ENORME MENGDER MANETER: Ingen kan huske å ha observert så store mengder ribbemaneter før. Oppå de røde ribbemanetene ligger en vanlig brennmanet. FOTO: ROGER B. LARSEN / NFH-UIT
ENORME MENGDER MANETER: Ingen kan huske å ha observert så store mengder ribbemaneter før. Oppå de røde ribbemanetene ligger en vanlig brennmanet. FOTO: ROGER B. LARSEN / NFH-UIT

Har funnet forklaringen på mystisk rødt slim i havet i Troms

Forskere har funnet et flere meter tykt lag av et klebrig, rødt slimaktig stoff i fjorder i Nord-Troms.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den røde gugga har forundret og forarget fiskere i området den siste tiden. Det røde slimet har dekket fiskeredskaper og tauverk.

Nå mener forskere ved Havforskningsinstituttet å ha funnet ut hva slimet er. Etter all sannsynlighet dreier det seg om enorme mengder ribbemaneter.

FANGSTEN: Forskerne trålet etter fisk og reker, men fikk bare maneter i trålposen. FOTO: ROGER B. LARSEN / NHF-UIT
FANGSTEN: Forskerne trålet etter fisk og reker, men fikk bare maneter i trålposen. FOTO: ROGER B. LARSEN / NHF-UIT
MANET-LAG: Ekkogram fra Ytre Lyngen mandag kveld. Det røde feltet indikerer svært tett biologisk masse de siste 15-20 metrene ned mot havbunnen. FOTO: ROGER B. LARSEN / NFH-UIT
MANET-LAG: Ekkogram fra Ytre Lyngen mandag kveld. Det røde feltet indikerer svært tett biologisk masse de siste 15-20 metrene ned mot havbunnen. FOTO: ROGER B. LARSEN / NFH-UIT
«KLINKEKULER»: Forskerne er ikke sikre på hva slags manettype dette er. De ligner på klinkekuler med en diameter på 20 millimeter og opptrer i store mengder. FOTO: ROGER B. LARSEN / NFH-UIT
«KLINKEKULER»: Forskerne er ikke sikre på hva slags manettype dette er. De ligner på klinkekuler med en diameter på 20 millimeter og opptrer i store mengder. FOTO: ROGER B. LARSEN / NFH-UIT

– Ut fra bilder og farge på slimet kan vi med stor sannsynlighet fastslå at dette er ribbemaneter, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsintituttet til TV 2.

Agurkmanet

– Ribbemaneten vi ser her, er rosa i fargen og kalles antakelig Beröe på latin. Det norske navnet vil være agurkmanet. Den ser ut som en poseformet manet og lever utelukkende av å spise andre ribbemaneter, forklarer Falkenhaug.

Ribbemaneter er en egen gruppe maneter som ikke er i slekt med brennmaneter og glassmaneter. Ribbemaneter har ikke nesleceller og brenner ikke.

Sjeldent stor oppblomstring

Arten hører naturlig hjemme i norsk farvann, og det er typisk for maneter at de blomstrer opp og forekommer i stort antall av og til.

– Men fiskere sier at de aldri har sett noe lignende før, så det skjer langt fra hvert år, sier Falkenhaug.

Årsaken er at manetene har hatt spesielt gode vekstvilkår. Om det skyldes tilgang til mat, temperatur eller havstrømmer, er vanskelig å si noe om.

Millioner av kubikkmeter med maneter

Førsteamanuensis Roger B. Larsen ved Norges fiskerihøgskole har vært på tokt og tatt bilder av manetene. Han sier at mengdene maneter de observerer i år er unikt.

– Manet-beltet har en tykkelse på inntil 200 meter, og ligger som et sammenhengende belte over hele ytre del av Lyngenfjorden og deler av ytre Kvænangen. Vi snakker millioner av kubikkmeter og det synes som om manetene samles på de dypeste feltene, hvor det trolig er mindre strøm enn i andre områder, forklarer Larsen i en epost til TV 2.

I tillegg til agurkmanet har de observert kobbespy og en manetart Larsen aldri tidligere har observert i dette økosystemet. Dette dreier seg om maneter som ser ut som glassaktige egg eller klinkekuler med firedelt, gulaktig kjerne.

Klarte ikke å fange fisk

De siste 15-20 metrene over havbunnen og nedover er tettheten av det slimaktige stoffet så stor at det oppfattes av ekkolodd som om det er tette fiskestimer. Når forskerne prøvde å få opp fisk og reker med trål, fikk de bare opp store mengder maneter.

– Trålen var i tillegg dekket av rødt og tykt slim, forteller Larsen.