LED: Lampen er klassisk, men lyset kommer fra en moderne LED-pære. Foto: Ronald Toppe / TV 2
LED: Lampen er klassisk, men lyset kommer fra en moderne LED-pære. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Er det fortsatt smart å slå av lyset?

Før var det viktig å slukke lyset når vi gikk ut av et rom. Hvordan er det nå som vi har sparepærer, halogen og LED i lampene?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De lyste opp for oss i over 130 år, men nå er det slutt på de gode gamle glødepærene.

STEMNING: De er virkelig stemning i de gode gamle lyspærene. FOTO: COLOURBOX /
STEMNING: De er virkelig stemning i de gode gamle lyspærene. FOTO: COLOURBOX /

1. september 2009 gjorde et EU-direktiv det forbudt å importere matte pærer. Klare 100 watts pærer forsvant samtidig. Årene etter var det slutt for klare pærer på 75 watt, så de på 60 watt, og så 40 og 25 watts pærer.

Nå er det kun sparepærer, halogen- og LED-pærer som gjelder.

For mye strøm

Glødepærene forsvant fordi de var lite effektive. Knappe 20 prosent av strømmen du sendte inn i dem ble omdannet til lys, resten gikk tapt i varme.

LED pærene omdanner opp mot 90 prosent av strømmen til lys. Og de varer lenge, hundre ganger lenger enn en glødepære.

Disse skal slås av

I «gamle dager» var det viktig å slå av lyset når vi gikk ut av et rom. Sto lyset på sløste vi bort strøm. Ikke så noe stort problem om vinteren, da trenger vi varmen, men pærene måtte skiftes oftere enn nødvendig.

HALOGENPÆRE: Har du halogenpærer i spottene på badet bør du slå av lyset når du går ut. FOTO: COLOURBOX /
HALOGENPÆRE: Har du halogenpærer i spottene på badet bør du slå av lyset når du går ut. FOTO: COLOURBOX /

Er det nødvendig å slå av lyset nå som det sitter moderne pærer i lampene? USAs energidepartement har svaret.

– Halogenpærer er mer effektive enn glødelamper, men de bruker samme type teknologi. Slå dem av når du ikke trenger dem. 

Ikke like enkelt

Har du sparepærer på badet ditt er det ikke like enkelt. 

SPAREPÆRE: En sparepære er et sammenkrøllet lysrør, med tenneren i den hvite delen nederst.  FOTO: FRANK MAY / NTB SCANPIX
SPAREPÆRE: En sparepære er et sammenkrøllet lysrør, med tenneren i den hvite delen nederst. FOTO: FRANK MAY / NTB SCANPIX

Levetiden til sparepærene går litt ned for hver gang du slår dem av og på. Og de bruker så lite strøm at du sparer mest penger på å få dem til vare lenge.

– Bare skru lyset av dersom du skal være borte mer enn et kvarter, er rådet fra energidepartementet.

Dette rådet er smart av en grunn til. Sparepærene bruker en stund på å «få opp futten», og mange lyser irriterende svakt det første minuttet etter at de er tent.

LED: Denne pæren er satt sammen av 60 små LED-pærer. FOTO: WIKIPEDIA /
LED: Denne pæren er satt sammen av 60 små LED-pærer. FOTO: WIKIPEDIA /

Du bestemmer

LED pærer slites ikke av å bli slått av og på, de gir fullt lys med en gang, og de bruker lite strøm. Så har du LED i takspottene er det du som bestemmer.

Slå dem av når du vil ha det mørkt, la dem stå på dersom du synes det er fint med lys i vinduene også om natten.

GLØDEPÆRE: Denne er så gammel at det er en kulltråd som gløder. I alle glødepærer legger det seg etter hvert litt belegg fra glødetråden på innsiden av glasset. Det gjør at disse pærene lyser svakere og svakere med tiden. FOTO: WIKIPEDIA
GLØDEPÆRE: Denne er så gammel at det er en kulltråd som gløder. I alle glødepærer legger det seg etter hvert litt belegg fra glødetråden på innsiden av glasset. Det gjør at disse pærene lyser svakere og svakere med tiden. FOTO: WIKIPEDIA

Slik virker de

De første lyspærene som dukket opp midt på 1850-tallet besto av en glasskule med en tynn kulltråd inni. Tråden glødet når det ble sendt strøm gjennom den, men brant ikke opp siden det var lufttomt inne i glasskulen.

I den «moderne» utgaven ble kulltråden byttet ut med en tråd av metallet wolfram, og pæren var fylt med en blanding av argon- og nitrogengass. 

HALOGENPÆRE: Du må ikke ta på en halogenpære. Fett fra fingrene dine setter seg på glasset, og gjør at pæren ikke blir jevnt varm. Temperaturen i disse pærene er så høy at det kan være nok til at glasset sprekker. FOTO: WIKIPEDIA /
HALOGENPÆRE: Du må ikke ta på en halogenpære. Fett fra fingrene dine setter seg på glasset, og gjør at pæren ikke blir jevnt varm. Temperaturen i disse pærene er så høy at det kan være nok til at glasset sprekker. FOTO: WIKIPEDIA /

Halogenpærer

Halogenpæren er en moderne variant av glødepærene.

Også her består glødetråden av metallet wolfram. Men pæren er mindre, og laget av sterkt kvartsglass som tåler varme godt. Inni er det en halogengass under trykk, for eksempel xenon. Slike pærer er nå blitt standard i nye biler.

Temperaturen i pæren er veldig høy. Det gir kraftig lys, og hindrer samtidig at wolfram som fordamper fra glødetråden lager et belegg på innsiden av pæren. En kjemisk reaksjon med gassen får metallet til å feste seg til tråden igjen, og glasset holder seg rent og klart.

SPAREPÆRE: Levetiden går litt ned for hver gang sparepærer slås av og på. FOTO: COLOURBOX /
SPAREPÆRE: Levetiden går litt ned for hver gang sparepærer slås av og på. FOTO: COLOURBOX /

Sparepærer

Da de gode gamle 60 watts pærene forsvant, rykket sparepærene først inn.

Sparepærer er små lysstoffrør, noen av dem «krøllet sammen» til pæreform. Inne i røret finnes det en gass.

For å tenne en sparepære sendes det først veldig høy spenning gjennom røret. Det gjør gassen elektrisk ledende. Når det så går strøm gjennom gassen sender den ut UV-lys. UV-lyset fanges opp av fosfor-forbindelser på innsiden av glasset i røret, «lysstoffet», og får det til å lyse opp.

Gassen inne i røret inneholder kvikksølv. Kvikksølv er giftig, og du må derfor levere ødelagte lysrør og sparepærer inn til resirkulering.

LED-pærer

LED står for Light Emitting Diodes.

DIODE: I den ene delen av dioden er det overskudd av elektroner, i den andre underskudd. Elektronene - strømmen om du vil -  kan bare gå fra høyre mot venstre. Når frie elektroner faller ned i hullene frigjøres det energi, som sendes ut som lys. Symbolet midt på viser at dette er en LED. Illustrasjon: Wikipedia / storm.no
DIODE: I den ene delen av dioden er det overskudd av elektroner, i den andre underskudd. Elektronene - strømmen om du vil -  kan bare gå fra høyre mot venstre. Når frie elektroner faller ned i hullene frigjøres det energi, som sendes ut som lys. Symbolet midt på viser at dette er en LED. Illustrasjon: Wikipedia / storm.no

Dioder er en slags «tilbakeslagsventiler» for strøm. De leder bare strøm i en retning, og ble først brukt i radioer. Nå brukes dioder først og fremst til å gjøre vekselstrøm om til likestrøm, i overspenningsvern, og i batteriladere.

Og altså som lyspærer.

Alle dioder sender ut lys, men det var først i 1962 forskerne klarte å lage dem i et materiale som gjorde at lyset slapp ut. De første LED-pærene sendte ut usynlig infrarødt lys.

LED: Tallene vises av mange ørsmå LED-pærer. FOTO: COLOURBOX
LED: Tallene vises av mange ørsmå LED-pærer. FOTO: COLOURBOX

Røde LED-pærer kom raskt på markedet, og ble blant annet brukt til å vise tallene i kalkulatorer og klokker. Gule LED-pærer kom i 1972, blå på slutten av 80-tallet.

LED: Nå kan du også få LED som klare pyntepærer. Foto: Ronald Toppe
LED: Nå kan du også få LED som klare pyntepærer. Foto: Ronald Toppe

Utover 90-tallet klarte forskerne å gjøre de blå LED-pærene stadig sterkere, men blåfargen gjorde at de ikke kunne brukes som lyskilde. Løsningen ble å dekke dioden med et fosfor-belegg, som gjør lyset hvitt. Det er slike LED-pærer du nå har i lampene dine.

Må du skifte en LED-pære koster det kroner. Har du halogenpærer i takspottene holder det å skifte selve pæren. Ryker en LED-pære i taket må du ofte skifte hele takspotten. Årsaken er at lyskilden, elektronikken som driver den, kjøleribber og feste er bygget sammen til en enhet.

Kilde: Wikipedia