ANGREP SKOLEN:  Elever blir hjulpet bort fra skolen etter at en mann i 20-årene gikk til angrep på Kronan barne- og ungdomsskole i Trollhättan i Sverige. Foto: Bjorn Larsson Rosvall / TT / NTB scanpix
ANGREP SKOLEN:  Elever blir hjulpet bort fra skolen etter at en mann i 20-årene gikk til angrep på Kronan barne- og ungdomsskole i Trollhättan i Sverige. Foto: Bjorn Larsson Rosvall / TT / NTB scanpix

Slik snakker du med barna om skoleangrepet i Sverige

– Det er viktig å fange opp de barna som blir engstelige, sier psykolog Unni M. Heltne ved Senter for krisepsykologi. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Unni M. Heltne er psykologspesialist og leder av Senter for krisepsykologi, som i snart 30 år har drevet behandling, forskning og undervisning om kriser, sorg og traumer.

Unni M. Heltne er daglig leder ved Senter for krisepsykologi.  FOTO: PRIVAT / SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI
Unni M. Heltne er daglig leder ved Senter for krisepsykologi.  FOTO: PRIVAT / SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI

Hun understreker at det er vanskelig å gi gode råd så tidlig etter hendelsen, ettersom situasjonen fortsatt er uoversiktlig.

– Det barn trenger er forklaringer på hvorfor ting skjer. De voksne kan si noe om hva som faktisk har skjedd, og samtidig være ærlige på at det er mye vi ikke vet.

Samtidig er det viktig å understreke overfor barna at skolen og de voksne gjør alt de kan for å passe på barn, og at det er svært, svært sjelden at voksne går til slike angrep, forklarer hun.

Se de engstelige

Professor i psykologi Willy-Tore Mørch, Universitetet i Tromsø.  FOTO: GOD MORGEN NORGE / TV 2
Professor i psykologi Willy-Tore Mørch, Universitetet i Tromsø.  FOTO: GOD MORGEN NORGE / TV 2

Barn reagerer veldig ulikt på denne typen situasjoner. Noen vil reagere kraftig, mens andre knapt vil få det med seg eller ikke bry seg så mye om det.

– Det er viktig å fange opp de barna som får det med seg, og ikke minst de som har spørsmål. Det aller viktigste er å fange opp og ta vare på de barna som blir engstelige, sier Heltne til TV 2.

– Hvor mye skal man si ?

– Det avhenger av hvor mye barna har fått med seg, og selvsagt barnas alder. De eldre barna vil få med seg det som skjer via media. Man skal beskrive det som faktisk har skjedd, at en voksen har gått til angrep der det var barn, sier Heltne.

Svar ærlig

Så tidlig etter hendelsen vil det være vanskelig å vite hva som er fakta, men det viktigste er at barna skjønner at de voksne prøver å være ærlige.

– Man skal svare ærlig på det man ikke vet. Utover det er det ikke så mye annet å gjøre enn gi den informasjonen man får etter hvert, sier krisepsykologen.

Også professor i psykologi Willy-Tore Mørch forklarer at det er noen prinsipielle retningslinjer man følger når man møter barn ved kriser, katastrofer og vonde nyheter.

– For det første skal man være sannferdig og beskrive det som har skjedd, uten å gå i blodryppende detaljer. Det er ok å si at det er barn som har blitt stukket med et sverd. Noen er skadet og noen er døde, sier han. 

La barna spørre

Det andre er at forklaringen må tilpasses barnets alder, og at man bruker et språk som barnet forstår.

– Er barna yngre enn 5-6 år må man omskrive, og si at noen barn er døde og skadet fordi noen voksne har skadet dem. Barnet skal få lov å spørre og grave, og man skal svare på det de spør om uten å gå i detalj, sier Mørch til TV 2. 

Det er dessuten viktig å bruke tid på å trygge barnet slik at de ikke tror dette kan skje dem selv.

– Man kan si at det er noen voksne som ikke er snille mot barn og vil dem vondt, og at det var en voksen som gjorde dette. Så kan man forklare at dette ikke vil skje med deg fordi det er voksne som passer på deg slik at du ikke blir skadet.

Vær tilstede

Samtidig sier han at det ikke er nødvendig å ta opp hendelsen dersom ikke barnet spør. 

– Men det er viktig å være tilstede når barn hører eller ser noe om hendelsen, for eksempel på nyhetene, da det vil oppstå spørsmål. Ikke bruk tv-nyhetene som barnevakt, sier han.