MEDALJEGROSSISTER: Therese Johaug (sølv), Marit Bjørgen (gull) og Heidi Weng (bronse) under medaljeseremoniplassen i Cavalese, Italia i forbindelse med VM i Val di Fiemme i 2013. Norges resultater får store deler av æren for at langrenn utpekes til Norges suverene nasjonalidrett. Lise Åserud / NTB scanpix
MEDALJEGROSSISTER: Therese Johaug (sølv), Marit Bjørgen (gull) og Heidi Weng (bronse) under medaljeseremoniplassen i Cavalese, Italia i forbindelse med VM i Val di Fiemme i 2013. Norges resultater får store deler av æren for at langrenn utpekes til Norges suverene nasjonalidrett. Lise Åserud / NTB scanpix

–  Derfor er langrenn Norges suverene nasjonalidrett

Idrettshistoriker Tom A. Schanke mener de strålende resultatene har sørget for at langrenn er Norges mest populære idrett – og får støtte av utøverne.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Beitostølen/Bergen (TV 2 Sporten): Millioner av seere har i en årrekke benket seg foran TV-skjermen for å følge Norges langrennsstjerner i både verdenscupen, VM og OL.

I helgen starter verdenscupen med sprint, intervallstart og jaktstart i finske Kuusamo.

Nok en gang kommer sportsfansen i Norge til å følge hvert stavtak med den største interesse gjennom hele sesongen.

– Norges suverene nasjonalidrett
Idrettshistoriker og forfatter av «Norsk idrettsleksikon», Tom A. Schanke, utpeker langrenn til Norges suverene nasjonalidrett.

– I dag er det ingen tvil om at langrenn er Norges suverene nasjonalidrett, fastslår historikeren overfor TV 2 Sporten.

Før han ut utdyper:

– Riktignok var det en enorm skøyteinteresse frem til 1970-tallet, men mens «alle» har gått på ski har bare de færreste selv gått på skøyter. Derfor har folk en sterkere personlig tilknytning til langrenn, påpeker han.

– Resultatene har vært helt avgjørende
Idrettshistoriker minner om at de solide resultatene til norske de norske langrennsløperne i årenes løp har bidratt til den enorme interessen for sporten.

– Helt avgjørende for TV- og medieinteresse er at norske langrennsløpere hevder seg i verdenstoppen. Det har vi gjort siden VM 1991 og OL 1992 på herresiden, og på kvinnesiden fra VM 2001 og OL 2002. Før det gikk det litt i bølger. Hvis vi mot formodning skulle få noen sesonger der både norske menn og kvinner ikke hevder seg i verdenstoppen vil TV- og medieinteressen garantert avta. Vi er ikke så interessert i langrenn som idrett at vi vil sitte foran TVen å se på at utlendinger dominerer, forteller Tom A. Schanke.

Langrenn har imidlertid ikke alltid blitt beskrevet som Norges nasjonalidrett. Ved starten av 1900-tallet var det en annen vintersport som dominerte.

– Fra starten av var det kombinert som var den «eneste» skiidretten som virkelig telte. Fra 1879-1900 var det bare kombinert i Holmenkollen. Fra 1900-tallet kom 30 km og 50 km med, mens hopp ikke kom med før i 1933. For å understreke betydningen av kombinert ble det i tiden 1879-1954 bare delt ut kongepokaler i kombinert, opplyser Schanke.

Begynte med kongepokaler først i 1955
Det var først på midten av 1950-tallet at den norske sportsfansen fikk øynene opp for langrenn.

– Først i 1955 begynte man med kongepokaler i langrenn og hopp. Dessuten må man huske på at det som nevnt var en enorm skøyteinteresse frem til slutten av 1970-tallet. Jeg vil nok tro at langrenn og skøyter var noenlunde jevnstilt som nasjonalidretter frem til vi ikke lenger hevdet oss helt i verdenstoppen på skøyter fra 1980-tallet, sier idrettshistorikeren, og legger til:

– Vi hadde et blaff med Karlstad/Koss i OL 1992 og Koss i OL 1994, men det gjorde ikke at skøyteinteressen kunne måle seg med den langrennsinteressen som Ulvang/Dæhlie dro i gang i OL 1992, og som våre mannlige langrennsløpere har beholdt siden. Når det gjelder jentelangrenn slo de gjennom først med «Jentut’n» i OL i Grenoble 1968, og fikk en ny storhetstid på 1980-tallet med Berit Aunli & co. Men så var det labert før Bente Skari slo gjennom rundt 2000. Siden den gang har jentene anført av Marit Bjørgen vært like populære som gutta, understreker han.

– Født med ski på beina
Landslagsløperen Heidi Weng tror den massive langrennsinteressen i Norge først og fremst har med tradisjoner og den norske kulturarven å gjøre.

– Det sier jo at nordmenn er født med ski på beina, og det må jo være noe i det. Norge har alltid vært gode i vintersport, enten det er snakk om skiskyting, langrenn eller alpint. Og det har sørget for at interessen har holdt seg oppe, forteller Heidi Weng til TV 2 Sporten.

Landslagstrener Egil Kristiansen mener i likhet med Tom A. Schanke at Norges suverene resultater i langrennssporet skal ha æren for at idretten er så populær.

– Jeg tror først og fremst at det har med resultatene Norge har vist i langrenn de siste tiårene. I tillegg har vi profiler som folk liker rett og slett. På landslaget ha vi profiler som er gode og som har utstråling, og slike ting er selvsagt viktig for å holde oppe interessen, oppsummerer han.

– Petter Northug har jo klinket til ganske greit
Den oppfatningen deler landslagsutøveren Tomas Northug.

– Årsaken til den store interessen for langrenn er at vi har profilerte utøvere. Og der har jo broren min Petter bidratt de siste årene. Han har klinket til ganske greit, for å si det sånn. I tillegg har vi utøvere som Marit Bjørgen og Therese Johaug som i aller høyeste grad bidrar til at sporten blir interessant, sier Northug – og får full støtte av landslagstrener Trond Nystad, som kort og godt sier dette om hvorfor langrenn er blitt så populært:

– Det handler om profiler og det faktum at Norge gjør det bra, fastslår han.

Program verdenscup Kuusamo 2015:
Program for første verdenscuprunde med 3-dagers minitour i finske Kuusamo (Ruka), 27. til 29. november 2015:

Fredag 27. november
10:30: Sprint klassisk prolog, kvinner og menn
12:15: Sprint klassisk finale, kvinner og menn

Lørdag 28. november
10:15: Intervallstart 5 km fristil, kvinner
12:00: Intervallstart 10 km fristil, menn

Søndag 29. november
10:15: Jaktstart 10 km klassisk, kvinner
11:30: Jaktstart 15 km klassisk, menn