Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I januar i fjor traff et av luftambulansens helikoptre en strømledning på Sollihøgda. To personer mistet livet og en ble alvorlig skadet.

Snart to år etter den fatale ulykken finnes fremdeles ingen nasjonal register over farlige hindre rundt om i Norge. Det skaper livsfarlige situasjoner hver dag for de som skal redde deg og meg. 

To kolleger omkom

– Det var et av våre mest erfarne crew som var på vakt på Lørenskog, og fikk melding om en helt vanlig trafikkulykke, sier Flygesjef i norsk Luftambulanse, Erik Normann til TV 2.

Han tenker tilbake på ulykken hvor to av hans kolleger og venner omkom, og en ble hardt skadet.

– Hovedrotoren traff en av de tre kraftlinjen i området og ble skadd, sier Normann.

– Bjørn som fløy var en nær personlig venn og omgangsvenn av familien. Det sitter en familie igjen, pårørende som vi kjenner godt. Både redningsmann og legen har jeg jobbet med i mange år og vært sammen med i sosiale sammenhenger, så det er jo mennesker jeg kjenner veldig godt, og også kjenner familien til, så det setter dype spor.

Uregistrerte luftfartshindre

I området hvor ulykken skjedde er det tre kraftlinjer. Kun en av dem er markert i helikopterets kartsystem.

– Som luftambulanse skal vi lande på de mest utenkelige plasser ute i terrenget, hvor det ikke er lagt til rette for luftfart. Da trenger vi å vite om alle luftfartshindre. Ikke bare de som passer inn i en bestemt definisjon i en forskrift. Vi må vite om alt som er strekt i luften, sier Normann.

Det er per i dag ikke noe krav om at luftfartshinder som henger lavere enn 15 meter skal registreres i kartsystemer. Det vil norsk Luftambulanse ha en endring på, og krever at alle luftfartshindre skal registreres i en nasjonal database.

– Siden 1988 så har det vært fire fatale havari i vår tjeneste dessverre. Tre av disse skyldes kollisjon med kraftlinjer. Så man trenger ikke tenke seg nøye om før man skjønner at det er et viktig område å redusere risiko på, sier Normann.

Kan ikke love

I rapporten etter ulykken på Sollihøgda slår Havarikommisjonen fast at det er Samferdselsdepartementet som har det øverste ansvaret for å ivareta flysikkerheten på dette området.

Men Ketil Solvik-Olsen kan ikke love at en nasjonal luftfartshinderdatabase kommer med det første.

– Det jobbes med det som kalles en nasjonal høydemodell. Det vil være med å gi bedre informasjon i forhold til kart og hvordan terrenget ser ut. Så gjelder det å sørge for at enn får overført denne informasjonen om objekt digitalt, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til TV 2.

Samferdselsministeren kan ikke si når denne modellen skal være klar. I mellomtiden frykter norsk luftambulanse at flere ulykker vil forekomme.

– Det har jo historien vist og det er ingen grunn til at den ikke kan gjenta seg når man ikke løser problemet, sier Normann.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK