Kan våtservietter holde deg like frisk som håndsprit?

Influensasesongen er her, men hva gjør du når du er langt unna varmt vann og såpe? 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høsten senker seg, og sammen med den kommer både forkjølelse, influensa og omgangssyke snikende. Dette er sykdommer som smitter lett mellom mennesker, og det er ofte hendene våre som overfører smitten.

Folkehelseinstituttet er ikke i tvil om hva som skal til for å holde oss friske.

– Håndhygiene er det viktigste tiltaket vi har, når det gjelder det å hindre spredning av smittsomme sykdommer, slår seniorrådgiver Mette Fagernes fast.

Sammen med Hans Majestet Kongens Garde, har Folkehelseinstituttet bistått TV 2 hjelper deg i å teste tre metoder for håndvask, når du er langt unna varmt vann og såpe.

Hva funker best?

Vil du fjerne smittsomme bakterier og virus fra hendene, er det varmt vann og såpe som Folkehelseinstituttet anbefaler som førstevalget for befolkningen. Du bør alltid vaske hender etter toalettbesøk, etter du er i kontakt med syke, før du lager mat eller skal spise.

Håndvask - trinn for trinn

  1. Skyll hendene under lunkent vann (NB ikke over 40 grader).
  2. Tilfør tilstrekkelig mengde såpe til å fordele over begge henders overflater
  3. Gni såpen lett inn i huden i 30 sekunder
  4. Skyll av såpen godt under rennende, lunkent vann
  5. Tørk hendene godt

Håndinfeksjon - trinn for trinn

  1. Tilfør rikelig med hånddesinfeksjonsmiddel i en hånd
  2. Fordel middelet over begge henders overflate, gni lett til hendene er tørre. Dersom hendene er tørre før det har gått 15 sekunder er det benyttet for lite middel til at hendene blir tilstrekkelig rengjort.

Men når varmt vann og såpe ikke er tilgjengelig, er det våtservietter i veska, håndsprit eller rett og slett litt kaldt vann fra drikkeflaska som vi kan ty til.

TV 2 hjelper deg dro ut i skogen og møtte soldater i Hans Majestet Kongens Garde, som kom rett fra tre dagers krigsøvelse og ikke hadde sett en dusj på tre dager. Da var det flere som sverget til våtservietter eller vann fra drikkeflaska. Selv om laget alltid har håndsprit med ut, blir den ikke like flittig brukt av alle.

Vi ville undersøke hvilken metode som har best effekt, i forhold til å hindre smittespredning.

Bakterieprøver før og etter

Vi delte soldatene i tre grupper, og tok bakterieprøver av hendene før og etter at de vasket seg med:

  1. Kaldt vann fra flaske
  2. Våtserviett
  3. Håndsprit

Til å teste med, brukte vi den våtservietten og det hånddesinfeksjonsmiddelet det selges mest at i norske dagligvareforretninger, i følge analysebyrået Nielsen.

Bakterieprøvene sto to dager i varmeskap på laboratoriet, slik at bakteriene kunne vokse fra usynlige mikrober til visuelle skoger av blant annet sopp, stafylokokker og noe som heter Bacillus.

Nesten ingen effekt av kaldt vann eller våtserviett

Som dere ser av bildene, var effekten nesten lik null når soldatene hadde brukt vann fra flaska eller våtserviett alene.

– Det må såpe til, og helst så mye at det skummer, for at bakterier og virus klarer å løsne og skylles av. Kaldt vann alene fungerer derfor dårlig, forklarer seniorrådgiver Nina Sorknes i Folkehelseinstituttet.

Våtservietten flytter bakteriene rundt, og fjerner ikke nok til å hindre smitterisiko.

Håndsprit kan redusere sykefraværet

Resultat etter håndvask med håndsprit.
Resultat etter håndvask med håndsprit.

Håndsprit hadde ekstremt god effekt i forhold til kaldt vann og våtservietter.

– Spriten er veldig effektiv med å drepe bakteriene, men det må være en spritkonsentrasjon på i hvert fall 70 prosent, for at den skal ha god nok effekt, forklarer Sorknes.

Selv om håndspriten utvilsomt hadde best effekt, viser prøvene at det fortsatt er noen bakterier igjen. Folkehelseinstituttet forklarer dette med at det alltid vil være noen bakterier på hendene som skal være der, men at det er viktig å fjerne de smittebærende «gjestebakteriene».

Det var også variasjon i hvor godt håndspriten hadde fungert på de forskjellige soldatene som testet. Forklaringen på dette, kan være at soldatene har glemt fingertuppene, og hatt for dårlig vasketeknikk.

– Mange glemmer nemlig å vaske fingertuppene, tomlene, mellom fingrene og oppå hendene. For å fjerne smittsomme bakterier og virus, må du også være nøye med disse områdene, sier Mette Fagernes i Folkehelseinstituttet.

Håndspriten fungerer heller ikke optimalt om det er synlig skitt på hendene. Så det aller beste er å fjerne skitt først, for så å bruke håndsprit.

– God håndhygiene kan redusere sykefravær drastisk. Men det er viktig å bruke tilstrekkelig såpe eller håndsprit, og riktig teknikk, for at håndhygiene skal funke, minner Fagernes på.

TV 2 Hjelper deg torsdager klokka 20:30

Gode råd til håndhygiene

  • Husk å rengjøre hele hånden. Forskning viser at vi ofte glemmer å rengjøre tomlene, området mellom fingrene, håndbaken og fingertuppene.
  • Såpestykker kan bli forurenset ved bruk. Flytende såpe er derfor å foretrekke.
  • Mikroorganismer overlever i tekstiler som håndklær. På toalett som benyttes av mange bør derfor engangs papirhåndklær benyttes. Når tekstilhåndklær benyttes, som i private hjem, bør disse byttes regelmessig.
  • Vask hendene med lunkent vann. For varmt vann (over 40 grader) kan gi sår og irritert hud.
  • Påfør ikke hånddesinfeksjon på fuktige hender. Det er belastende for huden. Restfuktigheten i huden kan også redusere effekt av hånddesinfeksjonsmiddelet.
  • God hudpleie er en viktig del av god håndhygiene. Ved sår på hendene og ved sår og tørr hud reduseres effekten av håndhygiene, og risikoen for sykdomsfremkallende bakterier på hendene øker.