BLE SLÅTT SOM BARN: TV 2-programleder Marco Elsafadi forteller om en voldelig barneoppdragelse i lørdagens God kveld Norge. FOTO: TV 2 /
BLE SLÅTT SOM BARN: TV 2-programleder Marco Elsafadi forteller om en voldelig barneoppdragelse i lørdagens God kveld Norge. FOTO: TV 2 /

Marco Elsafadi (38) ble slått av faren i barndommen

Men TV 2-programlederen er glad barnevernet ikke grep inn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Faren min slo, men gjorde det i beste mening, sier TV 2-programleder Marco Elsafadi i et intervju med God kveld Norge.

Den tidligere basketballspilleren har vært programleder for «De bortførte barna» og «Hvem bryr seg» på TV 2. Begge programmene har vist barn i vanskelig situasjoner.

Se det sterke intervjuet med Marco Elsafadi på God kveld Norge i kveld kl. 22.15.

Brukte vold i barneoppdragelsen

Nå forteller 38-åringen om en far som slo ham og de andre søsknene for å oppdra dem. Han gjør dette for å sette fokus på barnevernets behandling av innvandrerfamilier som mister barna sine på grunn av oppdragervold.

– Faren min brukte vold som en del av barneoppdragelsen fordi det er det han har vokst opp med, og det er det han kjenner, sier Marco.

Hans bror, Francois Elsafadi, husker at det kokte over for faren.

FORSTÅR FAR: Brødrene Marco og Francois Elsafadi forsvarer ikke faren, men forstår hvorfor han gjorde som han gjorde. FOTO: GOD KVELD NORGE / TV 2
FORSTÅR FAR: Brødrene Marco og Francois Elsafadi forsvarer ikke faren, men forstår hvorfor han gjorde som han gjorde. FOTO: GOD KVELD NORGE / TV 2

– Han ga ørefiker og kastet ting på oss i sinne og raseri. Det var en reaksjon på noe vi hadde gjort, sier Francois.

– Var du redd?

– Selvfølgelig var jeg redd.

– Plutselig lå jeg på gulvet med øresus

En gang opplevde Marco farens vrede, da han som syv-åring gjorde en lekse før han skulle på skolen. Før han rakk å forklare at dette ikke var obligatorisk, slo faren.

– Det smeller så fort at jeg ikke rekker å se hva som skjer. Plutselig ligger jeg på gulvet med skikkelig øresus og et veldig varmt kinn. Da ble han sint fordi jeg ikke gjorde lekser dagen før, som var regelen.

Forstår faren

Marco og broren forsvarer ikke oppførselen til faren, men forstår hvorfor han gjorde det.

– Det han gjorde var ikke riktig, men han hadde ingen til å veilede ham i barneoppdragelsen og vise han at det han gjorde var galt. For ham var det det eneste riktig. Han hadde ikke bedre verktøy, forklarer Francois.

Det var et vennepar av familien som konfronterte faren og sa at de måtte melde ham til barnevernet hvis han ikke sluttet å slå.

– Da han forsto alvoret sluttet han å slå. Han fikk råd og veiledning om hvordan han skulle sette grenser på andre måter, for eksempel med husarrest. Så han var fortsatt hard og streng, men han hadde nye verktøy å bruke i oppdragelsen, sier Marco.

Hjelper innvandrerfamilier

Marco Elsafadi og broren drev i flere år stiftelsen New Page, som hjalp over 300 ungdommer til en fremtid uten rus, vold og kriminalitet. Marco ble belønnet med prisen «Årets forbilde» under idrettsgallaen i 2006 og Åpenhetsprisen fra Mental Helse i 2007.

I arbeidet med stiftelsen var de konsulenter for barnevernet, men etter at stiftelsen ble lagt ned i 2010 har han og broren frivillig hjulpet innvandrerfamilier som akutt blir fratatt barna sine.

Da hender det at barnevernet går inn og fjerner barna fra skole eller barnehage uten at foreldrene er opplyst om dette. 

I disse sakene er innvandrerforeldre sterkt overrepresentert. 38,4 prosent av barn og unge som blir akutt omplassert, har en mor med innvandrerbakgrunn. Dette er nesten tre ganger så mange som antallet barn og unge som er innvandrere eller har innvandrerforeldre. Denne gruppen utgjør 13,6 prosent i aldersgruppen 0-22 år.

– Jeg får stadig telefoner fra innvandrerforeldre fra Bangladesh, Syria, Somalia og Palestina som sier «barna mine er hentet og jeg vet ikke hvorfor», sier Marco.

Kulturforskjeller

Han tror årsaken til at innvandrerforeldre er så utsatt er at de kommer fra en annen kultur med et annet forhold til oppdragelse.

– De har med seg vold i barneoppdragelsen når de kommer til Norge. Så hører man på skolen at et barn er blitt slått og da slår de full alarm. Så blir barnet hentet på skole eller barnehage uten noe som helst dialog med foreldrene. Deres tryggeste omsorgspersoner i utgangspunktet. Det i seg selv kan være mer traumatiserende enn volden.

Dette må vi tørre å diskutere og debattere mener Elsafadi.

– Vi må ikke være så enkle at vi sier et barn som blir slått, må fjernes fra foreldrene, også tar vi bort alt det gode som de foreldrene representerer.

Direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet innrømmer at dette er en utfordring.

– Oppdragervold er ulovlig i Norge. Så på den ene siden må barnevernet bistå foreldrene med å finne andre måter å oppdra barn på. På den andre siden er barnevernets oppdrag å sørge for at barn ikke blir unødvendig utsatt for vold. Det er ikke tillatt i Norge og veldig skadelig for barn, sier Mari Trommald.

Mangler kompetanse?

Hun mener barnevernet ikke bruker akutt omplassering for ofte.

– Akuttvedtak i barnevernet skal ha en høy terskel og være godt begrunnet. Dessuten prøver vi å få plassert barnet hos noen de kjenner fordi vi vet at det er traumatisk for barn å bli akuttplassert.

Marco Elsafadi synes det er merkelig at innvandrere er så overrepresentert i slike saker.

– Er innvandrerforeldrene så mye dårligere til å gi omsorg og kjærlighet? Eller er det rett og slett at de mangler kompetanse på denne gruppen? Jeg tror det siste og hvis det er tilfelle, er rettsikkerheten til disse barna svekket. Dette er en systemfeil og en faglig debatt vi er nødt til å ta nå.

– Er det et rasistisk barnevern?

– Nei, det er ikke rasistisk, men det mangler kompetanse, konkluderer Marco.

Jobber med saken

Direktøren i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kan fortelle at de jobber med saken.

– Vi vet at det er en utfordring at barnevernet har et dårlig rykte og har liten tilit i innvandrermiljøet. Vi har satt ned en egen ekspertgruppe som skal hjelpe oss å finne gode tiltak for å bli en brobygger mellom innvandrermiljøet og barnevernet.

Trommald innrømmer også at det er en utfordring å få ansatte med innvandrerbakgrunn i deler av barnevernet:

– I enkelte små barnevernstjenester er det for liten kontakt med innvandrermiljøet. Der er ikke nødvendigvis kompetansen god nok.

– Jeg ble livredd

Marco Elsafadi husker godt da han var 13 år og fikk høre at hvis barnevernet ble involvert, kunne han bli fjernet fra hjemmet.

– Da tenkte jeg: «Hva! Kan jeg miste foreldrene mine fordi noen bestemmer det?» Jeg ble livredd. Jeg tenker med skrekk og gru at hvis min historie hadde skjedd i 2015, er det fare for at barnevernet ikke hadde hatt dialog med meg i forkant og bare hentet meg på skolen. Det hadde ikke vært til barnets beste og da snakker jeg om meg selv, sier Marco.

Faren til Marco og Francois Elsafadi er informert om at de forteller historien, men ønsker ikke å kommentere den.