Denne bilen er snart historie
På overtid, men kan fortsatt være et smart kjøp. Les testen:
Volvo er akkurat nå midt i en produktrevolusjon. Tidligere i år rullet de ut en helt ny XC90, til strålende mottagelse. Nå er det like før en annen stor nyhet. Den heter S90/V90 og skal ta over for to av dagens modeller, nemlig stasjonsvogna V70 og sedanen S80.
Og her er det ikke bare snakk om nye modeller. Nei, dette er "nye Volvo". Det er de første bilene etter at Ford forsvant ut på eiersiden. Nå er Volvo eid av kinesiske Geely. De har investert milliarder i utvikling og teknologi. Ambisjonen er å doble salget det kommende årene, og løfte Volvo i premium-retning.
Har levd lenger
Slik sett er det litt stille før stormen, her jeg sitter i dagens V70. Dette er en bil som nok kommer til å føles gammeldags når V90 kommer, til neste år.
Det med gammeldags skyldes forresten ikke bare at en helt ny utgave er på vei. V70 er også en gammel modell. Den kom på markedet tilbake i 2007, altså for åtte år siden. Det er uvanlig lenge for en bilmodell. Men midt i eierskifte og omstillinger, har ikke Volvo hatt noe valg. De har måttet la flere av modellene sine leve lenger enn de ideelt sett kunne ha ønsket, mens de har jobbet med å utvikle erstatterne.
Samtidig er det gjerne slik at bilmodeller aldri er smartere kjøp enn på tampen av levetiden sin. Eventuelle barnesykdommer er som regel fjernet og rause utstyrspakker til hyggelig pris er på plass, det er et velkjent triks for å holde salget oppe.
Hvordan oppleves så en ny Volvo V70 i 2015? Det skal vi finne ut av nå!
Dette er stor stasjonsvogn som koster lite
Komfortabelt
Det første som slår meg bak rattet, er at dette er komfortabel, trygt og på en måte veldig voksent. Styringen er på grensen til å være litt ullen, bilen føles tung og solid. Den er ikke laget for å kjøres fort rundt svinger, eller sprette ut av lyskryssene. Nei, her kjennes det helt riktig å justere ryggen litt mer bakover enn jeg vanligvis ville gjort. Lene meg tilbake – og slappe av.
Dette underbygges av god støydemping, både fra motor- og dekkstøy. Setene ser flate ut, og har lite sidestøtte i sitteputa.
Sammenlignet med setene vi finner i XC90, virker de litt enkle. Men de er som resten av bilen: Veldig komfortable. Her kan du sitte mange timer uten å bli sliten.
Brukt V70? Sjekk Brooms bruktbilguide – her:
Knotete løsning
Interiørkvaliteten er generelt god, uten å være helt på tysk premium-nivå. Et annet sted hvor alderen merkes, er på knappejungelen i midtkonsollen. Det er som om interiørdesignerne hos Volvo lurte på hvor mange små og like knapper det var mulig å skvise inn på et lite område – og så satte i gang for å finne ut av det.
Løsningen er litt knotete, og heller ikke helt intuitiv. Det Volvo nå går for – med XC90 først ute – er helt annerledes. Dette viser igjen at det har skjedd mye siden V70 debuterte.
Ford-plattform
Under skallet, skjuler det seg teknikk som V70 har til felles med mange andre bilmodeller. Den er bygget på en plattform som har gitt oss så forskjellige biler som Land Rover Freelander 2 og Ford Mondeo/S-Max.
Den ble utviklet da Ford eide en rekke forskjellige bilmerker. Volvo modifiserte så godt de kunne, og har også finpusset på dette underveis. Likevel blir det fort litt mange kompromisser av slike løsninger. Der særlig Fordene har ganske sporty kjøredynamikk, har Volvo-ingeniørene helt klart lagt mer vekt på komfort. V70 er ikke bilen for deg som virkelig liker å kjøre bil. Til det er den rett og slett for nøytral, for lite engasjerende.
Første generasjon Freelander, den bør du rett og slett styre unna!
Ingen slankekur
Under panseret jobber det en ny konstruksjon som er Volvos egen. Vi snakker 2-liters dieselmotor på 150 hestekrefter. Den er nøysom, med et snittforbruk på 0.45 liter/mil. Co2-utslippet er heller ikke verst, 118 gram/km er bra for en så stor bil.
Men V70 er ikke bare stor, den er også tung. Egenvekt på 1595 kilo sladrer om at det ikke var noe voldsomt fokus på å holde vekten nede da denne ble utviklet. Resultatet blir kraftressurser som vel best kan beskrives som tilstrekkelige. Veldig mye mer er det ikke snakk om. Men den er ganske sterk der du trenger kreftene mest, på mellomaksellerasjoner. På en måte kler også motoren bilen fint. Aktiv kjøring er ikke høyt på ønskelista når du kjøper denne, til det meste annet holder motoren mål.
Rett bakluke
Med lengde på 4,81 meter, er V70 litt mindre enn de største konkurrentene. Det er ventet av V90 kommer til å vokse en god del for å virkelig matche biler som Mercedes E-klasse og Audi A6.
Plassen er likevel god. Designet er klassisk Volvo, med rett bakluke. Det gir mest mulig plass i bagasjerommet, og her får du inn 555 liter. Selve bagasjerommet er også svært lett å utnytte, med rette kanter. To voksne sitter også veldig godt i baksetet, eventuelt kan du også få inn tre barn. Takhøyde og beinplass er rikelig, det er eventuelt bare i bredden det kan skorte litt, som på de aller fleste av konkurrentene.
Det er bra med praktiske rom rundt om i bilen, blant annet en stor midtkonsoll med skikkelige koppholdere.
Mindre stasjonsvogn for pengene finner du knapt
Klasseløs bil
Skal vi oppsummere litt? Volvo V70 anno 2015 er en bil som skiller seg litt fra de fleste konkurrentene. Ja, det lar seg ikke helt skjule at den trekker på årene. Men samtidig er det både særpreg og fine løsninger her som trekker opp. V70 er også en litt klasseløs bil. Dette blir neppe feil i noen miljøer, enten du vil snobbe litt opp, eller litt ned.
Den er også et veldig tydelig bevis på det som i mange år har vært Volvos store utfordring. De ville så gjerne leke med de tyske premium-konkurrentene Audi, BMW og Mercedes. Men de store kundegruppene var ikke enige i det, og vurderte heller V70 opp mot de mer folkelige merkene. Og da ble den fort for dyr i sammenligningen.
Åtte år etter at den kom, er gapet opp til de tre tyske enda større. Samtidig føles en bil som VW Passat en god del mer moderne enn dette. Og kjøper du Ford Mondeo, får du langt mer kjøreglede for pengene.
Testbilen er for dyr
Likevel selger V70 fortsatt imponerende bra, og vi skjønner det etter endt testperiode. Det er noe veldig trygt, solid og gjennomført over denne bilen. Den gir seg ikke ut for å være noe den ikke er – og den scorer veldig høyt på de tradisjonelle Volvo-verdiene.
Apropos verdi: Testbilen er en Summum-utgave med automatgir. Startprisen er på 449.900 kroner. Den har fabrikkmontert utstyr for 81.000 kroner, pluss ekstra tilbehør for 50.000 kroner. Da mangler det ikke mye på utstyrsfronten. Men prislappen ender også på 580.882 kroner. Det er rett og slett for mye penger for denne bilen.
Velger du innstegsmodellen D2 i stedet, starter prisen på rett under 400.000 kroner. Vil du heller ha bensin? T4 med 190 bensinhester starter på 450.900 kroner. Holder du deg i skinnet med tanke på utstyr, bør du få en grei og "ferdig" bil til 500.000 kroner. Men det er helt på kanten til å være for dyrt det også.
V90 er altså rett rundt hjørnet. Det betyr nok også endel ekstra gode V70-tilbud før bilen skal pensjoneres for godt. Hvis det ikke er viktig for deg å kjøre siste nytt, kan det absolutt være noe å tenke på.