SKAP TRYGGHET: Fortell barna hva som har skjedd, men legg vekt på de delene av nyhetsbildet som skaper trygghet. Bildet viser ett av kortene ved den franske ambassaden i Roma. På kortet står det franske slagordet "frihet, likhet, brorskap", etterfulgt av beskjeden "vi er her for å forsvare dem". FOTO: AFP PHOTO / TIZIANA FABI
SKAP TRYGGHET: Fortell barna hva som har skjedd, men legg vekt på de delene av nyhetsbildet som skaper trygghet. Bildet viser ett av kortene ved den franske ambassaden i Roma. På kortet står det franske slagordet "frihet, likhet, brorskap", etterfulgt av beskjeden "vi er her for å forsvare dem". FOTO: AFP PHOTO / TIZIANA FABI

Slik snakker du med barna om terroren

Barna snapper også opp nyheten om terrordrapene i Paris. Fortell dem sannheten, men spar på detaljene når du skal forklare hva som er skjedd. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når nyhetsbildet flommer over av bilder og beskrivelser av hva som har skjedd, er det høyst sannsynlig at også de minste i familien får det med seg. 

Kristin Oudmeyer fra Unicef oppfordrer til å fortelle om terrorangrepet, men på barnas premisser. 

Ikke lat som det ikke har skjedd

– Det finnes ikke et fasitsvar. Man må føle seg frem ut fra hvordan man kjenner sitt barn og hvor modne de er.  Det aller viktigste er ikke å late som dette ikke har skjedd, og prøve å avlede. Barn får med seg mye mer enn vi tror, sier hun til TV 2.

– De får med seg et bilde på en iPad eller en telefon og tolker dette inn i sin egen verden. Da må vi hjelpe dem å tolke, sier Oudmeyer.

Legg vekt på trygghetsfaktorene

Selv om ditt barn tilsynelatende ikke har fått med seg nyheten om angrepet, kan det være lurt å spørre.

– Barn er mer kompetente enn vi tror. De får med seg mer enn vi kan kontrollere. Det er viktig å spørre og ikke gå i detalj om hvordan de har blitt drept eller om det var mye blod, sier hun.

– De trenger å vite at noen har gått til angrep, at mange er døde, at politiet jobber for å hjelpe dem som er skadet og har mistet noen. I Norge er vi trygge, og også her jobber myndighetene hele tiden for at vi skal være trygge, sier hun.

Barna trenger å føle seg trygge. Derfor oppfordrer Unicef og aksjonen "Du kan være den ene" å legge vekt på at Norge har et system for å unngå terrorangrep. 

– Unngå å si at noe slikt også kan skje i Norge, sier Oudmeyer, som mener det er viktig å bringe det på bane selv om barnet ikke har oppfattet nyheten.

– Det blir lettere for barna å forholde seg til inntrykkene om de er noe forberedt og når de vet at vi foreldre vet om det, og at de kan snakke med oss om det er noe som gjør dem redde eller som de lurer på. Trekk de store linjene uten å gå i for mange detaljer, sier hun.

Slå av nyhetene

Barn trenger ikke den enorme flommen av informasjon som oppstår ved store nyhetshendelser.

– Det beste for små barn er at TV-en ikke står på når de er i nærheten. Da er det lett for at voksne blir oppslukt av dette, og blir sittende og kommentere. Vi må trosse vårt eget behov for informasjon. Barn trenger ikke denne informasjonsflommen, sier Oudmeyer.

– Hvordan vil du fortelle om terroren i Paris til en niåring?

– At det har skjedd et terrorangrep i Paris. Du kan trygt bruke ordet terror, de fleste har et begrep om hva terror handler om, men spør og forklar for sikkerhets skyld. Fortell at det er mange mennesker som er døde, og at ikke hele bakgrunnen for det som har skjedd er kjent ennå. Si at det er grunn til å tro at gjerningsmennene er døde, sier Kristin Oudmeyer.

– Legg vekt på den positive mobiliseringen i Paris: folk tar vare på hverandre, og noe positivt skjer i kjølvannet av det negative. Det liker barn å vite, og det gjør dem tryggere. Men de trenger for eksempel ikke å vite at de kastet eksplosiver på mennesker inne på Bataclan, sier hun.

Barn kan reagere kraftig på dramatiske hendelser som rapporteres i nyhetene. Mareritt, søvnproblemer, hodepine, skolevegring, konsentrasjonsvansker, irritabel atferd og engstelse er vanlige reaksjoner.