Her lander de fire ansatte fra Flyktninghjelpen i Nairobi 2. juli 2012 etter å ha blitt hentet ut av kanyanske militære fra Somalia. De ble bortført og holdt fanget av en væpnet bande som angrep bilkolonnen de kjørte med i Dadaab i Kenya fire dager tidligere.  Fra høyre: Steven Dennis fra Canada, kanadisk-pakistanske Qurat-Ul-Ain Sadazai , og norske Astrid Sehl. REUTERS/Thomas Mukoya
Her lander de fire ansatte fra Flyktninghjelpen i Nairobi 2. juli 2012 etter å ha blitt hentet ut av kanyanske militære fra Somalia. De ble bortført og holdt fanget av en væpnet bande som angrep bilkolonnen de kjørte med i Dadaab i Kenya fire dager tidligere.  Fra høyre: Steven Dennis fra Canada, kanadisk-pakistanske Qurat-Ul-Ain Sadazai , og norske Astrid Sehl. REUTERS/Thomas Mukoya

Erstatningssak etter kidnapping i Kenya:

Flyktninghjelpen innrømmer delvis skyld for at ansatte ble bortført

Fire av organisasjonens ansatte ble kidnappet av en væpnet bande i Dadaab i Kenya i 2012.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I rettssaken som avsluttes i dag onsdag, har det kommet fram at kidnappingsaksjonen der fire ansatte i Flyktninghjelpen ble tatt av somaliske kidnappere Dadaab i Kenya 29. juni i 2012, var planlagt.

Erkjenner ansvar

I avslutningsprosedyrene i dag sa advokat for Flyktninghjelpen, Grethe Lillian Gullhaug, at de har revurdert uaktsomhetsspørsmålet.

– Vi erkjenner ansvar for brudd på informasjonssikkerhet, sa hun. På den måten kunne kidnapperne vite hvor de kunne slå til da Flyktninghjelpens daværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson var på besøk i Dadaab.

Rasmusson satt i en av de tre bilene som ble angrepet, men sjåføren klarte å få dem i sikkerhet.

Ifølge Bistandsaktuelt er kidnappingen i Dadaab den mest alvorlige hendelsen gjennom organisasjonens 63 år lange historie.

Angrepet og bortført

Kolonnen med tre biler ble angrepet av en væpnet bande. Sjåføren Abdi Ali (21) ble drept og en person ble alvorlig skadet, mens fire ble bortført og tatt med over grensen til Somalia.

Astrid Sehl, som nå jobber i Utenriksdepartementet, var en av de fire som ble bortført og holdt fanget i fire dager.

Noe av grunnen til at saken havnet i retten var at saksøker Steve Dennis har krevd en offentlig innrømmelse fra Flyktninghjelpen om grov uaktsomhet i tillegg til mer enn ti millioner kroner i erstatning.

– Rettssak eneste mulighet

Dennis mener det har vært viktig at Flyktninghjelpen har fått en ekstern granskning i etterkant av hendelsen, og ikke bare en intern.

Han sier til TV 2 at han reagerte på at det var organisasjonens egen sikkerhetssjef som sto for den første granskningen. 

– Det er bra at de endelig har sett dette, sier Dennis til TV 2.

– Hvordan har det vært for deg å ta denne saken for retten?

– Det er forferdelig at denne saken havnet i retten, men muligens var det den eneste løsningen.

Assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle i Flyktninghjelpen avviser overfor TV 2 at de tar ansvaret for at kidnappingen skjedde i 2012.

– Nei, det gjør vi ikke. Vi opprettholder de andre anførslene våres i rapporten om at vi ikke kan lastes for hendelsen.

Videre sier Lisle at de tidligere har innrømmet svakheter ved hvordan de håndterte informasjonssikkerheten i forkant av hendelsen i Dadaab, men at dette har blitt mer klart gjennom bevisførselen i retten.

Tilbudt 4,5 millioner

Flyktninghjelpen har hele tiden innrømmet svakheter, og tilbudt Dennis 4,5 millioner kroner, men i løpet av rettsaken har de endret holdning og i dag går de lenger i å ta ansvar for hendelsen enn tidligere.

Dom i saken er ventet om fire til seks uker, og vil få stor betydning for hvor stort ansvar hjelpeorganisasjoner har når de opererer i utrygge områder.