MINDRE RESSURSER: Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre er bekymret over at Kontoret for voldsoffererstatning får mindre penger. FOTO: TV 2 / TV 2
MINDRE RESSURSER: Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre er bekymret over at Kontoret for voldsoffererstatning får mindre penger. FOTO: TV 2 / TV 2

Voldsutøvere skylder 645 millioner i erstatning

Men Kontoret for voldsoffererstatning får i det nye statsbudsjettet mindre penger til å drive innkreving.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I forslaget til statsbudsjett for 2016, foreslår regjeringen å kutte ti millioner i midler til Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Årsaken er at etaten fikk 25 millioner i ekstra bevilgning etter 22. juli-terroren. I 2015-budsjettet forsvant 15 millioner av disse.

I budsjettforslaget for 2016 foreslår regjeringen å kutte de resterende ti millionene.

– Taper 20 mill på å spare 10

Men Kontoret for voldsoffererstatning mener tilbaketrekking av disse midlene vil medføre et tap på 20 millioner kroner. Begrunnelsen er at etaten ikke kan fortsette sin økte satsing på regresskrav. 

– KFVs satsing på regress sammen med en mer effektiv saksbehandling har bidratt til mer enn en dobling av statens inntekter på området. I 2014 fikk staten inn 66,9 millioner kroner i regress, sier KFV-direktør Marit Zahl Jonassen i en pressemelding.

Hun sier staten får igjen for de økte bevilgningene i form av en årlig inntektsøkning på rundt 30 millioner kroner.

– Med foreslått budsjett for 2016 forventer KFV minst en halvering av statens inntekter på regress på sikt. Staten vil med andre ord få et netto tap på rundt 20 millioner kroner årlig, sier hun.

Flere hundre millioner i ubetalte krav

Norske gjerningspersoner skylder til sammen 912 millioner kroner. Dersom kravene etter 22. juli blir holdt utenom, er det igjen 645 millioner kroner i ubetalte erstatningskrav.

De 20 største av det til sammen 10.035 ubetalte kravene er på mellom én og tre millioner kroner. 

KFV stiller som garantist overfor voldsofrene, slik at disse får pengene sine. Men Landsforeningen for voldsofre sier det er viktig for ofrene at gjerningspersonene gjør opp for seg.

– For helbredelsesprosessen er det viktig at gjerningspersonen betaler. Det er han som er ansvarlig, ikke staten. Men gjerningsmannen har ofte dårlig betalingsevne. Da forskutterer staten, og så skal gjerningsmannen gjøre opp for seg, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre.

Har du fått tilkjent voldsoffererstatning? Skriv til oss: asle.bentzen@tv2.no

Knivstukket 13 ganger

Selv ble hun et voldsoffer da en mann stakk henne 13 ganger med kniv. Hun klarte så vidt å redde livet, men veien tilbake var svært tung og livet ble aldri det samme.

– Jeg jobbet med finans i et forsikringsselskap, hadde god lønn og var gjeldfri. Da dette skjedde, klarte jeg ikke å komme tilbake i jobb. Inntektene gikk ned, og utgiftene opp. Til slutt måtte jeg selge leiligheten min, sier Lømo. 

Nettopp de økonomiske utfordringene er viktig for rask behandling, mener hun. 

– En gjerningsmann kan anke saken, og da tar det enda lengre tid. Offeret får ikke erstatning før det foreligger en rettskraftig dom. Det kan gjerne gå mer enn fem år før du får innvilget erstatning. Da er du gått personlig konkurs, sier Lømo.

Frykter lengre behandlingstid

Informasjonsansvarlig Ivar Holm i KFV sier kuttet vil gi et budsjett på 20,4 millioner kroner. 

– Det er ikke tatt hensyn til lønns- og prisvekst. Budsjettet vil bli lavere enn før 2011, sier Holm til TV 2. 

KFV mener det vil være negativt for voldsofre dersom kuttene blir realisert.

– Dersom forslaget til budsjett vedtas, vil det gå ut over de voldsutsatte i form av økte restanser og betydelig lengre saksbehandlingstid ved KFV, sier direktør Marit Zahl Jonassen.

ØNSKEDE RESULTATER: Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, sier ekstra bevilgninger har virket, men også at de vil forsvinne i det kommende budsjettet.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ØNSKEDE RESULTATER: Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, sier ekstra bevilgninger har virket, men også at de vil forsvinne i det kommende budsjettet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen: – Har gitt ønskede resultater

TV 2 har vært i kontakt med Finansdepartementet for å få deres kommentar på KFVs bekymring, men ble henvist videre til Justisdepartementet. Fra dem fikk vi følgende generelle kommentar: 

– Den midlertidige styrkingen har gitt ønskede resultater i form av økt antall vedtak, forsvarlig behandling av 22.-juli-relaterte saker og nedbygging av restanser (manglende innbetaling, red.anm.). Flere millioner er også investert i nytt saksbehandlingssystem, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen.

Selv om det virker som han er enig med KFV i at de ekstra bevilgningene gjør etaten bedre, ser det ut til at norske voldsofre må vinke farvel til den økte satsingen.

– Av hensyn til det samlede budsjettopplegget, fant man ikke rom for å prioritere videreføring av disse midlene, skriver statssekretæren i en e-post.

Utover dette ville ikke justisdepartementet kommentere saken, opplyser rådgiver Andreas Bondevik ved departementets kommunikasjonsavdeling.