«De hauser hverandre opp, og til slutt kan det ende med at noen utøver vold»
Flyktningestrømmen til Norge gjør at politiet prioriterer etterforskning av hatkriminalitet over hele landet.
Politidirektoratet varsler nå en ny satsing på etterforskning av hatkriminalitet i alle landets politidistrikter. Den store flyktningestrømmen gjør at det er nødvendig å øke kompetanse på hatkrim i hele landet, mener POD.
– Politidirektoratet ønsker å ha økt fokus på hatkriminalitet, spesielt i lys av den immigrasjonsituasjonen vi nå står ovenfor. Vi vil derfor ta initiativ til å heve kompetansen i politidistriktene, sier seksjonsleder i Politidirektoratet, Astrid Borge til TV 2.
Svært variert
En oversikt TV 2 har innhentet viser at 21 politidistrikt hadde registrert mindre enn 10 tilfeller hver av hatkriminalitet i fjor. Seks av disse hadde bare ett registrert tilfelle hver, til tross for at Riksadvokaten i 15 år har gitt beskjed om at hatkrim skal prioriteres. Den nye hatkrimgruppa i Oslo satt rekord i 2014 med 68 saker.
– Det er store mørketall og det må gjøres en grundig jobb for å kunne avdekke dette, sier leder for hatkrimgruppen ved Manglerud politistasjon, Monica Lillebakken til TV 2. Hun er ikke overrasket over de lave tallene.
Hatkrimgruppen etterforsker blant annet flere saker med trusler på sosiale medier og mener det blant annet er viktig å få stoppet hatefulle ytringer.
– Det er mange som skriver mye stygt, de hauser hverandre opp og til slutt kan det ende med at noen utøver vold, frykter Lillebakken.
Hatkrim
Straffeparagrafen som brukes ved hatkriminalitet omhandler straffbare handlinger som er begrunnet i etnisitet, religion, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne.
– Hatefulle ytringer er skadelige, det er ytringer som går på å enten true eller nedverdige hele grupper. Det er ikke noe vi kan være bekjent av i et demokratisk samfunn, sier Lillebakken til TV 2.
