REFLEKS: Merete Nordhus samler inn både reflekser og masse vinterklær i håp om å redde liv over grensen fra Russland til Finnmark. FOTO: CATHRINE EIDE / TV 2
REFLEKS: Merete Nordhus samler inn både reflekser og masse vinterklær i håp om å redde liv over grensen fra Russland til Finnmark. FOTO: CATHRINE EIDE / TV 2

– Frykter asylsøkere kommer til å fryse i hjel på vei til Norge

KIRKENES (TV 2): Merete Nordhus (43) reiser ukentlig over til Russland for å gi de kommende asylsøkerne varme klær og reflekser før sin siste etappe. Men hun frykter at det ikke er nok.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hun jobber til daglig som sykepleier og er født med et stort behov for å vise omsorg.

– Jeg har mange «hjelpe-gen» i kroppen, sier 43 år gamle Merete Nordhus.

Derfor meldte hun seg raskt inn i den lokale Facebook-gruppen «Refugees welcome to Finnmark» da asylsøkerne begynte å komme i høst. 

43-åringen fra Kirkenes har tatt på seg oppgaven å samle inn klær, mat og utstyr som hun gir til asylsøkerne før de kommer rullende over grensen til Norge. 

INNSAMLING: Massevis av tykke klær har Merete Nordhus vært med å samle inn. FOTO: PRIVAT
INNSAMLING: Massevis av tykke klær har Merete Nordhus vært med å samle inn. FOTO: PRIVAT

Drar til Russland hver uke

De siste månedene har hun nesten daglig fått besøk på husdøren av giverlystne innbyggere som vil bidra med varme klær. I tillegg jobber hun for å skaffe så mange reflekser som mulig.

Med ukentlige lass kjører hun over grensen til den Russiske byen Nikel. Det er nest siste stopp for migrantene som skal søke asyl i Norge. Mens noen tar buss, så sykler de fleste over tre mil for å nå den norske grensestasjonen på Storskog.

– Denne strekningen er livsfarlig! Det er med livet som innsats at de sykler over. Det er dårlige veier, masse snø og is, det er bekmørkt og bitende kaldt. De fleste har ikke vinterklær og noen kommer til og med syklende i shorts og sandaler. Det kan jo fort bli minus 30 grader snart, forteller Nordhus som frykter en tragedie. 

SYKLENDE: På gamle barnesykler uten gode bremser, sykler flokkvis av asylsøkere fra Russland mot Norge. FOTO: PRIVAT
SYKLENDE: På gamle barnesykler uten gode bremser, sykler flokkvis av asylsøkere fra Russland mot Norge. FOTO: PRIVAT

Kan lett bli påkjørt

Og de tilreisende er ikke bare iskalde, de er også svært dårlig beskyttet i trafikken. På veien over grensen kjøres det fort og det blir mørkt allerede i 14-tiden. 

– Jeg har selv opplevd å nesten kjøre på noen fordi man ikke ser dem før man er helt nær. Det er kjempefarlig, forteller Nordhus. 

Derfor prøver hun å gjøre alt hun kan for at asylsøkerne skal få en trygg reise over grensen fra Russland til Finnmark, men hun frykter at arbeidet hennes ikke holder. 

– Jeg er veldig redd for at vi snart vil oppleve at noen fryser i hjel. Det er stor fare for det, for de vet ikke hvilket klima de kommer til her eller hva de begir seg ut på med sykkel. Jeg tror det bare er snakk om tid før de første asylsøkerne dør av kulde eller blir påkjørt, sier hun. 

– Vi kan hjelpe mange, men ikke alle. 

SOVER PÅ GULVET: På et stappfult hotell i Nikel i Russland sover de som ikke har råd til et rom på gulvet i gangene. FOTO: PRIVAT
SOVER PÅ GULVET: På et stappfult hotell i Nikel i Russland sover de som ikke har råd til et rom på gulvet i gangene. FOTO: PRIVAT

– Måtte hjelpe en baby

Det er mange møter som har gjort sterkt inntrykk på 43-åringen den siste tiden, men noen historier rører dypere enn andre.

– Det er ikke lenge siden vi måtte kle på en fire måneder gammel baby. Moren hadde seks barn med seg og de hadde lite klær, var sultne og tom for penger. Slike opplevelser kjenner man godt i hjertet, sier hun. 

Nordhus føler at det er hennes plikt å hjelpe. Uansett hvem de er, hvorfor de kommer eller hvor de kommer fra. 

– Jeg dømmer ingen og hjelper alle som kommer. Det er ikke min jobb å bestemme hvem som har rett til å bli her eller hvor mange vi kan ta inn i landet. Derfor blir jeg veldig provosert av dem som konsekvent kaller asylsøkerne for lykkejegere og kritiserer hjelpearbeidet vårt. 

Blir hetset

Tobarnsmor opplever støtt og stadig å bli hetset på internett for innsatsen hun gjør. 

– I begynnelsen så prøvde jeg å diskutere, men nå har jeg gitt opp å argumentere imot nettrollene som velger å ikke forstå. Det er ikke noe vits og jeg bryr meg ikke så mye lenge, sier hun og legger til: 

– Men når sønnen min kommer hjem fra skolen og forteller at noen har snakket stygt om meg og arbeidet mitt til ham, da får jeg fryktelig vondt. 

FÅ KLÆR: Her deler Merete Nordhus ut varme klær til dem som skal sykle over til Norge. FOTO: PRIVAT
FÅ KLÆR: Her deler Merete Nordhus ut varme klær til dem som skal sykle over til Norge. FOTO: PRIVAT

Hyller innbyggernes innsats

Men hetsen stopper henne ikke. Nordhus forteller om et splittet fylke hvor mange er kritiske til asylstrømmen, mens andre er positive og hjelpsomme. Hun velger å fokusere på sistnevnte. 

– Kirkenes har virkelig stått på for å takle den spesielle situasjonen vi har vært i de siste månedene. Det har vært en unntakssituasjon her, men takket være all innsatsen, så har vi ikke hatt noen uheldige hendelser. 

43-åringen har som mange andre i Finnmark et grenseboerbevis som gjør at hun kan kjøre fritt over grensen til Russland. Beviset, som er innprintet i passet hennes, er et bevis på det gode samarbeidet med russerne i nord. 

– Det hadde vært veldig synd hvis grensen må stenges. Da forsvinner mange års arbeid for et harmonisk forhold som vi har i dag. Jeg håper ikke innstramningene vil føre til så drastiske grep. Da får jeg ikke gjort det viktige arbeidet mitt.