Immunterapi kan forlenge livet hennes, men kreftsyke Cecilie (48) har ikke råd

Den private klinikken som tilbyr immunterapi til lungekreftpasienter ringes ned etter TV 2s reportasjer, men mange har ikke råd til den livsforlengende behandlingen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Immunterapi kan behandle lungekreft nesten dobbelt så bra som cellegift, men det er bare de som har råd som får den. Behandlingen, som per nå kun utføres privat av klinikken Aleris i Oslo, kan koste opp mot 1, 1 million kroner i året.

Det er det mange som ikke har råd til, blant annet Cecilie Bråthen som lever med kronisk lungekreft. 

– Hvis en behandling koster 1,1 million så stopper det seg selv for meg og for veldig mange andre. Da blir det sånn at noen kan kjøpe medisinen privat, og for oss andre er det helt forferdelig, sier Bråthen til TV 2.

Bråthen var med på en test av immunterapien ed Radiumhospitalet i Oslo, og resultatene fra studien viste at hun hadde stor nytte av å få en slik behandling.

– Jeg gikk på medisinen i ti måneder og reagerte allergisk, men responderte veldig godt på den, så jeg hadde nesten femti prosent reduksjon på kreften, forteller Bråthen.

– Forferdelig at andre ikke har råd

For Svein Ulset er situasjonen annerledes. Familien har mulighet til betale for behandlingen selv, og skal derfor starte immunterapibehandling ved Aleris i Oslo på onsdag. Nå tenker familien på alle dem som ikke har råd, og synes det er fortvilende at det er penger og helseforsikring som skal styre hvem som får den nye behandlingen mot lungekreft.

– Vi kan jo betale disse behandlingene, og bli evaluert etter fire-fem ganger. Men tenk på de som ikke kan betale, at samfunnet ikke kan betale for livene, sier Ingebjørg Vågen Ulset til TV 2.

– Tjener ikke penger på kreftsyke

Aleris hevder klinikken ikke har noen profitt de som oppsøker dem for å få den spesifikke immunterapien.

– Mange vil sikkert tenke at dere tjener mye penger på dette?

– Det gjør vi ikke. Vi skal ikke tjene penger på dette. Her betaler pasientene veldig mye for medikamentet og vi gjør dette for selvkost, sier psykiater Grethe Aasved, direktør i Aleris Helse til TV 2.

Hun understreker også at ingen blir behandlet med immunterapi uten at det skjer i samarbeid med pasientens lege ved det offentlige sykehuset.

At Aleris-klinikken ringes ned av pasienter som har råd til å betale selv, mottas med blandede følelser hos Torgeir Michaelsen, helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet på Stortinget.

KOSTPRIS: Aleris-direktør Grethe Aastvedt, bekrefter at klinikken ikke tar noe ekstra for medisinen som pasientene selv betaler for. De ekstra utgiftene pasientene betaler, er til administrasjon av behandlingen. FOTO: MARTIN BERG ISAKSEN / TV 2
KOSTPRIS: Aleris-direktør Grethe Aastvedt, bekrefter at klinikken ikke tar noe ekstra for medisinen som pasientene selv betaler for. De ekstra utgiftene pasientene betaler, er til administrasjon av behandlingen. FOTO: MARTIN BERG ISAKSEN / TV 2

– Vi kan ikke ha et system der de med størst lommebok tilbys langt bedre behandling enn de som ikke har det. Samtidig kan vi ikke si til legemiddelselskapene «ta så mye betalt dere vil, vi skal betale». De må også være med å ta en forhandling, det har de et moralsk ansvar for å bidra til, sier Michaelsen.

Gjennombrudd

PD-1 hemmere er en type immunterapi som har vist seg å forlenge levetiden og å øke livskvaliteten for mennesker som er rammet av flere typer kreft.

Immunterapi omtales som den fjerde formen for kreftbehandling, ved siden av cellegift, strålebehandling og kirurgi. Immunterapi virker på den måten at pasienter med lungekreft får medisinen intravenøst på samme måte som cellegift.

Det finnes to ulike immunterapimedisiner som viker litt ulikt. Den ene slår av bremsene på kroppens eget immunforsvar, slik at angrepet på kreftcellene forsterkes, mens den andre "booster" effekten på immuncellene.

TV 2 har tidligere fortalt hvordan immunterapi beskrives som det største gjennombruddet innen kreftbehandling på 40 år.

Nøler

I Norge er det Beslutningsforum for nye metoder som bestemmer om et nytt legemiddel skal tas i bruk på offentlige sykehus. Norsk lungekreftgruppe søkte Beslutningsforum om å få ta den nye medisin i bruk frem til det blir fattet et endelig vedtak om hvorvidt denne medisinen skal tas i bruk på norske sykehus. Men det fikk de nei til.

Forumet vil gå grundigere inn i om de store kostnadene vil lønne seg samfunnsøkonomisk før de eventuelt sier ja.

Før det bestemmes hvorvidt denne medisinen skal brukes mot lungekreft kommer Beslutningsforum til å ta stilling til om samme medisin skal brukes mot føflekkreft. Dette vedtaket kommer allerede i november. Etter at det er bestemt om det skal brukes mot lungekreft er det nyrekreft som står for tur.

– Nå må helseministeren tenke seg godt om fordi dette er et tilbud vi må ha på plass. Det er ikke sånn vi skal ha det i Norge, sier tobarnsmoren Cecilie Bråthen.

Helseminister Bent Høie (H) mener de private aktørene i legemiddelindustrien må komme norske myndigheter i møte på pris før denne behandlingen skal kunne finansieres offentlig.

– Jeg mener vi skal gi den beste behandlingen i det offentlige, men en forutsetning for at vi kan gjøre det er at industrien er villig til å dokumentere effekter og også å sette en pris som står i forhold til effektene. De kan ikke dokumentere pris og ikke dokumentere effekt, mener Høie.