OM TRAGEDIE OG LYKKE: Her er Alberto sammen med datteren Sofia, som snart er to år gammel. Hun ble født på dagen ett år etter at Alberto mistet datteren Julia. Foto: Privat
OM TRAGEDIE OG LYKKE: Her er Alberto sammen med datteren Sofia, som snart er to år gammel. Hun ble født på dagen ett år etter at Alberto mistet datteren Julia. Foto: Privat

Alberto (34) mistet datteren Julia – på dagen ett år etter ble han pappa på ny 

34-åringen forteller om hvordan det var å bli pappa til et prematurt barn – og sorgen som fulgte da det gikk galt.  

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Våren 2012 opplevde Alberto og Maria gleden av å skulle ha barn for første gang. De to er opprinnelig fra Spania, men flyttet til Norge for å jobbe året før. 

Maria var kvalm de første ukene av svangerskapet, men ukene gikk og de to så frem seg til å bli foreldre i februar 2013.

Men allerede i oktober ville den lille jenta ut av magen, etter bare 23 uker og fem dager. 

Tre år senere forteller Alberto historien. I boka Små føtter setter også spor forteller han om sjokket over å bli pappa til et barn som var født så altfor tidlig.

Fødselsjokket 

I boka skildrer han dramatikken da de ankom på sykehuset midt på natta. Maria hadde sterke smerter i magen og de fryktet at noe var galt.

«Den første undersøkelsen avslørte det verst tenkelige, fødselen var i gang (...) Legen sa at det ikke var noen fare for Maria, men at det var fare for barnet. Det var et voldsomt sjokk.»

Det begynte som et langt brev til den avdøde datteren. Nå er Albertos bok gitt ut både i Spania og i Norge.  FOTO: Kjersti Johannessen / TV 2
Det begynte som et langt brev til den avdøde datteren. Nå er Albertos bok gitt ut både i Spania og i Norge. FOTO: Kjersti Johannessen / TV 2

Maria fikk medikamenter som skulle utsette fødselen, og det ble etter hvert lenger og lenger tid mellom riene. To timer senere hadde de nesten stoppet opp. Men Maria fikk beskjed om at hun måtte bli på sykehuset de fire neste månedene, til babyen hadde vokst seg stor nok til å komme ut. Selv fikk Alberto beskjed om å dra hjem og hvile seg etter et langt og slitsomt døgn. Det gjorde han. 

I boka beskriver han panikken han følte da han så på mobilen om morgenen: Ti tapte anrop og fire meldinger. Mens han sov var han blitt far til en liten jente. Medikamentene Maria fikk hadde ikke virket og jenta, som fikk navnet Julia, var født uten at han var til stede. 

Hun veide bare 615 gram og var 31 cm lang. 

– Vi har aldri fått noe klart svar på hvorfor hun ble født for tidlig. Men jeg ble selv født i 6. måned, og mange mener det kan ha sammenheng, forteller Maria til TV 2.  

Alvorlig hjerneskade 

I den lille boka ansatte på nyfødtintensiven lagde til Julia er det bilder fra tiden hun lå på sykehuset. Dagen før hun døde fikk foreldrene holde henne for første gang.  FOTO: Ullevål sykehus /privat
I den lille boka ansatte på nyfødtintensiven lagde til Julia er det bilder fra tiden hun lå på sykehuset. Dagen før hun døde fikk foreldrene holde henne for første gang. FOTO: Ullevål sykehus /privat

De to neste ukene ble en kamp om liv og død for Julia. Mamma og pappa kunne ikke gjøre annet enn å vente og håpe. Hun lå i kuvøse og ble foret med morsmelk. 

Alberto og Maria fikk tidlig beskjed om at hun hadde fått hjerneskade under fødselen. Hvor alvorlig den var og om det var mulig å gjøre noe var uklart. 

I boka skildrer Alberto livet på Ullevål sykehus barneintensiv. 

Det lille barnet mitt var skadet. Det var umulig å fatte. Langsomt kom følelsene av sinne og angst til overflaten. Urettferdighet over at dette skulle skje den lille datteren vår som var så sårbar. 

Etter to uker hvor livet var en berg- og dalbane, med Julia som gikk opp og ned i vekt, ble det klart at dette var for tøft for den lille jenta. Etter å ha sett at hun hadde det vondt ble de enige om at hun skulle få morfin for smertene - og avslutte behandlingen. 

– Det var en ubeskrivelig hard beslutning å ta, samtidig som vi ikke hadde noe valg. Og med forutsetningene hun hadde, ville livet ikke vært levelig uansett, sier Alberto. 

Gravid - igjen 

Dagen før hun døde fikk foreldrene holde barnet sitt for første gang. 13. november 2013 var det slutt.

De fikk aldri tatt med datteren hjem. I stedet reiste de fra Ullevål med en liten eske med Julias ting. En bok hvor sykehuspersonellet hadde skrevet hilsener til den lille jenta underveis i behandlingen og etter at hun var død. Små avtrykk av hender og føtter. Bilder fra det korte livet på sykehuset. 

For å komme seg gjennom sorgen reiste de til familien i Spania, og ble i to måneder. Da de kom tilbake til Oslo kunne de raskt konstatere at Maria på ny var blitt gravid.

Månedene gikk langsomt og de unngikk alt som kunne sette barnet i fare.  Men denne gangen gikk det bra og etter ni måneder kom lille Sofia til verden. Utrolig nok på samme dag som Julia hadde sovnet inn året før. 

Siste tilskudd i familien er Mateo (3 måneder).  FOTO: KJERSTI JOHANNESSEN  / TV 2
Siste tilskudd i familien er Mateo (3 måneder). FOTO: KJERSTI JOHANNESSEN / TV 2

– Hvorfor bestemte du deg for å skrive bok?

– Det var kanskje en form for terapi, som startet da jeg var i pappaperm med Sofia.  Jeg merket at jeg begynte å glemme detaljene, og da begynte jeg å skrive ned ting i en bok. Det ble et slags langt brev til Julia. Jeg tenkte også på at det ville være fint å kunne fortelle hele historien til Sofia når hun blir større. Det er mange som har opplevd det samme som oss. Kanskje noen kan ha nytte av å lese om våre opplevelser, sier han. 

I dag har Maria og Alberto også fått en liten gutt, Mateo, som ble født i sommer. Sofia, på snart to, er som storesøstre flest, litt stolt og litt sjalu. 

– Det har vært veldig slitsomt i disse to svangerskapene. Men Mateo kom faktisk en uke etter termin. Tenk det, sier Maria. 

Fryktløs 

Men selv om stua til familien på Grønland i Oslo er full av latter, skrik og leker, tenker paret mye på lille Julia, og det som ikke ble et liv.  

Begge to mener at de forandret seg etter tragedien for tre år siden. 

– Vi er ikke opptatt av penger og materielle ting. Vi er opptatt av å ha det bra, og å være sammen med familie og de av vennene våre som betyr mest, sier Alberto.

Han legger til at han er mer fryktløs. Der han før så utfordringer, ønsker han nå ikke å ta et nei for et nei.

– Når man gå inn en slik situasjon som vi gjorde, og lever under det presset i to uker, da kommer du ut som et nytt menneske.