Landslagsspiss om ukjent fortid: – Medspillerne mine var kjøpt og betalt 

Alexander Søderlund (28) om kampfiksing, hærverk og innbrudd i Europas fotballbakgårder.  

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

28 år gammel kan Alexander Søderlund bli hele Norges fotballhelt. Rosenborg-spissen kan bli mannen som skyter mesterskapssultne landsmenn til EM – for første gang siden 2000.

Hadde du spilt det utfallet på oddsen for noen år tilbake – hadde du vært multimillionær om noen dager.

I alle fall hvis Søderlund selv var oddssetter.

Dette er historien om eventyrgutten som ble Norges beste spiss.

Backpacker

Som 2.divisjonsspiller i Vard fikk den da 19 år gamle vestlendingen en unik sjanse. Etter et prøvespill noen år tidligere, signerte Søderlund for Treviso på nivå tre i Italia i 2008:

- Spennende, tenkte jeg. Jeg var litt utålmodig og bestemte meg for å dra, forteller landslagsspissen i et eksklusivt intervju med TV 2.

På overgangsvinduets siste dag, ble han likevel lånt ut. Plutselig skulle 19-åringen til Belgia. Møtet med kynismen i europeisk «bakgårdsfotball» kom fort – «Søder» var på vei til Ur Namur:

- Jeg husker jeg syntes det var litt kjipt, men sånn var det bare. Man opplevde jo en annen kultur enn den man kom fra. Man sto stort sett alene og kjempet for seg selv. Det lærte jeg mye av.

Kampfiksing

I 2013 ble det rullet opp en stor kampfiksingssak i Belgia. I Namur skulle det vise seg at Søderlund hadde deltatt i kamper som var fikset.

- Jeg har jo skjønt i ettertid at kamper jeg har spilt har vært fikset. Men der og da ante jeg ingenting – og jeg fikk heller aldri spørsmål om det. Det viste jo seg at noen av lagkameratene mine var kjøpt av et bettingfolk. De fikk rett og slett penger for å spille elendig, sier Søderlund.

- Merket du noe rart i forbindelse med kampene?

- Nei, jeg gjorde jo ikke det da, men jeg husker jo at jeg syntes nivået på treningene var veldig høyt. Så innimellom ble jeg jo overrasket over hvor dårlig det ble prestert i kamp. Man følte seg litt alene utpå der, husker spissen.

Lovløse tilstander

I to perioder var Tippeligaens toppscorer i italiensk fotball. I klubbene Treviso og Calcio Lecco fikk han merke den azurblå fotballgalskapen – på godt og vondt.

- Det var helt sykt til tider. Hvis vi tapte eller gjorde det dårlig, kunne det være innbrudd i garderoben. Folk stjal faktisk tingene til noen spillere. Også her ble jeg spart. Muligens fordi jeg var norsk og jeg alltid løp og kriget hardt.

Hærverk og sinne fra den italienske fansen ble nærmest hverdagskost for den unge Haugesund-spissen – som sto midt i sirkuset på nivå tre:

- Jeg husker etter et tap. Da vi kom ut av stadion var bilene til noen av spillerne skjært opp. Noen ganger gjemte vi oss på hoteller for å ikke få bråk. Men jeg hadde faktisk et godt til flere. Noen sender meg faktisk meldinger den dag i dag.

Avslutter i Haugesund

- Jeg har reist mye, opplevd mye og lært mye. Spesielt når det kommer til å stå opp for seg selv. I Norge har vi gode lagkamerater og kompiser rundt deg i klubben. Ute i Europa er det tøffere. Selv om det ikke var på toppnivå, ble jeg også en bedre fotballspiller.

- Hvor går turen videre?

- Jeg vet ikke og føler heller ikke behov for det. Kommer det en utenlandsk klubb og betaler mye, blir det sikkert vanskelig å ikke selge. Og for min egen del sikkert vanskelig å si nei hvis det sportslige tilbudet er veldig bra. Men jeg stortrives i Rosenborg og har to år igjen. Plutselig forlenger jeg jo også – hvis klubben vil ha meg, sier Søderlund med sitt sedvanlige smil og legger til:

- Det eneste jeg vet er at jeg skal avslutte karrieren i Haugesund.