Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kjære guttene mine. Når dere snart våkner kommer dere til å gi meg en gave i anledning farsdagen. Men enn så mye jeg kommer til å sette pris på den, har jeg bestemt meg for at vi fra nå av skal prøve å endre retningen farsdagsgaver går i.

Det er nemlig så merkelig å kalle dagen i dag for farsdag. Innholdet av en farsdag handler slett ikke om i dag, men om alle de andre dagene i et liv. De dagene barna ikke styrer, men fedrene.

Derfor synes jeg farsdagsgave heller skal være noe fedre gir sine barn. Om farsdag skal ha en funksjon, så bør det være som thanksgiving: En anledning til å takke for hverdagene.

Så gaven fra meg skal ikke være en ting, men et takk.

Det siste halvannet året har jeg endret livene deres mer enn jeg til sammen hadde gjort til da. Jeg flyttet fra moren deres; jeg tok dere med ut av et stort hus og inn i en liten sokkelleilighet; jeg tok oss fra fire til tre. Nå tar vi til overmål sammen sakte stegene videre fra tre til mange.

Som om ikke det var nok, innså jeg samtidig at samfunnet er stappfullt av verdier som gjør fedre til fremmede i egne hjem. Det gjelder særlig arbeidslivet, spesielt om man ønsker å gjøre karriere. Såkalte karrier innebærer reising og prioriteringer på alle andre områder i livet enn hjemmet.

Paradokset er at man gjør karriere for å sikre hjemmet best mulig. Men karrieren fjerner tid til å være i det, og sørger elegant for at de gangene man er der, så er ikke tankene der. Skal man holde ut med noe sånt over tid, må man forlate seg selv. Det ville ikke jeg. I stedet forlot jeg en fantastisk arbeidsplass, sånn at jeg alene var den som kunne velge og prioritere.

Jeg valgte dere.

Selv om vi nå bare har halve tiden sammen, er det først nå jeg er helt tilstede. Men veien dit har ikke vært omkostningsfri, spesielt ikke for dere.

Ingen av dere har noen gang bedt om å få den beste versjonen av meg. Dere har tvert om vært lojale til den pappaen jeg til enhver tid har vært. For dere er det barn pleier å være: Modige reisende i små liv fylt av endringer dere ikke kan legge ned veto mot.

Da må det være forunderlig for dere at selv ikke alle disse endringene har gitt dere en perfekt far. Fremdeles er det slik at selv om jeg nå er fullt tilstede, kan jeg likevel være fraværende; selv når dere forteller de mest spennende ting, kan det innimellom føles som en setning for mye; og selv om jeg er grenseløst glad i dere, er ikke livet vårt sammen grenseløst.

Men dette er det jeg er. Dette er det jeg er blitt. Dette er det jeg får til. At dere synes dette holder, er det jeg takker for.

Så god farsdag, gutter. Det har dere fortjent.

Innlegget ble først publisert på Facebook 8. november 2015.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK

Ikke gå glipp av disse sakene: