Ole Kristian (33) måtte forlate den nyfødte sønnen alene på sykehuset

Flere fedre føler seg utestengt og tilsidesatt av helsepersonell i tiden etter fødselen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den 6. september i år ble Ole Kristian Losvik (33) pappa til lille Olav. Alt så ut til å gå bra med både mor og barn under fødselen, men så oppstod komplikasjonene.

– Vi trodde alt var bra og vi var veldig stolte. Etter hvert blødde kona mi mer og mer. Blødningen ble først forsøkt stoppet på fødestua. Det kom flere og flere leger til, men så måtte hun til slutt akuttopereres, forteller Ole Kristian.

Kortvarig glede

Da kona Ragna ble ført til operasjonssalen, ble lille Olav lagt på pappas bryst, men gleden skulle vise seg å bli kortvarig.

– Etter en halvtime med Olav på brystet var de to timene etter fødsel over, og i kompliserte tilfeller skal far da dra hjem, mens barnet blir sendt til barselavdelingen alene, forteller han.

Han ble bedt om å forlate sykehuset, men fikk forhandlet seg framt til å bli værende til kona var ferdig med operasjonen.

– Hadde fødselen gått fint, så kunne hele familien dratt til barselhotellet sammen, men siden det oppsto komplikasjoner, så måtte jeg reise hjem. Og det mens mor ennå var på postoperativ og Olav lå alene på barselavdelingen, fortsetter han. 

– Brutalt 

For Ole Kristian ble dette en svært vanskelig opplevelse.

– Det er ganske brutalt å trille ham inn i en plastbalje sammen med ukjente folk kun to timer etter at han er født, sier Ole Kristian.

Fagsjef i Jordmorforeningen, Nanna Voldner, sier at Ole Kristian ikke er alene om å oppleve dette.

– Slike tilfeller er veldig vanlige. Mange saker løser seg også underveis, men ankepunktet mitt er at det ikke er et system for at far får bli i slike situasjoner.

Hun understreker at ti prosent av alle fødsler ved Oslo universitetssykehus (OUS) er keisersnitt, samt at det oppstår andre komplikasjoner i tillegg til disse.

– Dette gjelder nok stort sett ved de store sykehusene, hvor det ofte er travelt og fullt, og de i verste fall ikke har kapasitet til å passe barnet når de sender hjem far, hevder hun.

Vil tilrettelegge

Kirsti Hjelle er assisterende avdelingsleder for fødeavdelingen ved OUS, og sier at mangel på sengeplasser er problemet.

– Dette er en situasjon som vi opplever fra tid til annen. Fedrene er en viktig ressurs i fødeavdelingene våre, så vi vil jo gjerne legge til rette for at fedrene kan være der. Problemet vårt er at vi ikke har nok sengekapasitet, så noen av fedrene må da dra hjem, forklarer hun.

Hun avviser påstanden om at barnet blir liggende alene.

– Personalet tar hånd om barnet.

Lovstridig

Voldner i Jordmorforeningen mener denne praksisen strider mot pasienters rettigheter.

– I pasientrettighetsloven står det at barn ikke skal være på sykehus uten å ha en pårørende hos seg. Så hvis ikke mor kan være der, så må jo far det. Barnet bør ligge på mor eller fars bryst – ikke i en baljeseng, forklarer hun.

Hun legger til at barnets tidlige tilknytning til mor og far etter fødselen er veldig viktig.

– Vi har jo de hellige to timene etter fødsel, men også etter disse er over er det viktig at barnet får være med en av sine foreldre, avslutter hun

– Langsom utvikling

Ole Kristian er selv lege, og mener at fødeavdelingen henger etter i utviklingen på dette området.

– Det har gått alt for langsomt. På alle andre avdelinger enn barselavdelingen har det i 30 år vært slik at barn skal ha med seg en pårørende. Det kommer nok til å endre seg, men det tar alt for lang tid.

Avdelingsleder Hjelle mener derimot at utviklingen går fremover.

– For 15 år siden så hadde vi ikke plass til noen av fedrene, i dag så har vi plass til veldig mange, avslutter hun.