VM-LAGET: Denne gjengen representerte Norge under VM i Richmond. I de neste årene kan kampen bli hard om å komme med til VM. Fra venstre Vegard Breen, Alexander Kristoff, Sven Erik Bystrøm, Vegard Stake Laengen, Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VM-LAGET: Denne gjengen representerte Norge under VM i Richmond. I de neste årene kan kampen bli hard om å komme med til VM. Fra venstre Vegard Breen, Alexander Kristoff, Sven Erik Bystrøm, Vegard Stake Laengen, Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Er dette starten på et nytt sykkeleventyr?

Mads Kaggestad blogger om at det aldri har vært flere norske sykkelproffer.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter den gode nyheten om at Joker-Giant-rytteren Sindre Lunke har signert for storlaget Giant-Alpecin for de neste to årene, ble jeg spurt av P4 om årsaken til at vi neste sesong har hele elleve norske proffer på WorldTour- og ProContinental-nivå.

Min antagelse er at vi nå ser ringvirkningene av den økte interessen for sykkel som ble skapt fra rundt midten av 2000-tallet og frem til nå.

Media hang seg på frontfigurer som Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen og litt senere Edvald Boasson Hagen. Medieyndlingene ble blant våre største idrettsstjerner, og den generelle eksponeringen av sporten har skapt økt rekruttering og bredde i norsk sykkelsporten.

Gjennom bredden er det skapt sterke trenings- og prestasjonskulturer rundt om i landet, og flere seriøse sykkellag med muligheter til å sende sine ryttere til ritt av god kvalitet og prestisje i utlandet.

Lag som Joker-Giant, Coop-Østerhus, Sparebanken-Sør og Team Ringerikskraft har gitt muligheten til satsing for mange unge sulte ryttere med en proffdrøm. Tidligere måtte norske ryttere med proffambisjoner gå veien via utenlandske amatørlag for å nå proffdrømmen.

De norske kontinentallagene gjør det litt enklere ved å skape gode miljøer lokalt, internasjonalt rittprogram og et springbrett ut til større utenlandske lag.

Effekten skaper rekord i antall utenlandsproffer i 2016, og spørsmålet er om dette bare er starten på en positiv snøballeffekt for norsk sykkelsport?

Det har lenge vært snakket om det norske sykkeleventyret. Jeg tror at det er nå vi ser den virkelige muligheten til å skape et norsk sykkeleventyr. Rekorden i antall utenlandsproffer og ambisiøse unge rytter på vei opp i junior- og U23-klassene er spennende, men det er flere andre muligheter som ytterligere kan bidra positivt til bredden og interessen for sykkel i Norge.

Det er særlig tre faktorer som kan gjøre sykkel til en av de virkelig store idrettene i Norge i fremtiden.

1. Utviklingen av en eller flere velodromer. Sykkelforbundet jobber hardt for utviklingen av opptil tre velodromer i Norge. Om planene realiseres kan vi utvikle et banelandslag med potensiale til å kjempe og VM- og OL-medaljer.

Det er masse medaljemuligheter på bane, og se hva banesykling har betydd for Storbritannia og Australia. Begge er land uten tradisjoner for verken landevei- eller banesykling, men satsingen og resultatene på velodromen har ført begge land opp blant verdens beste nasjoner på landveien. Det samme kan skje her hjemme.

2. Arrangementene i Norge blir større og flere. Neste år er det igjen duket for tre store norske etapperitt på sykkel. Tour of Norway, Tour de Fjords og Arctic Race of Norway er alle TV-sendte ritt som når utlandet og som dekkes bredt i Norge.

Årets utgaver skapte seerrekorder på TV2, og den økte interessen gjør norske sykkellag til en interessant partner for næringslivet.

3. Å være sponsor for et ungt norsk offensivt lag som ypper seg mot den utenlandske eliten på norske veier, i vakre omgivelser med lokalt engasjement og folkeliv burde være attraktivt, spennende og relativt billig investering sammenlignet med mye annet av eksponeringsmuligheter i media (?).

En ringvirkning kan bli et større norsk profflag, en mulighet det ble snakket mye om, men som det i dag jobbes konkret for å realisere.

I 2017 er det VM på hjemmebane. Med begivenheten som stadig nærmer seg vil forventningsskapende nyheter som rekord i antall utenlandsproffer, utviklingen av norske sykkelritt, og planer for norsk sykkelsport bidra til å øke engasjementet for det som venter i Bergen. Og det er god grunn til ha forventninger til idrettsfest skapt av norske utøverne i Bergen.

På startstreken i årets VM i Richmond hadde vi for første gang på lang tid et jevnt lag med en seriøs plan om gull. Vi gikk ikke helt til topps, men Alexander Kristoff var nær med sin sure fjerdeplass.

Diskusjonene var mange om de taktiske disponeringene på slutten, og det er liten tvil om at vi kjempet om gullet med både Edvald Boasson Hagen og Kristoff. Med flere utenlandsproffer og videre styrking av bredden på øverste nivå er det gode sjanser for at Norge blir en enda farligere utfordrer til regnbuetrøya i Bergen i 2017. Det er bare å glede seg!