Frykter Yemane vil dø på mottak i Norge: – Vi bør senke våre hoder i skam

Leder for Antirasistisk senter utelukker ikke at asylsøker Yemane Teferi ender opp på en norsk kirkegård.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Saken om den 56 år gamle Yemane Teferi fra Eritrea som har sittet 25 år på asylmottak i Sverige og Norge, har gått sterkt inn på Rune Berglund Steen, leder ved Antirasistisk senter i Norge.

Teferi søkte første gang om oppholdstillatelse i 1990 da han ankom Sverige. Åtte år senere dro han til Norge hvor han har bodd på over 12 ulike mottak siden 1998. Nå bor han på Bømlo mottak.

I over ti år har Steen arbeidet med Yemanes sak.

– Vi bør senke våre hoder i skam. Jeg har jobbet med asylpolitikk lenge, det er ikke ofte jeg i intervjuer nesten blir våt i øynene, men her blir jeg det. Dette er så unødvendig. Vi kaster bort hans liv og vi fortsetter å gjøre det dag etter dag, år etter år. Vi kunne ha løst det for lenge siden, sier Steen til TV 2.

Teferi har ikke lagt skjul på at han i begynnelsen ikke snakket sant eller manglet dokumentasjon. Han mener selv han har sittet i husarrest i 25 år i Skandinavia, helt uten grunn og at han umulig kan dra tilbake til hjemlandet fordi han risikerer å bli drept.

– Det meste av livet hans har bare gått med til å være uønsket utlending i Europa. Men det må jo være grenser, man kan ikke ødelegge en manns liv helt på grunn av det, sier Steen.

Blodig uavhengighetskrig

Eritrea er årelatet etter en langvarig og blodig krig mot Etiopia. Landet ble selvstendig i 1993, men senest i mai i år slo en FN-kommisjon fast at Eritrea har et av verdens verste regimer.

– Kommisjonen kunne fastslå at systematiske, omfattende og grove menneskerettighetsbrudd har blitt og blir begått uten konsekvenser i Eritrea, sier Sheila Keetharuth, FNs spesialutsending til Eritrea.

UNE: – Har ikke beskyttelsesbehov

Men norske utlendingsmyndigheter ser det annerledes.

– Saken har blitt tatt veldig alvorlig. Dette har blitt vurdert flere ganger og vært oppe til et møte i nemnda med personlig fremmøte. Dette for at han selv skulle bidra til å belyse saken på alle måter. Men etter å ha hørt ham, etter å ha vurdert det som kom frem, så kom beslutningstakerne som da var inne og vurderte saken hans i detalj, frem til at han ikke hadde et beskyttelsesbehov, sier Bjørn Lyster, Kommunikasjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE) til TV 2.

– Kan ikke reise trygt tilbake

Steen mener myndighetene har kjørt seg fast i prinsipper, og har mistet det menneskelige i saken.

– Det er umulig for noen å si at Yemane kan reise trygt tilbake til Eritrea etter alle disse årene. Det er snakk om et av de verste diktaturene i verden. Nesten alle som søker asyl herifra får det innvilget fordi alle skjønner at dette landet er det farlig å sende noen tilbake til, sier han.

Anundsen: – Viktig med effektiv retur

Hittil i år har det kommet over 17.000 flyktninger til Norge etter at flyktningstrømmen for alvor skjøt fart. Mottaksapparatet knirker i sammenføyningene og det er mange beslutninger om opphold eller hjemsendelse som skal fattes.

– Det er viktig for oss å sikre at vi har effektiv retur av de som ikke skal ha opphold. Det er viktig at vi har et effektivt saksbehandlingssystem som håndterer dette så raskt som mulig og at vi returnerer de som ikke skal være her, sa Anders Anundsen, Justis- og beredskapsminister, denne uka til TV 2.

– Stiller Norge i et merkelig lys

Saken om at Norge huser en flyktning som har bodd på mottak i 25 år ble nylig slått stort opp i den amerikanske storavisen Washington Post. At Norge ikke har funnet en løsning vekker oppsikt ute i verden.

IKKE BESKYTTELSESBEHOV: Bjørn Lyster, kommunikasjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), sier nemnda ikke ser at Yemane har beskyttelsesbehov.  FOTO: TV 2
IKKE BESKYTTELSESBEHOV: Bjørn Lyster, kommunikasjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), sier nemnda ikke ser at Yemane har beskyttelsesbehov.  FOTO: TV 2

– Fra et utenlandsk perspektiv stiller det Norge i et merkelig lys, sier Rick Noack, journalist i Washington Post til TV 2.

Tror saken kan løses

Alle søknadene til Yemane har endt med avslag og nye krav om å forlate Norge. Det endelige avslaget kom i 2007, men norske myndigheter har ikke tatt noe initativ for å deportere Teferi tilbake til hjemlandet.

Hans advokat har likevel tro på at saken kan løses.

– Det er veldig vanskelig å føre saker på en vanlig måte med de ressursene disse personene har til rådighet. Det tjener dem at utlendingssystemet opererer på sitt beste og at domstolen er en nødløsning , sier Cecilie Schjatvet, Teferis asyladvokat til TV 2.

– Ikke automatikk å få bli

For de som har levd en stund kan kanskje den beste illustrasjonen på hvor lenge Yemane har bodd på asylmottak være at det startet samme år som Syse-regjeringen gikk av, Nelson Mandela ble løslatt og årets hit var «Another Day in Paradise» med Phil Collins. Ironisk nok ble Norge aldri noe paradis for mannen fra Eritrea.

– Hvis det skulle være slik at man automatisk fikk bli i Norge fordi man hadde vært her i mange år, uten at det var andre gode grunner for det enn bare tidsfaktoren, måtte det i så fall bli politisk bestemt, sier Lyster i UNE.

– Jeg vil dø på Bømlo

MERKELIG FOR NORGE: Rick Noack, journalist i Washington Post, sier saken stiller Norge i et underlig lys.  FOTO: TV 2
MERKELIG FOR NORGE: Rick Noack, journalist i Washington Post, sier saken stiller Norge i et underlig lys.  FOTO: TV 2

På mottaket på Bømlo får Teferi 68 kroner dagen som skal gå til mat og klær. Etter 25 år på asylmottak er han forberedt på å tilbringe også resten av sitt liv på mottaket på Vestlandet.

– Hvis jeg skal dø, så dør jeg på Bømlo, sier han ettertenksomt.

Steen frykter saken vil fortsette i årevis fremover.

– Da er jeg redd for at han vil komme til å bo i mottak til han dør og at gravstedet hans vil være den første norske jordpletten som er fullt og helt hans, sier han.

Hittil i år har 2150 personer som oppgir å være fra Eritrea fått behandlet søknad om asyl og beskyttelse i Norge. Av disse har 1933 fått asylsøknaden innvilget. I tillegg har 13 fått asyl på humanitært grunnlag, mens 35 personer har fått avslag.