FORNØYD: Louis van Gaal har gjort Manchester United til en tittelkandidat igjen. FOTO: PETER BYRNE /
FORNØYD: Louis van Gaal har gjort Manchester United til en tittelkandidat igjen. FOTO: PETER BYRNE /

Man kan mene hva man vil om Louis van Gaal, men sakte, men sikkert styrer han klubben tilbake dit supporterne ønsker at den skal være

Her kommer et tilbakeblikk på helgens Premier League-runde.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ukens Mourinho: Selvsagt blir det ingen ordentlig start på uken uten en oppdatering på Chelsea-trenerens velbefinnende. Fra et hotellrom i Stoke så altså Jose Mourinho sine elever tape 0-1 for Stoke lørdag kveld.

Dette tapet til tross, det meste tyder på at den karismatiske portugiseren blir å finne tilbake på trenerbenken når Norwich besøker Stamford Bridge etter landslagspausen.

Ikke bare fikk de blå fra Vest-London et løft i Champions League forrige uke, men selv om tapet på Britannia Stadium forverret den allerede desperate ligasituasjonen, så var det flere lysglimt å spore for Chelsea. Gjennom hurtig pasningsspill, mer dynamiske bevegelser på flankene og den offensive midtbanen tilbake mot noe som lignet samkjørt, ble Stoke satt under press i lengre perioder.

Noe av intensiteten og den tøffe mentaliteten som kjennetegner Mourinhos Chelsea (og som har vært fraværende de siste månedene) var tilbake. Individuelt sto også enkeltspillere som Eden Hazard og Ramires frem i langt større grad enn tidligere – i tillegg til den alltid presterende Willian.

Defensivt er det fortsatt grunn til bekymring hos de blåkledde. Vrakingen av Gary Cahill har ikke utgjort noen positiv effekt og backene mangler fortsatt duellstyrken i en-mot-en-situasjoner (nyankomne Baba Rahman trenger forståelig nok mer tid mens Cesar Azpilicueta har langt frem til maksimalprestasjonspunktet). Men i kontrast til de siste kampene: mot Stoke var Chelsea tilbake som det dominerende kollektivet vi kjenner dem.

Og i motsetning til ved flere anledninger tidligere i høst: denne gang var dommeren faktisk utslagsgivende for at laget ikke fikk med seg poeng. For når Loïc Rémy ikke får straffespark sent i andre omgang, får heller neppe Mourinho sterkere tillit til dommerstanden i Premier League. Nok en mørk helg for Chelsea, men kan godt være den kalde lørdagskvelden i Stoke vil bli stående et vendepunkt for den pressede treneren.

Boring, boring Man Utd: I de siste ukene har man registrert en slags ulmende understrøm av utilfredshet blant Manchester United-supportere over at det som serveres av favorittlaget oppfattes som dørgende kjedelig fotball. Etter 2-0-seieren mot West Bromwich Albion er det fremdeles lyd på klagefrekvensen.

Mens man på én side kan forstå at man i Sir Alex Ferguson-tiden ble skjemt bort med pustkaprende angrepsspill (og uten å ville gå inn i diskusjonen om hvordan en av verdens mest populære fotballklubber bør spille), er det for min del vanskelig å forstå hvorfor dette ubehaget over klubbens spillestil absolutt må på agendaen akkurat nå. Man kan mene hva man vil om Louis van Gaal, men sakte men sikkert styrer han klubben tilbake dit supporterne ønsker at den skal være.

Forrige sesong førte han Manchester United tilbake til Champions League – denne sesongen har klubben fortsatt los i tittelkampen og sitter relativt komfortabelt til med tanke på spill i Europa også på nyåret.

Den største bragden til van Gaal er imidlertid den defensive forvandlingen av laget: i de fem siste kampene har Manchester United gått av banen uten baklengsmål og åtte innslupne på tretten ligakamper tilsier den mest gniene forsvarskontoen i Premier League. Når man ser dette i lys av usikkerheten som har preget lagets bakre rekker de siste sesongene, er det vanskelig å ikke la seg imponere av disiplinen og de organisatoriske evnene nederlenderen har brakt med seg til Carrington.

Kanskje Manchester United anno 2015 – ofte med to holdende sentrale midtbanespillere selv på hjemmebane og lite rom for offensiv kreativitet – ikke er et vakkert skue, men suksess på fotballbanen er i stor grad basert på et stabilt defensivt fundament. Samtidig kniper van Gaals mannskap til seg poeng, uke etter uke. Old Trafford er igjen i ferd med å bli et fort og United er plutselig på vei mot å bli et fryktet kollektiv.

Louis van Gaal har rett: dette er ikke tidspunktet til å snakke om estetikk eller underholdning, dette er tiden til å snakke om suksess. Hovedprioriteten til nederlenderen er å vinne trofeer under hans tid på Old Trafford og for øyeblikket fører hans eneste realistiske vei til tabelltopp gjennom knallhard disiplin og stram defensiv struktur. Et arbeid klubben vil nyte godt av i fremtiden. Også i en fremtid der manageren kanskje heter Ryan Giggs, ikke Louis van Gaal.

To tittelkandidater i NLD: På spaserturen hjem fra Nord-London-derbyet i går ettermiddag var det tre tanker som ble notert ned:

  1. Spurs er en tittelkandidat. Etter mye halvhjertet snakk om deres outsiderpotensial i kampen om Premier League-tittelen, er det på ta tide å ta klubben på alvor. Pochettinos mannskap har mentaliteten og kvaliteten til å være med helt i toppen. I går var bortelaget uheldige som ikke kapret tre poeng. Og selv om de liljehvite vant på Emirates under Harry Redknapp, var det noe imponerende dominant og kontrollert over gårsdagens prestasjon.
  2. Arsenal er ingen «pushover». Mange ville trodd at Wengers menn ville rakne etter baklengsmål og den svake første omgangen. Særlig etter at Santi Carzola måtte forlate banen til fordel for Mathieu Flamini i pausen, virket oppgaven vrien. Men det var noe «uarsenalsk» over måten de kvernet seg tilbake i kampen. Etter ydmykelsen i München i uken, markerte uavgjortresultatet som ble protokollført gjennom Kieran Gibbs' 1-1-mål en viktig moralsk oppreisning.
  3. «Puslespilleren» Erik Lamela er historie. Siden han ankom med gyllent vitnemål for to år siden, for en knapp tredjedel av Gareth Bale-inntektene, var argentineren lenge mest bemerket for fine frisyrer og ett (1) fint mål (rabonaen fra 18 meter). Men gjennom prestasjonen i går eksemplifiserte 23-åringen forvandlingen han har gjennomgått: ikke bare har han endelig funnet plass blant de mest produktive (offensivt, altså målt i pasninger som ender i avslutning på mål) spillerne i Premier League, men i går registrerte han også en tidligere ukjent og usett, bemerkelsesverdig defensiv arbeidskapasitet. Om innsatsen bakover på banen ikke lot seg så lett fange opp på TV, forteller det gule korte for «taklingen» av Francis Coquelin pluss byttet som kom som resultat av flate lunger det meste om den nye Erik Lamela – og det nye Spurs.