Charlotte Vestli reiste fra et helt vanlig norsk liv til båtflyktningene på Lesvos. Nå har hun vært på den greske øyen i sju uker, og har ingen planer om å dra hjem med det første.  FOTO: PRIVAT / PRIVAT
Charlotte Vestli reiste fra et helt vanlig norsk liv til båtflyktningene på Lesvos. Nå har hun vært på den greske øyen i sju uker, og har ingen planer om å dra hjem med det første. FOTO: PRIVAT / PRIVAT

I juni gikk Charlotte modell i Oslo. De siste sju ukene har hun vært midt oppi flyktningekaoset på Lesvos

– Før var jeg opptatt av å se på Netflix, ta en øl med venner og vente på lønningsdag. Jeg kan nesten ikke skjønne at dette var viktig for meg tidligere, sier Charlotte Vestli (25). 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Charlotte Vestli har sett forholdene bli verre og verre på den greske øyen Lesvos. I høst- og vintervær blir den relativt korte turen fra Tyrkia ekstremt risikofylt. 

– Første uken jeg var her så jeg ikke et eneste lik. Nå går det knapt en time uten at vi hører om en ulykke eller et dødsfall, sier Charlotte. 

Charlotte sier hun har forandret seg mye på de sju ukene hun har vært på Lesbos. FOTO: Privat
Charlotte sier hun har forandret seg mye på de sju ukene hun har vært på Lesbos. FOTO: Privat

Sist uke var det kaldt og vindfullt i Egeerhavet. Likevel fortsatte strømmen av båter overfylt med flyktninger. 

– Forrige uke var det helt grusomt å jobbe her. I hver eneste båt lå nedkjølte personer. På fredagen lå det sju lik på stranden her, forteller hun.

– Den vanlige hverdagen ble borte

Fram til september jobbet Charlotte som sikkerhetsbetjent på rådhuset i Oslo. Planen var å spare opp penger til å reise jorden rundt.

– Så kom jeg over Dråpen i havet. Jeg leste alt jeg kom over, og den vanlige hverdagen ble borte. Alle tankene mine gikk til det som skjedde her, forteller hun på telefon fra den greske øyen. 

13. september ankom 25-åringen Lesvos. 

De siste sju ukene har hun vært ansvarlig for koordinering av de norske frivillige som har organisert seg gjennom Dråpen i havet. De blir stadig bedre organisert, men preges av stor utskiftning av frivillige som gjerne kommer en uke om gangen. 

Charlotte forteller at campene er bedre organisert nå enn i starten, men at sanitærforholdene fortsatt er veldig dårlige. 

– Det er nesten er mirakel at det ikke har brutt ut noen epidemi her, sier hun. 

– Når skal du tilbake til Norge?

– Jeg vet ikke. Jeg hadde tenkt å reise hjem to uker i desember, men for hver deg det nærmer seg desember, så synes jeg det blir vanskeligere og vanskeligere, sier hun.

Sterke inntrykk

Arbeidsdagene er fra 07.30 om morgenen og gjerne til midnatt. Inntrykkene er mange og sterke.

NORSKE FRIVILLIGE: Sofie Østergaard (t.v) og Charlotte Vestli fra Dråpen i havet FOTO: EIVIND ILEBEKK JOHANSEN / TV 2
NORSKE FRIVILLIGE: Sofie Østergaard (t.v) og Charlotte Vestli fra Dråpen i havet FOTO: EIVIND ILEBEKK JOHANSEN / TV 2

– Er du bekymret for hvordan dette vil prege deg?

– Jeg føler meg greit forberedt, men alle sier jeg kommer til å få en reaksjon når jeg kommer hjem. Men jeg prøver så godt jeg kan å forberede meg, sier Charlotte. 

Hjemme i Norge sitter en mamma og en pappa som veksler mellom å være stolt og bekymret for datteren. 

– Moren min er veldig, veldig stolt. Men hun gråter stort sett litt hver gang vi prates. Faren min skulle helst hatt meg hjem igjen for sju uker siden, forteller 25-åringen.

Charlotte ser hvor stor forskjell innsatsen hun og de andre frivillige fra Dråpen i havet gjør. Nå er de 25 stykker, i alderen 22 til rundt 60 år, i full aksjon. 

– Jeg har fått veldig stor tro på enkeltmennesket under oppholdet mitt her. For min egen del har jeg blitt veldig godt kjent med meg selv, forteller hun.