STUKKET NED OG ETTERLATT: Kvinnen (32) som stakk ned sin samboer ble i Aust-Agder tingrett dømt til fen og et halvt års fengsel. Foto: Tor Erik Schrøder / Scanpix
STUKKET NED OG ETTERLATT: Kvinnen (32) som stakk ned sin samboer ble i Aust-Agder tingrett dømt til fen og et halvt års fengsel. Foto: Tor Erik Schrøder / Scanpix

Stakk ned samboeren med kjøkkenkniv – krever lavere straff på grunn av datteren

Kvinnen (32) stakk ned samboeren og forlot ham. Tingretten dømte henne til fem og et halvt års fengsel, men hun anker saken for å lavere straff.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dommen mot den 32 år gamle sørlandskvinnen ble avsagt forrige uke. Hun sto tiltalt for å stikke sin daværende samboer i magen med kniv, for deretter å forlate den blødende mannen i hjelpeløs tilstand. 

Hun ble dømt til fem og et halvt års fengsel, i tråd med kravet fra påtalemyndigheten. Hun må også betale ekssamboeren 100.000 kroner i oppreisning.

Ville dødd uten helsehjelp

Kvinnen erkjente straffskyld for knivangrepet, men ikke for å etterlate den kritisk skadde mannen i hjelpeløs tilstand. Hun hevdet i retten at hun ikke kunne huske selve voldshandlingen, men erkjente at hun hadde gjort det.

Aust-Agder tingrett festet imidlertid ikke lit til at hun ikke husker noe, men slår fast at dette er noe kvinnen sier for å distansere seg fra gjerningen og for å unndra seg straff for å forlate en hjelpeløs person.

Retten påpeker også sakens alvor. Mannen hadde ikke overlevd uten helsehjelp. Han mistet mye blod, og knivstikkingen påførte ham store indre skader. 

Blodsporene gikk ut av huset

Hendelsen fant sted ved parets felles bolig i oktober 2014. Under en krangel stakk kvinnen samboeren i magen. Mannen kontaktet selv politi og ambulanse, mens kvinnen gikk inn igjen i boligen.

I dommen kommer det frem at de to har hatt et turbulent forhold, der begge har brukt vold mot hverandre.  

Da politiet kom til huset, fant de mannen på gaten rundt 20 meter fra huset.

Kvinnen fant de på soverommet. Hun pekte selv ut kniven, som lå dekket med blod i kjøkkenvasken. Blodsporene på gulvet viste hvor mannen hadde gått etter knivstikket.  

Ba om mildere straff

Parets fire år gamle datter befant seg i huset da volden fant sted. Nettopp datteren var blant årsakene til at den 32 år gamle kvinnen ba om mildere straff. 

Forsvareren hennes, advokat Ove Andersen, viste til at kvinnen i dag lever i ordnede forhold med jobb og omsorg for tre barn. Hun drikker mindre alkohol enn da hun bodde sammen med eks-samboeren, noe forsvareren betegner som en reell rehabiliteringssituasjon.

Forsvarer har videre vist til at tiltalte har hovedomsorgen for partenes datter på fire år, og at datteren kan bli retraumatisert dersom mor mister omsorgen for henne, oppsummerer Aust-Agder tingrett i dommen.

Anker på straffen

Ifølge forsvareren var det også fare for at fireåringen ville bli plassert i fosterhjem dersom moren må sone en fengselsstraff. Til TV 2 sier forsvarer Andersen at kvinnen kommer til å anke saken, nettopp med bakgrunn i omsorgen for datteren. 

– Hun er skuffet over dommen, fordi hun mener riktig straff vil være samfunnstraff. Derfor vil vi anke til lagmannsretten, sier Andersen. 

– Tingretten var ikke enig, og mente saken er for alvorlig. Men vi mener det ligger innenfor regelverket med samfunnsstraff. Blant annet med henvisning til FNs barnekonvensjon, sier han.

– Nok traumer for barnet

Han mener situasjonen for barnet ikke vil bli tilfredsstillende dersom moren må inn og sone.

– Det betyr en ny atskillelse fra mor. Barnet har hatt nok traumer, sier Andersen.

– Hvor vanlig er det med redusert straff av hensyn til barn?

– Det er ikke uvanlig.

– Selv i en så alvorlig sak?

– Det er klart at det er en svært alvorlig sak. Spørsmålet i ankesaken vil være om den er for alvorlig for samfunnsstraff.

– Kan bo hos far eller slektninger

Aust-Agder tingrett konkluderte på sin side med at saken er for alvorlig til at samfunnsstraff er tilstrekkelig. Retten så også bort fra argumentet med omsorg for datteren.

– Retten finner videre at det i denne saken ikke er avklart at NN blir plassert i fosterhjem dersom tiltalte idømmes en langvarig fengselsstraff, idet hun kan bo hos far eller hos en slektning av mor, skriver tingretten i domsavsigelsen.

I så fall er det ikke snakk om varig omsorgsovertakelse, men kun midlertidig mens mor er i fengsel.

– Selv om barnevernstjenesten konkluderte med at mor har bedre omsorgsevner enn far, betyr ikke det at far ikke kan ha omsorgen for NN mens mor er i fengsel, påpeker Aust-Agder tingrett.

Voldsdømte beholder omsorgen

Vold mot partner betyr ikke uten videre at den domfelte mister omsorg for barn. Psykologspesialist Solveig Bø Vatnar sier til TV 2 det ikke er noen automatikk i noen retning når det gjelder omsorg for barn, i saker der en av foreldrene er dømt for partnervold eller -drap.

– Dette blir vurdert individuelt fra sak til sak, sier Vatnar.  

I en artikkel fra 2014 i Tidsskrift for Norsk psykologiforening, skriver hun om konsekvenser av å være vitne til vold mellom foreldre. 

Vold i barndommen

Studien konkluderer med at voldserfaringer i oppveksten øker risiko for voldserfaringer som voksen, og at mennesker som har vært vitne til partnervold lettere tar på seg skylden for volden de blir utsatt for. 

I samme tidsskrift skrev Lars Smith, psykologiprofessor ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (RBUP), at barn som er vitne til partnervold kan få problemer med tillit. 

– Å ha vært vitne til partnervold kan være traumatisk for små barn og ha en svært negativ innvirkning på deres tilknytningsrelasjoner, skriver Smith.

Problemer med tilknytning

Han underbygger dette med en undersøkelse av mødre med barn på rundt 15 måneder. Mødrene i studien, kom fra ressursvake familier og hadde vært utsatt for alvorlig partnervold.

– Det var en sterk sammenheng mellom mødrenes rapportering om vold i familien og forekomst av forstyrrelser i tilknytning blant barna. Mødre som ikke hadde vært utsatt for partnervold, hadde stort sett barn med trygg tilknytning, skriver Smith.

Problematisk samvær

I konklusjonen skriver han at han fraråder overnattingssamvær, dersom forelderen med hovedtilknytningen til barnet har vært utsatt for vold fra samværspersonen.

– Denne konklusjonen er basert på viten om at det i småbarnsalderen er en sammenheng mellom å ha vært vitne til vold og utviklingen av desorganisert (forstyrret) tilknytning og senere psykopatologi, skriver han.