– Jeg er blitt uvenner med flere italienere

Italia er Norges mesterskapsnemesis. For Drillo mer enn noen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

OSLO (TV 2): Egil «Drillo» Olsen ledet Norge i tidenes gullalder for norsk fotball, men en motstander ble hans mareritt.

Både i VM 1994 og 1998 kom det skjebnesvangre 1-0-tap mot italienerne. I 94 i gruppespillet, og i 98 i åttedelsfinalen.

MISLIKER ITALIA: Drillo avbildet før Sarpsborg - Molde i år. Jon Olav Nesvold/NTB scanpix
MISLIKER ITALIA: Drillo avbildet før Sarpsborg - Molde i år. Jon Olav Nesvold/NTB scanpix

– Jeg har egentlig aldri likt italienere, sier Drillo til TV 2 17 år etter.

– Jeg har blitt uvenner med flere italienere fordi jeg påstår at Mont Blanc ikke er det høyeste fjellet i Italia. Det ligger 500 meter på fransk side. Det høyeste fjellet i Italia er Mont Blanc Corremayeur eller Monte Bianco Corremajore som er 40 meter lavere.

Gjenopplever tapene

Den svært geografiinteresserte fotballtreneren innrømmer at kampene plager ham, kanskje særlig den i VM i Frankrike.

– Slike kamper spilles om igjen og om igjen. Ikke så mye på TV, selv om jeg har muligheten til å se det der også, men mest oppe i hodet mitt, sier 73-åringen.

– I Frankrike var det vinn eller forsvinn. Fire år før så hadde vi en sjanse til ettersom det var en kamp til i gruppespillet. Men det er klart det var surt.

Italia spilte 70 minutter med en mann mindre etter at keeperen Gianluca Pagliuca stoppet ballen med hendene utenfor boksen.

Den norske trenerlegenden husker møtet med en annen trenerlegende det klart og tydelig.

– Arriggo Sachi var en meget god trener og han gjorde omtrent alt riktig. De slo konsekvent langt og i bakrom hele tiden. Du snakker om å spille Drillo-fotball, altså. Vi gjorde det bra også, men gjorde en liten miss på et frispark som de scorer på. Det var nok.

– En form for skam å tape for Italia

Også spillerne husker det godt.

– Da de fikk utvisningen trodde vi at vi skulle klare det. Det var en form for skam at Norge tapte for ti mann. Det dro mye selvtillit ut av laget, sier Erik Thorstvedt.
Drillo var ikke den første norske landslagssjefen som fikk føle på fotballstormaktens kvaliteter.

Også i de tidligere mesterskapene Norge deltok i, OL 1936 og VM 1938 ble det tap for Italia - begge gangene med 2-1. Det er ikke å overdrive når man sier at Italia er Norges mesterskapsnemesis.

– Vi snakker om en av Europas og verdens beste fotballnasjoner, så slikt sett er det ikke så rart at vi ofte taper mot dem, men vi vet også at vi kan få fantastiske opplevelser mot dem, sier Mini som var i den norske VM-troppen både i 1994 og 1998.

Nok et 0-1-tap

Drillo har også gode minner fra møter mot Italia.

– Min første store opptur som landslagssjef var mot Italia. I en kvalikkamp i '91. Vi vant 2-1 hjemme og spilte 1-1 borte. Den gangen var det en stor sensasjon, sier Drillo.
Han har imidlertid blitt slått ut av enda et mesterskap, med en litt lavere profil, av Italia.

– Vi gikk videre fra gruppespillet i EM da jeg var trener for G19-landslaget. Vi møtte Italia i kvartfinalen og tapte 0-1 etter straffespark i sluttminuttene, sukker han.

– Vanskelig, men ikke umulig

Tirsdag står Italia igjen på motsatt side av banen i en potensielt avgjørende kamp.

Denne gangen dreier det seg om potensiell kvalifisering til EM. Norge må vinne for å være sikre på en plass i mesterskapet neste sommer.

– Mulighetene er gode for å komme til EM, fordi det er flere måter det kan skje på, sier mannen som førte Norge til to VM på rad.

– Det er vanskelig å vinne i Italia, men så vidt jeg skjønner så er det langt fra det beste laget Italia har hatt. Vi har muligheten til å ta poeng, men så må vi vinne da. Det blir vanskelig, men er ikke umulig.

Både i '36, '38, '94 og '98 vant Italia med ett mål.

Det kan fort bli et scenario også på Stadio Olimpico tirsdag.

– Italia og 1-0 er et veldig vanlig resultat. De vinner ofte 1-0, sier Erik Thorstvedt.

– Norge trenger ikke å ha nerver. Det er noe med den nye stilen som gjør at de har hatt en bedre balanse i laget. Man må gå utpå og være aggressive, men gjøre det med intelligens. Da kan det gå veien.