Drapsmenn kan gå fri fordi bevis kastes

Bevisene kastes til tross for at Politidirektoratet for seks år siden fikk forslag til løsninger fra en ekspertgruppe de selv nedsatte.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Politidirektoratet (POD) ba for sju år siden sentralt ansatte i Kripos, politiet og ved Rettsmedisinsk Institutt om å lage en rapport fordi enorme mengder biologisk spormateriale og beslag kastes av politiet. Men da de fikk rapporten, lot de den ligge.

Dermed fortsetter kastingen av bevis som fører til at drapsmenn kan gå fri og at justismord blir vanskelig å avdekke.

Vil lagre mer

Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum.

Ekspert-utvalget foreslo utvidet lagring av gjenstander og biologisk spormateriale, både i alvorlige kriminalsaker der noen er dømt, og i uoppklarte saker, som mistenkelige dødsfall. Og det ble foreslått opprettelse av et eller flere sentrale lagerbygg i Norge.

Men seks år etter at rapporten ble levert til POD, finnes det fortsatt ikke felles rutiner eller regler i politidistriktene for hva som skal tas vare på når en sak er avsluttet.

– Har ikke hørt noe

– Vi har ikke hørt noe mer etter at denne gruppen gjorde sitt arbeid, sier lederen i Kriminalteknisk Forum, Kristian Johansen.

Men de utarbeidet jo en rapport, hva sier den?

– Det vet jeg ikke, for den rapporten har jeg ikke sett. Den har ikke vært distribuert i politiet.

Hemmeligholder rapporten

Politidirektoratet har nektet å utlevere rapporten til TV 2, til tross for flere henvendelser. Men vi har fått tilgang til den fra annet hold. Og konklusjonene er helt klare.

Arbeidsgruppen vil ha lovendringer slik at det blir slutt på beviskastingen som truer folks rettsikkerhet.

Tidligere politisjef Finn Abrahamsen, som har kjempet for bedre lagring av bevis i over ti år, reagerer sterkt på Politidirektoratets opptreden.

– Jeg er veldig forundret over at rapporten ikke ser ut til å ha blitt fulgt opp. Dette fører til at flere saker forblir uløste. Det blir vanskeligere å få gjenopptatt saker. Og rettsikkerheten til folk blir satt i fare, sier han.

Vil ikke kommentere

Verken Justisdepartementet, Riksadvokaten eller POD vil stille til intervju om de manglende rutinene for bevislagring eller den hemmelige rapporten, som kunne løst rettsikkerhetsproblemene. Dette får også Abrahamsen til å reagere.

– Dokumentet det er snakk om kan jo medvirke til at vi får en ny og bedre håndtering av bevis i alvorlige straffesaker, sier han.

Bevis brennes

Leder av Kriminalteknisk Forum viser TV 2 flere kasser og poser med beslag fra Stavangerområdet som snart går i forbrenningsovnen. Han sier mer hadde blitt oppbevart om det fantes rutiner og lagerplass.

– I dag er det i stor grad opp til den kriminalteknikeren og etterforskeren som har jobbet med en konkret sak å bestemme hva som skal tas vare på, sier han.

Dermed blir det svært tilfeldig hva som lagres.

– Det er derfor vi har etterlyst bedre rutiner på dette, sier Johansen, som mener konsekvensen av dagens system er at muligheten for å gå gjennom saker på ny avskjæres.

BEVISMATERIALE: Det finnes flere eksempler på saker hvor bevismateriale kastes. FOTO: TV 2
BEVISMATERIALE: Det finnes flere eksempler på saker hvor bevismateriale kastes. FOTO: TV 2

Bevis kastet i Ragnhild-saken

Og at dette skjer finnes det flere eksempler på. Nylig kunne TV 2 fortelle at både biologisk spormateriale som kunne utledet DNA og bevisgjenstander ble kastet etter at Ragnhild Sandvold ble funnet død i en fryseboks i 1999. Dette kompliserer en ny etterforskning av saken, slik sønnen hennes har krevd.

Også Finn Abrahamsen har eksempler fra tiden som politisjef i Oslo, i saker etterforskerne ønsket å vurdere på nytt. Blant dem er mysteriet på Oslo Plaza i 1995. En ung kvinne ble funnet skutt og død på hotellrommet sitt. Blant teoriene var både agentdrap og at mafiaen i Italia hadde likvidert henne. Men kvinnen ble aldri identifisert.

Flere år etter ønsket Abrahamsen og hans etterforskere å se på saken på nytt. De ville blant annet sjekke et smykke som ble funnet på kvinnen på grunn av utviklingen i DNA-teknologien. Men det var forsvunnet.

Ble irritert

– Det viste seg at det var destruert. Det hadde gått til hittegodsavdelingen og antagelig blitt solgt der. Vi ble ganske irriterte da vi oppdaget det. Ingen hadde orientert oss. Men smykke ble altså ikke lagret og ble borte, sier Abrahamsen.

Dermed er saken fortsatt uoppklart.

Høyesterett sa fra

Og det er mer. Allerede i 2001 tok Høyesterett opp beviskastingen i en kjennelse i den såkalte Fasting Torgersen-saken.

– Denne saken illustrerer imidlertid behovet for at spørsmål om oppbevaring av bevis og opprettholdelse av beslag i saker der tekniske bevis er av betydning, gjøres gjenstand for en mer inngående vurdering, skriver retten.