UNNGÅR Å DUSJE: 14-åringene Eline Rygg, Elida Aanderaa og Viet Duy Trinh i 9A på Ruseløkka skole i Oslo kjenner til problemet med at mange ikke vil dusje etter gymtimen. FOTO: MARIT GRØTTE / TV 2
UNNGÅR Å DUSJE: 14-åringene Eline Rygg, Elida Aanderaa og Viet Duy Trinh i 9A på Ruseløkka skole i Oslo kjenner til problemet med at mange ikke vil dusje etter gymtimen. FOTO: MARIT GRØTTE / TV 2

Dusjfrykt på norske skoler:

Derfor er kidsa redde for å dusje etter gymtimen 

Det Oslo-ungdommene sier om dusjing på skolen stemmer godt med funnene i en ny studie, som avslører at ungdom unngår å svette i gymtimene for å slippe å dusje etterpå.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Blant 9.-klassingene ved Ruseløkka skole i Oslo er det mange elever som velger å ikke dusje etter gymtimen.

– Det er få av jentene i klassen som dusjer. Jeg tror det handler om at man ikke føler seg komfortabel foran andre når man er naken, sier Elida Aanderaa (14).

– Det er mange som føler seg usikker på sin egen kropp. Når noen spør hva årsaken er til at man ikke dusjer, er det alltid mange unnskyldninger. Som at man ikke er svett, ikke har tid til å dusje eller at skoledusjene er så ekle, legger Eline Rygg (14) til.

Masteroppgave om dusjing etter gymtimen

INAKITVE: Jenter har lært seg teknikker på hvordan de kan redusere intensiteten i gymtimen uten at det legges merke til. FOTO: SCANPIX
INAKITVE: Jenter har lært seg teknikker på hvordan de kan redusere intensiteten i gymtimen uten at det legges merke til. FOTO: SCANPIX

At ungdom vegrer seg for å kle av seg for medelever og bruke fellesdusjen etter gymtimene er ikke en ukjent utfordring. Men når kroppsfokuset står i veien for god hygiene, så blir det et samfunnsproblem. 

Mastergradsstudent i utdanningsvitenskap Juni Hausken, observerte at flere elever valgte å ikke dusje da hun var vikar i en gymtime på ungdomskoletrinn. Det ble utgangspunktet for en masteroppgave som avdekker hvordan elever stadig finner nye metoder og unnskyldninger for å ikke bruke fellesdusjene. 

Sniker seg unna hardtrening

I studien, som er gjort i Rogaland, kommer det frem at elever dusjer med klær, undertøy eller badetøy, at de heller vasker seg på toalettene eller reiser hjem for å dusje og kommer tilbake på skolen timen etter. Men det er ikke ukjente triks.

Nytt i studien er at flere elever bevisst er mindre aktive i gymtimene for å slippe å dusje bort svettelukten etterpå, skriver Universitetet i Stavanger (UiS). 

– At noen elever velger å redusere intensiteten for å unngå å dusje, er en krise for faget og fagets betydning. Det går utover prestasjonsnivået til elevene og det blir heller ikke plukket opp av lærerne. Det er også fryktelig synd at det ser ut som at dette er et tema som ikke blir fulgt opp i skolen, sier hun til universitetsnettsiden.

Flere elever skal ifølge Hausken ha tatt i bruk flere taktikker for å unngå svette og vond lukt ved å sette seg ned på gulvet så ofte som mulig i en gymtime, gjemme seg i mengden eller «glemme» treningstøy hjemme. Dette gjelder både gutter og jenter på ungdomskoletrinnene. 

SJENERENDE: Flere skoler har gått over fra å ha åpne dusjløsninger til å ha avlukker i håp om at flere elver skal dusje etter å ha vært i aktivitet på skolen. FOTO: COLOURBOX
SJENERENDE: Flere skoler har gått over fra å ha åpne dusjløsninger til å ha avlukker i håp om at flere elver skal dusje etter å ha vært i aktivitet på skolen. FOTO: COLOURBOX

Påvirket av media

Hausken har sett på flere mulige årsaker til utfordringene, og etterhvert utelukket sin opprinnelige teori om at det kunne være frykten for å bli filmet eller avbildet med mobiltelefon.

Forskningen har vist at det er skam over egen kropp og frykten for å bli sammenlignet med andre som utpeker seg som årsak. Jaget etter perfeksjonisme mener mastergradsstudenten at er påvirket av media og dagens kultur. 

– Holdningene til egen kropp, ser i dag ut til å påvirke elevenes dusj- og garderobeatferd i skolen. Forskning viser at barn og unges kropp blir preget av mediebildet om hvordan en kropp ideelt skal se ut, dette viste også igjen blant flere av informantene mine. Det ser ut som at for flere elever er kroppsfokus dessverre blitt viktigere enn hygiene, sier Hausken til UiS. 

Redde for å vise seg naken på grunn av kroppspress

På Ruseløkka skole er det mange av jentene som velger å kun skifte klær etter gymtimen, mens andre drar hjem for å dusje, forteller Elida og Eline. De kjenner ikke til at noen bevisst gir mindre innsats i gymtimene for å slippe å dusje etterpå.

Ifølge Viet Duy Trinh (14) er ikke dusjingen et like stort problem i guttegarderoben.

– Jeg synes det er greit å dusje. Det er ingen som dømmer og sier at du er stygg. Det er noen gutter i klassen som ikke dusjer, men det er fordi deres religion sier at de ikke kan være naken foran andre, sier Viet.

Ungdomsskoleelevene er enige i at kroppspresset er større hos jentene.

– Mange av jentene er redde for å vise seg frem naken på grunn av kroppspress. Det er ingen som blir mobbet på grunn av kroppen sin, men man tenker på det selv. Det et vanskelig å gjøre noe med det, siden det har med hvordan jentene føler det med seg selv, sier Elida.

Den «perfekte» kropp

Wenche Bjørnebekk, forfatter av boken «Påkledd i dusjen», har intervjuet 30 elever fra ulike skoler i Norge og konkluderer med det samme som Juni Hausken – at ungdom har et urealistisk skjønnhetsideal.

– Alle svarer det samme om hva idealene på en perfekt kropp er. De er redd for blikkene eller blikkene de tenker at de får på seg når de kler seg nakne. Dette er snakk om gjennomsnittsungdommer, og ikke ungdommer som har fått mye kommentarer om kroppen sin tidligere, sa Bjørnebekk da hun gjestet God morgen Norge tidligere i år

Hun forteller at ungdom er opptatt av å ikke lukte vondt, men vil likevel ikke ta sjansen på å dusje foran klassekameratene.

Bjørnebekk er overbevist om at sosiale medier har en stor påvirkningskraft, selv om ungdom ofte er naive og mener at de ikke blir påvirket av de prangende skjønnhetsidealene. 

– De begynner med å si at man skal ha respekt for folk som ikke vil dusje. Men når jeg spør om de blir påvirket av sosiale medier, svarer de nei, forteller hun.

Historisk hygieneutvikling

Som en del av masteroppgaven til Hausken ble skolehygienens historie gjennomgått. 

Mellom 1925 og 1960 var elever pålagt fra Helsevesenet å dusje og bade i skoletiden annenhver uke. Dette var en metode som sørget for at elever som ikke hadde mulighet til å vaske seg hjemme, opprettholdt god hygiene. Skolene hadde også egne ansatte som skrubbet elevene. 

På 1950-tallet ble det obligatorisk å vaske seg etter kroppsøvingstimene og lærerne kunne overvåke elevene gjennom kikkhull inn til garderobene. 

I dag finnes det ingen regler eller påbud som sørger for at elever vasker seg etter gymtimene. Utdanningsdirektoratet presiserer dette i opplæringsloven. 

«Noen elever kan oppleve dusjing som problematisk og oppleve situasjonen som utrygg. Dusjing er ikke omhandlet i opplæringsloven. Dersom dusjing er en utfordring for den enkelte, er det viktig at skolen ikke griper inn i enkeltelevers integritet på en måte som ikke fremmer deres helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven § 9a-1.»

– Ny og forbedret læreplan

I forskningsarbeidet kommer det frem at lærerne som ble intervjuet var usikre på hvordan de skulle håndtere at elever gjentakende valgte bort å dusje, og dermed luktet intensivt av svette. 

Hauskens mener en revidert læreplan vil gi lærere og elver bedre mulighet til å takle kroppslige utfordringer og bidra til å løse hygieneproblemene. 

– Jeg tror det kan være et behov for en revidert læreplan, som kan ta hensyn til elevenes rett til å lære mer om kroppen. Det kan også være behov for en bevisstgjøring av kommersielle krefter. I tillegg er det mulig at kroppsmodernifiserende praksiser kan hjelpe elevene til å stille seg kritisk til ulike samfunnstrender, sier Hauskens.