Brian Cookson, UCI-president, hilser på franske Thibaut Pinot under Tour de France i sommer. Cookson er skeptisk til mer WADA-kontroll over sykkelsportens antidopingprogram.  FOTO: JEAN-CHRISTOPHE BOTT /
Brian Cookson, UCI-president, hilser på franske Thibaut Pinot under Tour de France i sommer. Cookson er skeptisk til mer WADA-kontroll over sykkelsportens antidopingprogram.  FOTO: JEAN-CHRISTOPHE BOTT /

Sykkelsportens rette skepsis til WADA

Den tidligere dopingverstingen rynker på nesen over mer makt til WADA. Med rette, skriver Mads Kaggestad.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dopingskandalene i friidretten og i Russland tvinger idrettens øverste organer til å uttrykke vilje og handling for en renere fremtid.

Dessverre har idretten for lengst havnet på etterskudd og mister stadig troverdighet i uttalelsene om viktigheten av å beskytte de rene utøverne.

Siste i rekken av forslag er fra IOC president Thomas Bach. Nylig uttalte han at WADA (World Anti Doping Agency) bør overta test- og kontrollmyndighet for alle idretter.

Tanken er god fordi idretten trenger et mer uavhengighet, effektivt, harmonisert og (forhåpentligvis) åpent antidopingarbeid. Det er stadig mer åpenbart at idrettens store utfordring er at de skal gjøre alt på en gang. Når idretten skal kontrollere og samtidig promotere seg selv, fører det til den kjente «bukken og havresekken».

Interessekonflikten som oppstår pekes på som den viktigste årsak til det svake antidopingarbeidet og den utbredte korrupsjonen som er avslørt de siste årene.

Men ikke alle omfavner forslaget til Bach og skepsis uttrykkes fra uventet hold, nemlig presidenten i det internasjonale sykkelforbundet Brian Cookson.

Noen vil kanskje peke på det ironiske i at WADA ikke har tillit fra en idrett forbundet med sine mange triste avsløringer, og som i tillegg er hardt kritisert av nettopp IOC og WADA.

Cookson leder en idrett som har lidd for egne dopingproblemer, men som de siste årene har jobbet hardt for å bygge en bedre fremtid for rene utøvere. Sykkeldopingen er ikke utryddet og utfordringene er fremdeles til stede, men sporten får skryt fra ledende eksperter for jobben som er gjort og det er sannsynlig at sporten er renere enn noen gang. I forbindelse med friidrettsskandalene ble det uttalt at friidrett er 10-15 år bak sykkelsporten og det er fare for at dette også gjelder enkelte andre idretter på tross av WADA som et overstatlig tilsyns- og ekspertorgan.

Sykkelsporten stakk hodet i sanden og har betalt dyrt for en rotfestet ukultur. Skandalene som fulgte har tvunget frem nødvendige tiltak. Dagens antidopingregime koster sykkelsporten ca seks millioner euro, en prislapp som overgår arbeidet i flere andre store idretter. Forhåpentligvis har investeringen skapt tro på bedring og eierskap til et program forbundet med fremskritt og troverdighet.

Til CyclingTips.com sier Cookson at en forutsetning for at WADA skal ta over kontrollen er at arbeidet gjøres minst like bra som hva allerede gjøres i sykkel i dag. Cookson antyder en frykt for et mindre effektivt system med en tilsvarende prislapp.

Cookson har grunn til bekymring.

De siste ukers skandaler i friidrett og i Russland avslører at WADAs rolle som overstatlig styringsorgan har sviktet. WADA-akkrediterte laboratorier er avslørt som bidragsytere til svindelen, dopede utøvere slipper unna, tester fungerer ikke, og prøver er ikke engang analysert.

WADA var en gang en aktiv kritiker av sykkelsporten og sammen med IOC truet de med å utelukke sporten fra OL. At Cookson uttrykker manglende tillit til WADA slår derfor tilbake og inviterer WADA og IOC til å gå i seg selv.

At Thomas Bach snakker om nye reformer er bra og riktig, men hva gjøres med de rykende ferske skandalene han kan ta tak i nå?

Samme mann brukte ikke mange timene på å bekrefte at Russland snart ville være tilbake på friidrettsbanen på tross av sjokkerende avsløringer om systematisk korrupsjon, utpressing, inkonsekvent antidopingarbeid og beskyttelse av de dopede utøverne. Der utøvere dømmes i årevis for brudd på reglementet tar det altså langt mindre tid å komme tilbake for systemene bak de samme utøvernes regelbrudd.

Signalet er at Russland er en for stor og viktig, og at de får den nødvendige tillit og tilgivelse når de selv sier de har ordnet opp. Konsekvensene av en slik holdning er et varsel om at antidopingarbeidet også i fremtiden forblir inkonsekvent, og at noen aktører er så store at uansett hva de gjør så blir konsekvensene milde fra dem med avgjørende sanksjonsmulighet.

Det er all grunn til å være skeptisk til WADA og IOC sin vilje til å rydde opp, og Cookson har kanskje rett om han tror sykkelsporten gjør det best uten hjelp fra et organ fremdeles i modningsfasen.

Mads!