SKAPER BÅDE EMPATI OG SKEPSIS: Flyktninger ankommer Refstad transittmottak i Oslo tirsdag kveld. GD-redaktør Kristian Skullerud sier vi må innse at mange er skeptiske til asylstrømmen. FOTO: TV 2 / TV 2
SKAPER BÅDE EMPATI OG SKEPSIS: Flyktninger ankommer Refstad transittmottak i Oslo tirsdag kveld. GD-redaktør Kristian Skullerud sier vi må innse at mange er skeptiske til asylstrømmen. FOTO: TV 2 / TV 2

Hakekors og asylsøker-hat! Derfor er det bygde-rasisme

Vågå kommune får ros for at de tar tak i hatytringer mot flyktninger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva skjer i bygdene våre, spør avisen GDs sjefredaktør Kristian Skullerud i en kommentar.

Han viser til flere hendelser i Vågå og Sel den siste tiden hvor folk uttrykker fremmedhat. Et hakekors var malt på fortauet utenfor en barnehage i Vågå sist mandag, foreldre skriver rasistiske innlegg på Facebook og en familie i Heidal utsettes for rasistisk hets.

– Det har vært en skammens uke i Gudbrandsdalen, oppsummerer Skullerud i kommentaren som sto på trykk fredag.

– Ikke akseptabelt

Både hakekorset og hatytringer er politianmeldt av kommunen. 

– Folk må få mene hva de vil, men mye av det vi nå reagerer på, er reinspikka rasisme som er delt offentlig, og det aksepterer vi ikke, sier kommunalsjef Jan Egil Fossmo til lokalavisa Norddalen ifølge Dagbladet.

Dagbladet siterer Facebook-meldinger som går på at norske småjenter voldtas av «svartinger, syrere, pakkiser osv» og at kvinner som stemmer Ap kan voldtas fordi de hjelper til med å få flyktninger til landet.

Det fremmede blir mer synlig

Kristian Skullerud sier til Nyhetskanalen onsdag morgen at vi må innse at det er mye skepsis ute og går.

– Det som har brakt ting mer fram i lyset nå er flyktningstrømmen fra Syria og en redsel og en frykt som ligger der og har eskalert en del.

– Tror du at skepsisen til flyktninger er større i småkommuner og i bygdene enn i storbyene?

– Kanskje ikke. Det som er tilfelle, er at alt som er nytt og fremmed blir mer synlig i bygdene. Rasismen blir også mer synlig, den blir mer identifiserbar på mindre steder. Så tror jeg også vi i media er flinkere til å få med oss det som skjer i bygdemiljøene.

– Bedre enn før

Sylo Taraku, generalsekretær i LIM-nettverket, jobber til daglig med rasismespørsmål. Han sier man generelt ser mindre skepsis til for eksempel etablering av asylmottak enn tidligere.

– Asylbølgen skaper blandede følelser, både medfølelse og empati, men det vekker også uro og frykt. Det må vi ta på alvor og tilrettelegge for debatt, at folk blir informert samtidig som vi tar til motmæle mot rasistisk hets, sier Taraku.

Han peker på at man i Norge ikke har opplevd aksjoner mot flyktninger slik man har sett i andre land som Tyskland og Finland.

Roser Vågå

I Tyskland er asylmottak blitt angrepet, og i finske Lahti ble en buss med flyktninger møtt av demonstranter i Ku Klux Klan-klær som kastet fyrverkeri og steiner mot bussen.

– Heldigvis har vi ikke hatt så mange slike episoder i Norge, men det er viktig å reagere tidlig.

– Mener du rasismeskepsisen er større i distrikts-Norge enn i de store byene?

– Kanskje det blir synligere og kanskje lokalsamfunnene er flinke til å ta til motmæle og ta tak i det. Et godt eksempel er Vågå kommune hvor det blir reagert veldig raskt og veldig bra. Det er vi glad for, sier Taraku.