STRENGT: – Lurer du derimot en jente eller gutt til å gjøre noe med seg selv, så kommer det inn under en strengere bestemmelse, sier høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. FOTO: JONAS FABRITIUS CHRISTOFFERSEN / TV 2
STRENGT: – Lurer du derimot en jente eller gutt til å gjøre noe med seg selv, så kommer det inn under en strengere bestemmelse, sier høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. FOTO: JONAS FABRITIUS CHRISTOFFERSEN / TV 2

<span data-lab-bold="bold" class="bold txt-red" data-lab-color="txt-red" id="ext-gen1477">N</span><span data-lab-bold="bold" class="bold txt-red" data-lab-color="txt-red" id="ext-gen1471">y lov om nakenbilder i sosiale medier:</span>

Nettsex med mindreårige blir nå ansett som voldtekt

– Må regne med høyere straffenivå, sier ekspert. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag trer Norges nye straffelov i kraft, der mellom 300 og 400 bestemmelser i straffeloven er oppdatert.

Arbeidet med den nye straffeloven ble første gang påbegynt allerede i 1980. Nå, 35 år senere, er den endelig trådt i kraft.

– Det er en stor dag, for vi har ventet i ti år på å kunne sette i kraft straffeloven. Det har tatt veldig lang tid, og de opprinnelige planene var at den skulle tre i kraft om mange år, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til TV 2. 

Det er nemlig ikke bare det generelle språket i straffeloven som er oppdatert, for å gjøre det hele mer tilgjengelig for befolkningen. Blant endringene er også strengere strafferammer på flere områder. 

Advokat Hege Salomon Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix
Advokat Hege Salomon Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix

– Straffen for grov vold i nære relasjoner økes fra seks til 15 år. All seksuell omgang med personer under 14 år blir ansett som voldtekt, sier Anundsen. 

Strengere for nettsex

Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal har skrevet bok om den nye straffeloven, og har også holdt foredrag for både påtalemyndigheten og advokater om de nye bestemmelsene. 

Han forteller at seksuell omgang og kvalifisert seksuell handling ikke dekker å bare få barn til å vise seg frem, enten i det virkelige liv, eller på sosiale medier. Men dersom man lurer et barn til å gjøre noe med seg selv, går det under den nye bestemmelsen. Strafferammen er da inntil 10 års fengsel. 

– Hvis man får noen til å posere for webkamera så kan man bli dømt for seksuelt krenkende adferd. Lurer du derimot en jente eller gutt til å gjøre noe med seg selv, så kommer det inn under en strengere bestemmelse, sier Matningsdal til TV 2.

– Skal ikke være nødvendig

Forandring til at overgrep mot barn under 14 år nå heter voldtekt i straffeloven, ønskes velkommen av Hege Salomon, som har vært bistandsadvokat i en rekke familievold- og overgrepssaker.

– Det er veldig positivt at den endringen er trådt i kraft. For å benytte voldtektsbestemmelsen i slike saker tidligere måtte man bevise at det var snakk om vold eller tvang fra overgriperens side. Dette er ikke lenger nødvendig, og det skal heller ikke være nødvendig.

Hun påpeker at det ligger i sakens natur at det er et element av tvang dersom en voksen person forgriper seg på et barn under 14 år.

– Derfor er det en kjærkommen endring som er en styrking av barns rettssikkerhet. Denne endringen vil kunne føre til strengere straffer for overgriperne og høyere erstatning for ofrene.

– Uforholdsmessig lave straffer for enkelte tilfeller av familievold

Salomon mener det er på høy tid at strafferammen økes for grov familievold. 

– I mange grove familievoldsaker har det vært urimelig lavt nivå, for eksempel i saker der det dreier seg om langvarig fysisk og psykisk familievold, sier Salomon til TV 2.

Hun mener likevel at det ikke nødvendigvis er strafferammen som det har vært noe galt med, men at den ikke brukes fullt ut. 

– Etter min mening har det vært uforholdsmessig lave straffer for enkelte tilfeller av familievold, sammenlignet med for eksempel voldtekt. Dette gjelder for eksempel barn som har levd med trusler og fysisk og psykisk mishandling over lang tid.

– Går for sent

Leder for Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, beskriver seg selv som forsiktig optimist. 

– Det er ingen vits å endre strafferammen, så lenge rettspraksis ikke endres i tillegg, sier hun til TV 2. 

Stiftelsen er mer opptatt av at det gis strengere straffer i slike saker, enn strafferammen i seg selv. 

– De siste 15 årene har vi sett en økning, og det er vi fornøyd med, men det går for sent. 

Austegard mener påtalemyndigheten må bli tøffere når den nye straffeloven skal brukes, og legge ned påstand om strengere straffer. 

– Vi vil ikke kunne se om det har hatt effekt før om flere år, men vi er forsiktige optimister. 

Høyesterettsdommer Matningsdal forteller at forholdene nå ligger til rette for at straffenivået nå kommer til å gå opp. 

– Det er klart at med den nye straffeloven, så må man regne med å møte et helt annet straffenivå, sier Matningsdal.

– Det må bli et tema

Forebygging er ifølge Ada Sofie Austegard det viktigste for å hindre vold og overgrep mot barn, enten det er informasjon til foreldrene om skadevirkninger, eller å lære barn hva vold og overgrep er. 

– Det må bli et tema. Jeg skulle ønske det ble like populært som å få folk til å slutte å røyke. Da hadde mye vært gjort, hvis myndighetene hadde lagt like mye penger i potten til kampanjer som de gjør for å folk til å stumpe røyken, sier Austegard.