Småbarnsmoren Nina satt i avhør med Breivik i 100 timer – metoden vekker internasjonal oppsikt

Drapsetterforsker Nina Holm Andersen snakker for første gang om de dramatiske avhørene av terroristen.

– Det var veldig godt når det var over, sier Nina Holm Andersen i onsdagens utgave av «Vårt lille land».

– Jeg tenker at dette her er noe jeg kommer til å ha med meg resten av livet, selvfølgelig.

Småbarnsmoren hadde akkurat kommet hjem fra ferie da bomben smalt i Regjeringskvartalet. Det kom raskt en telefon fra voldsavsnittet ved Oslo politidistrikt der hun er en av de mest erfarne drapsetterforskerne. Politiledelsen vil at Nina skal ta en helt spesiell oppgave. Anders Behring Breivik må avhøres så snart som overhodet mulig.

Tvilte aldri

Nina var aldri i tvil om at hun ville ta oppgaven, men skjønte at dette kom til å bli utfordrende.

– Jeg forstår jo at jeg skal sitte tett på en person som hadde gjort det grusomste jeg kjenner til i nyere norsk historie, sier Holm Andersen.

Det hastet med å få massedrapsmannen til å snakke, for rett etter at Breivik ble pågrepet på Utøya kom han med skremmende påstander om at flere terrorceller stod klare til å slå til.

– Da sa Breivik: «Det som skjedde her og i Oslo det var ikke operasjonen. Det var bare et fyrverkeri sammenlignet med det som kommer. Celle 2 og celle 3 vil aktivisere når som helst.», forteller leder av avhørsteamet Knut Jensen.

Jensen jobber til daglig som politiførstebetjent ved voldsavsnittet, Oslo politidistrikt.

– Det som hadde skjedd var jo så grusomt allerede, men vi måtte jo ha en tanke for om det var flere ting på gang, forteller Holm Andersen.

– Viktigheten av å få all tenkelig informasjon om eventuelle nye terroranslag mot befolkningen i Oslo eller andre steder i Norge var helt avgjørende, sier Jensen.

Presset på Holm Andersen var med andre ord enormt i det første avhøret.

– Vi vet ikke om det er flere celler; vi vet ikke om det er flere bomber; vi vet ikke om det er flere hendelser på gang, sier hun om hva de tenkte før avhørene.

Flere etterforskere i utlandet har blitt forbløffet over avhørsmetodene som ble brukt.

Forventet tortur

Anders Behring Breivik forventet seg et tøft avhør. Han forventet tortur. Det han møtte på politihuset i Oslo var imidlertid svært langt fra dette.

– Det finnes en forventning om at tøffe avhør gir mer informasjon i form av at vedkommende skal bryte sammen. Det tror jeg nok er en oppfatning vi har fra Hollywood. Fra spillefilmer. Også er det kanskje en intuitiv tanke at hvis den som sitter foran meg har informasjon og jeg presser vedkommende, ja, kanskje i ytterste konsekvens torturerer, så vil vedkommende åpne seg opp og gi denne informasjonen. Men poenget er altså at forskning viser at det faktisk er stikk motsatt. Hvis vedkommende blir behandlet med respekt, i tråd med verdiene som ligger til grunn for menneskerettighetene, så øker sjansen for at vedkommende åpner seg opp, forteller Asbjørn Rachlew.

Rachlew hadde en oppgave som rådgiver under avhørene av Behring Breivik. Avhørsmetodene som benyttes ved Oslo politidistrikt ble utviklet på begynnelsen av 2000-tallet med bakgrunn i Rachlews forskning i England.

Etter 22. juli har Rachlew undervist politikollegaer i Europa, Asia og USA i avhørsmetodene som ble brukt.

K.R.E.A.T.I.V, som politiet kaller metoden, består av seks faser: Forberedelse, kontaktetablering, fri forklaring, konfrontasjon, avslutning og evaluering.

Tillit står helt sentralt i avhøret. Hvis du ikke har tillit hos den du skal avhøre, får du heller ikke informasjon fra vedkommende. I følge Rachlew handler det om å være menneske og vise respekt – også for de som har begått de mest grusomme handlinger. Dette var metoden Holm Andersen benyttet også under avhørene av Breivik.

– Jeg tenkte at hvis du skal gå inn i dette her så må du prøve å gjøre dette her til et vanlig avhør i en veldig uvanlig sak, med et vanvittig stort omfang, sier Holm Andersen.

Holdt seg unna minnemarkeringene

For at hun i det hele tatt skulle klare å gjennomføre avhørene på en skikkelig måte valgte Holm Andersen å holde seg borte fra minnearrangementer i dagene etter 22. juli.

– Det var jo mye som skjedde de dagene, som veldig mange stilte opp på. Det var jo veldig behov for å stå litt sammen oppe i dette her. Men jeg prøvde på en måte å stå litt på utsiden for å ha litt avstand til det. For å prøve å være, kall det profesjonell, da.

– Jeg gikk ikke inn i et avhør med han og tenkte, du har drept 77 mennesker. Hvis jeg hadde gått inn og tenkt, fy fader, du har drept 77 mennesker, du! 77 mennesker har du drept. Hvordan skal jeg klare å forholde meg til deg? Hvordan skal jeg klare å snakke med deg...? Det hadde jo ikke gått.

Men på kvelden den 23. juli var det vanskelig selv for politifolk å holde sinne tilbake.

– Det var kollegaer som var på utsiden av det avhørsrommet og som spurte om vi ikke kunne bytte plass fordi det var så mye hat og aggresjon, forteller Holm Andersen.

220 timer sammen med Breivik

I denne første fasen av avhørene var hovedfokus å få avklart om Brevik hadde hjelpere – og om det faktisk eksisterte flere terrorceller som var klare til å slå til. Nina Holm Andersen var på politihuset nærmest døgnet rundt i denne fasen. De første fire avhørene gjorde hun. Senere ble avhørsteamet utvidet og Geir Egil Løken og Kim Alexander Ordal gjorde etter hvert avhør av massedrapsmannen.

Breivik fortalte aldri noe direkte om de påståtte terrorcellene. Likevel ga avhørene mange små biter med informasjon som politiet kunne jobbe videre med. Og til slutt fikk de avslørt at terrorcellene Breivik påstod var klare til å aktivisere da han ble pågrepet på Utøya den 22. juli, aldri hadde eksistert.

– Vi tilbrakte til sammen 220 timer med Breivik. Alt har blitt analysert til minste detalj. Og det er alle de små brikkene som i sum utgjør noe som vi etter hvert etablerer som en konklusjon som vi føles oss trygg på, sier leder av avhørsteamet Knut Jensen.

Se hele «Vårt lille land» på TV 2 Sumo