Det er de to medikamentene Opdivo og Yervoy som utgjør den såkalte «superbehandlingen» innen immunterapi. FOTO: BRISTOL-MYERS SQUIBB
Det er de to medikamentene Opdivo og Yervoy som utgjør den såkalte «superbehandlingen» innen immunterapi. FOTO: BRISTOL-MYERS SQUIBB

«Superbehandlingen» til kreftsyke kan bli langt billigere

Norske myndigheter sier nei på grunn av den høye prisen. Ny studie antyder at man kan oppnå nær like god effekt med langt mindre dosering.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kreftsyke, pårørende og Kreftforeningen fortviler over at norske helsemyndigheter har valgt å si foreløpig nei til å godkjenne de nyeste medikamentene innen den revolusjonerende kreftbehandlingen immunterapi for bruk på offentlige sykehus.

Professor Steinar Aamdal. FOTO: RADIUMHOSPITALET UIO
Professor Steinar Aamdal. FOTO: RADIUMHOSPITALET UIO

Medikamentene inngår i de såkalte PD-1 hemmerne som har vist seg svært effektive i å forlenge levetiden og øke livskvaliteten for de som er rammet av flere typer kreft.

Vårt naboland Danmark har godkjent bruken og allerede tatt medikamentene i bruk.

Norske kreftpasienter er henvist til å måtte kjøpe behandlingen hos den privateide helsevirksomheten Aleris i Oslo eller Kolibri Medical i Sandnes i Rogaland.

Begge disse tilbyr immunterapi-behandling til pasienter med føflekkreft eller enkelte typer lungekreft.

Medikamentene er ikke billige og behandlingen hos Aleris koster vel 100.000 kroner i måneden hvis en veier mellom 67 og 80 kilo. Veier en 100 kilo er prisen nærmere 82.000 kroner måneden. 

Det betyr at hvis en pasient på 79 kilo responderer på behandlingen og velger å stå på medisinen i ett år vil prisen være 1,2 millioner kroner i året.

Veier vedkommende derimot 100 kilo vil prisen være nær 2 millioner kroner i året.

Men nå tyder nyere forskning på at prisen på å bruke medikamentene kan bli markant lavere.

– En nylig studie antyder at man kan gå ned på dosene og likevel beholde effekten. Dette gjelder først og fremst for kombinasjonen av de to medikamentene som har vist seg å gi svært stor effekt. I tillegg er det mye som tyder på at bivirkningene da blir mye mindre. Man må huske på at doseringene er under utprøving, og med mindre doser vil prisen også gå ned per pasient, sier Steinar Aamdal, professor ved UiO og overlege ved OUS til TV 2.

Største gjennombrudd på 40 år

TV 2 har tidligere fortalt hvordan immunterapi beskrives som det største gjennombruddet innen kreftbehandling på 40 år. Medikamentene gis intravenøst og påvirker immunforsvarets evne til selv å angripe og bekjempe kreftcellene.

I forhold til tradisjonell cellegiftbehandling er i tillegg bivirkningene generelt langt mindre.

Foreløpig er det kun USA som har godkjent kombinasjonsbruken av to slike immunterapi-medisiner samtidig, den såkalte «superbehandlingen». Ett års behandling er der stipulert til å koste 225.000 US Dollar, vel 1,9 millioner norske kroner.

Godkjent kun i USA

I studien av «superbehandlingen» viste de første resultatene at kreften sluttet å utvikle seg for nærmere 58 prosent av pasientene som deltok i utprøving av kombinasjonen, deriblant seks nordmenn.

Blant de 945 kreftpasientene på verdensbasis som deltok i studien forsvant kreftsvulstene fullstendig hos vel ti prosent.

Norske kreftpasienter kan ennå ikke kjøpe en slik kombinasjons-behandling, selv om det er en utbredt oppfatning at dette vil komme etterhvert.

Det europeiske legemiddelverket EMA har kombinasjons-behandlingen oppe til vurdering.

Aleris tilbyr såkalt monoterapi, behandling med ett medikament alene.

– Vi tilbyr foreløpig ikke kombinasjonen Nivolumab (Opdivo) og Ipilimumab (Yervoy), selv om videre forskning kan gi interessante svar i fremtiden. Vi tilbyr immunbehandling i monoterapi, altså ett medikament om gangen. Det gjelder enten Nivolumab (Opdivo), Pembrolizumab (Keytruda) eller Ipilimumab (Yervoy), sier Marius Normann, fagansvarlig onkolog i Aleris til TV 2.

Virker veldig bra alene

Men også monoterapi vil kunne ha dramatisk bedre effekt for kreftpasienter enn tradisjonell behandling med stråling- og cellegift.

En studie som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine viser at 51 prosent av pasientene fortsatt levde ett år etter at de begynte å få legemiddelet Nivolumab.

Blant pasienter som fikk cellegift, var 39 prosent i live.

18 måneder inne i forsøket levde 39 prosent av pasientene som fikk den nye medisinen, mot 23 prosent av pasientene som fikk cellegift.

– Nivolumab virker veldig bra alene, på lungekreftpasienter nesten dobbelt så bra som den beste cellegiften vi bruker i dag. Det er også klart at i forhold til kjemoterapi har Nivolumab mye mindre bivirkninger enn det cellegift gir, sier Aamdal.

Cellegift medfører plagsomme og ofte alvorlige bivirkninger. Det er ikke uvanlig at det er cellegiften og ikke kreften som ender med å ta livet av pasientene.

For pasientene som deltok i nevnte studie fikk 54 prosent av dem som ble gitt cellegift svært alvorlige bivirkninger (grad 3 og 4), mens kun 10 prosent av pasientene som ble behandlet med Nivolumab (immunterapi) opplevde det samme.

Effektivt mot flere kreftformer

Nivolumab er godkjent for behandling av lungekreft både i USA og i Europa, og i flere land har man begynt å behandle lungekreftpasienter med denne medisinen.

I Danmark har de godkjent bruken på de offentlige sykehusene og startet med å gi behandlingen gratis til pasienter med lungekreft for få uker siden.

I Norge er tilbudet altså kun tilgjengelig hos Aleris.

PD-1 hemmere har vist seg å være effektive både mot lungekreft, føflekkreft og nyrekreft. Det er nye studier med immunterapi i gang for flere andre kreftformer.

Sa nei til norske sykehus

I Norge er det Beslutningsforum for nye metoder som bestemmer om et nytt legemiddel skal tas i bruk på offentlige sykehus.

Foreløpig har Beslutningsforum sagt nei til å godkjenne PD-1 hemmere i Norge, men det offentlige helsevesenet har kunnet benytte seg av Ipilimumab for inntil 100 pasienter i året som en midlertidig ordning.

Kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Hvert år dør i overkant av 10.000 nordmenn av kreft. For to år siden fikk 30.401 kreftdiagnose. I 2013 levde 232.000 med kreft i Norge.