Tidligere opererte Vegvesenet med to driftsklasser for veiene: bar vei eller vintervei.

Nå er Vegvesenet i ferd med å innføre en helt ny skala med mange ulike forhold som fordrer ulike tiltak. Om brøytemannskapene skal bruke plog, sand eller salt, avhenger av temperatur, nedbør og værmelding.

Det nye systemet innføres gradvis. Forrige sesong var rundt 40 prosent av veinettet omfattet av det nye regimet. Denne vinteren vil 60 prosent av veiene ryddes etter den nye standarden.

I praksis betyr dette at en større del av veinettet vil saltes når temperaturen ligger rundt 0 grader.

Salt på nye veier

Nytt av året er at også veier med relativt liten trafikk vil bli saltet når forholdene tilsier det. Veier som faller inn under Vegvesenets klasser DkD og DkE skal saltes for å forebygge isdannelse eller fjerne rimfrost når det ikke er kaldere enn -3 grader.

– På disse veiene ble det veldig sjelden brukt salt tidligere, sier sjefingeniør Torgeir Leland i Vegdirektoratet til TV 2.

Årsaken er at kravene til friksjon er blitt strengere. Dette betyr også at det må sandes oftere enn tidligere. Både forbruket av sand og salt økte markant siste sesong. Samtidig har det blitt utført betydelig mer brøyting enn tidligere.

Omfattende krav

De nye kravene til rydding av vinterveiene skal gi bedre kjøreforhold for landets trafikanter. Samtidig stiller det høyere krav til entreprenørene som utfører arbeidet.

Anbudsdokumentene er detaljerte, og hver eneste brøytebilsjåfør må avlegge en prøve før de slippes løs på vinterveiene. Læreboken for brøytebilsjåfører er på 330 sider.

Veimyndighetene krever at snø og slaps fjernes mekanisk. Salt skal bare gjenopprette eller opprettholde bar vei. Det skal brukes lite salt, og saltingen skal heller gjentas ofte enn at man pøser på med store mengder salt.

– En større del av veinett enn tidligere behandles med salt når det er mildvær og ikke så mange kuldegrader. Dette gjøres for å hindre at det dannes en snøsåle som blir glatt, og rim og frost i overgangsperiodene, forklarer Leland.

Høyere saltforbruk

I fjor så man at saltforbruket økte kraftig i forhold til foregående vinter. Vinteren 2014 ble det brukt 188.347 tonn salt i en eller annen form på riks- og fylkesvegnettet. Året etter gikk det med 238.992 tonn, altså en økning på 27 prosent.

Slik brøyter de på Oslo lufthavn:

Leland forklarer økningen med at Vestlandet hadde en svært mild vinter i sesongen 2013/2014. Året etter var mer normalt på mange måter.

– Det var veldig snørikt mange steder, og det i seg selv utløser salting for å hindre at det dannes en issåle, sier Leland.

Han viser også til at nye veier er bredere enn gamle, og etter hvert som nye veier åpnes vil rett og slett veienes større areal krever større saltforbruk.

Store mengder salt er verken bra for miljøet eller for bilene. Men foreløpig har man ikke funnet noe godt alternativ.

– Gjennom Salt Smart-prosjektet ble alle mulige kjemikalier testet, men det fantes ikke noen alternativer, verken av hensyn til miljø, egenskaper eller økonomi, sier Leland.

Viktig å vaske om vinteren

Også NAF er opptatt av å minimere saltforbruker på norske veier.

– Det en er at det gir mindre skader på miljø, som vegetasjon og grunnvann. Det andre er at det er velkjent at salt fører til rust på biler, sier kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal.

Hans råd er at bileiere som vet at de kjører på salt, tar konsekvensen av det og vedlikeholder bilen skikkelig. Polering før vintersesongen setter inn gir ekstra beskyttelse.

– Om vinteren tenker man kanskje at det ikke er så viktig å vaske bilen, for den blir skitten igjen med en gang. Men det er om vinteren det er viktigst å vaske bilen ordentlig og helst spyle ekstra under skjermer og på bremsene. Det dukker ofte opp rust på bremseskivene bak, sier Sødal.