Derfor må Ødegaard og Selnæs inn på laget

Egil Drillo Olsen åpner for flere bytter på det norske laget.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi skaper seks-sju sjanser mot Ungarns 4. I tre av fire kamper vil det laget som skaper flest sjanser vinne kampen. Det betyr at vi hadde de berømte marginene mot oss.

Men det var ikke noe ran, og vi gjør ikke noen god kamp. Vi møter et Ungarn som var akkurat så dårlig som vi hadde håpet på. Etter en god åpning de første ti minuttene, sank tempoet både med og uten ball. Vi fortsatte å skaffe oss gjenvinninger, men i stedet for å utnytte de ved hjelp av gode initiativ og gjennombruddsforsøk, ble de fulgt av en eller flere støtte/ tversoverpasninger, og dermed var Ungarn i balanse igjen.

Mot etablert kom vi ofte til gode innleggsposisjoner, men for det første kom innleggene ofte for sent, gjerne etter en eller to støttepasninger, og i lufta innenfor egen 16-meter var Ungarn overlegne.

Dødballene var også en stor skuffelse. På 16 cornere og flere frisparkmuligheter, skaper vi knapt en målsjanse. Delvis på grunn av dårlig serve, men også mangel på bevegelse og trøkk foran mål. Her må noe gjøres før returkampen. Serven må slås med større kraft, og vi må ha større variasjon.

Hva nå?

Normalt skal tap hjemme bety at løpet er kjørt, men Ungarn er dårlig, og vi bør kunne løfte oss flere hakk. Flere av spillerne er ute av form. Følgende spillere bør vurderes byttet ut. Ørjan Nyland, Tom Høgli, Even Hovland, Stefan Johansen, Jo Inge Berget, Per Ciljan Skjelbred og Alexander Søderlund.

Jeg mener IKKE at vi skal bytte 7 spillere, men på bakgrunn av spilleranalysen etter kampen og det som skjer på treningene må Per-Mathias finne ut hvor mange og hvilke spillere.

Sannsynligvis starter Høgli, Berget og Søderlund på benken, ingen av dem imponerte og vi har gode erstattere. Men vi savner kreativitet i midtbaneleddet.

Ole Selnæs og Martin Ødegaard er de mest kreative vi har, og mot et svakt Ungarn har vi råd til å bruke dem. Vi må helst score to mål, og da spiller det faktisk ingen rolle om Ungarn scorer. Vi går til EM både med 2-0 og 2-1. Vi må våge.

Dessuten bør vi flytte fokuset på å styre kampen til et sterkere fokus på å vinne kampen. Det betyr større framdrift og færre støttepasninger. Dette bidrar igjen til større tempo (noe som passer Ungarn dårlig) og flere dueller i angrepssonen.

Vi hadde 616 pasninger på Ullevaal mot Ungarns 355. Det er ikke nødvendigvis noe galt med mange pasninger, men når de fleste går på tvers eller bakover så synker tempo, særlig når balltempo ikke er høyere enn det det var på Ullevaal.

Jeg registrerer at spillerne er fornøyd med at de hadde ballen mest og at de skapte så mye. Faktum er at seks-sju sjanser på hjemmebane mot en dårlig motstander ikke er noe å skryte av. Men jeg er enig med spillerne at vi er et bedre lag enn Ungarn. Det betyr at sjansen for å gå til EM bør være fifty-fifty, selv om vi spiller på bortebane og ligger under 1-0. Med mer kreativitet og større framdrift økes sjansene ytterligere.
Drillo