HENLAGT: I brevene fra politiet i Tromsø får Sandra Borch stadig den samme beskjeden. Sakene hun har anmeldt, i forbindelse med grov netthets og trusler, er henlagt.  FOTO: TOM RUNE ORSET / TV 2
HENLAGT: I brevene fra politiet i Tromsø får Sandra Borch stadig den samme beskjeden. Sakene hun har anmeldt, i forbindelse med grov netthets og trusler, er henlagt. FOTO: TOM RUNE ORSET / TV 2

Sandra Borch anmeldte grov netthets gjentatte ganger. Svar fra politiet: HENLAGT

OSLO/TROMSØ (TV 2): – Har vi fått dyrepoliti må vi klare å få et politi som tar trusler og hets på nettet alvorlig, sier Borch. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2014 valgte politiker Sandra Borch (27) for første gang å anmelde konkrete drapstrusler til politiet. 

Meldingene hadde hun fått på nett, via telefon og SMS. Hun fikk høre at hun skulle bli flådd, at hun burde bli slaktet og at hun ikke burde få leve. 

Alt ble henlagt 

Borch bestemte seg for å anmelde konkrete trusler.

I løpet av de siste årene har hun trolig levert mellom åtte og ti anmeldelser til politiet. 

Alle sakene har blitt henlagt av politiet. 

– Det krever mye å anmelde. Men jeg ønsket å få fokus på hvor alvorlige truslene var, selv om jeg fryktet at det ikke ville bli fulgt opp, sier Borch til TV 2.

Alle sakene Borch har anmeldt er blitt henlagt, og politiet begrunnet det med bevisets stilling. 

– Det er jo kun for at politiet selv kan rydde i statistikken sin. Det er jo helt feil at det er noe galt med bevisets stilling. Truslene står jo svart på hvitt, og de har alt av dokumentasjon, sier Borch. 

På et tidspunkt opplevde Borch at en mannsperson ringte mellom fire og fem ganger hver natt over en lengre periode. Ruten på bilen hennes ble knust og det var innbruddsforsøk i leiligheten hennes. Den tidligere Senterungdommen-lederen var redd. 

– Jeg ringte til krimvakta en kveld og fortalte hvor redd jeg var. Politimannen i andre svarte: Har du forsøkt å skru på lydløs? Da ble jeg sint, sier Borch. 

Borch er svært frustrert over at sakene blir henlagt. 

Nasjonalt løft 

I løpet av de siste årene har hun lagret de aller groveste truslene. Svært mange av dem ville trolig vært nok til å anmelde til politiet. Foreløpig er hun oppe i 263 stykker.

Men politikeren kommer trolig ikke til å anmelde flere saker.

– Jeg vet ikke om jeg orker å anmelde flere, for jeg vet jo at det blir henlagt, sier Borch.  

I TV2.no-serien Haterne møter Borch én av dem som står bak sjikanen. Se videoklippet her. 

Nå håper Borch at øverste politisk hold vil kjenne sin besøkelsestid. 

– Det bør opprettes en egen enhet i politiet som kun jobber med nettkriminalitet. Det bør utformes konkrete lover og ikke minst, utmåling av strafferammer. Har vi fått til et dyrepoliti må vi da klare å få til et politi som tar hets og trusler på nettet alvorlig, sier hun. 

Hun mener det snarest må gis penger og ressurser slik at politidistriktene kan prioritere denne type anmeldelser. 

– Disse sakene må etterforskes, og det må komme sanksjoner. Vi må vise at dette er noe vi tar på alvor. Jeg er oppriktig bekymret for den unge generasjonen hvor nettmobbing og hets er vanlig, sier hun.

Politiet: Ikke straffbart 

Fungerende politimester i Tromsø, Einar Sparboe Lysnes, sier til TV 2 at de mottok fire anmeldelser fra Sandra Borch i forbindelse med pelsdebatten i desember 2014. 

Politiet bekrefter at vet hvem som sto bak det grove netthetsen. 

– Disse sakene ble etterforsket og det ble konkludert med at det var tilstrekkelig tvil om dette var straffbare forhold. Det er årsaken til at de ble henlagt, sier Sparboe Lysnes til TV 2. 

Han sier likevel at innholdet i netthetsen er totalt uakseptabelt. 

– Men det blir en vurdering på om det som blir skrevet er straffbart, og om de personene som har fremsatt dette har handlet med tilstrekkelig grad av subjektiv skyld, sier han. 

Forebygge hets

Fungerende politimester mener politiet har fulgt opp saken etter anmeldelsene. 

– Vi har vært opptatt av å undersøke og følge opp om disse personene har hatt andre lignende uttalelser i sosiale medier, som er rettet mot enkeltpersoner. Men det har de ikke gjort. Det er en del av vårt arbeid – å forebygge og forhindre at det skjer igjen, sier Sparboe Lysnes. 

Han ønsker ikke å si noe om den ansvarlige påtalemyndighetens vurdering i sakene. 

– Jeg kan ikke mene noe om det burde blitt utstedt en straffereaksjon. Det ville normalt vært et forelegg som hadde vært aktuelt som straffereaksjon, sier Sparboe Lysnes.