–  FA gikk i baret da de opphevet suspensjonen til Gabriel

Kasper Wikestad blogger om Det engelske fotballforbundets avgjørelser i forbindelse med «Costa-gate». 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det kan virke som om det etter hvert har utviklet seg en følelse hos Chelsea om at det er dem mot resten av verden. Manager José Mourinho messer etter kamper om at folk gjerne ser at han, og laget hans, taper kamper. At ingen liker Chelsea, og at folk gjerne vil se dem mislykkes.

Jeg har ærlig talt aldri forstått hvor den følelsen kommer av. For meg virker det på grensen til paranoid.

Samtidig er det noe som heter selvoppfyllende profeti. Om Mourinho og andre i klubben gjentar det ofte nok, og om man fortsetter å oppføre seg som om man står alene mot resten av verden – så er det til slutt der man vil ende.

Diego Costas oppførsel siden han kom til Premier League, har heller ikke hjulpet på imaget. Samtidig har han på mange måter også vært en berikelse. Noe annerledes. En spiller som har utfordret etablerte sannheter. En som har kunnet terge på seg motspillere, andre lags supportere, presse og forståsegpåere.

Han har alltid spilt på grensen. Men sist helg tråkket han over den grensen med høye kneløft. Det var slett ikke bra. Det var faktisk usmakelig. Og du skal ha på ganske blå Chelsea-briller for ikke å se at det var langt forbi hva som er greit.

Derfor var det også helt rett av FA å gå inn og gi Diego Costa tre kampers karantene i ettertid.

Men der stopper det.

For da de samtidig opphevet suspensjonen til Gabriel Paulista, gikk de rett i baret.

Da Arsenal anket det røde kortet, trodde jeg de gjorde for syns skyld. Jeg tenkte også at det kunne være en mulighet for å få redusert straffen fra tre til to kamper. Men at FA skulle stryke det røde kortet, hadde jeg aldri tenkt meg.

For selv om det Gabriel gjorde ikke var like ille som Diego Costas oppførsel, var det på ingen måte greit. Han blandet seg inn i en situasjon mellom Diego Costa og Laurent Koscielny. Han tok igjen. Og han fortsatte da han satte hælen/prøvde å sette hælen i Diego Costas legg.

Og når FA kommer til avgjørelsen om at Diego Costa skal straffes, samtidig som Gabriel går fri, så gir de næring til Mourinho og Chelseas følelse om at alle er mot dem. Om at de motarbeides både fra inn- og utsiden. Kanskje de til og med har rett? 

Det Mourinho i alle fall har rett i, er at dette åpner for at det er lov til å ta igjen. For det var det Gabriel gjorde. Det var det han ble straffet for av Mike Dean. Og det er det FA har sagt han ikke skal straffes for, likevel.

For meg blir det helt feil.

Jeg har som sagt aldri forstått at Mourinho eller Chelsea føler at verden er i mot dem. Hvorfor man skulle ha moe mer eller mindre mot dem enn andre lag. Jeg har uansett aldri hatt de følelsene overfor verken Mourinho eller Chelsea.

Men når jeg ser avgjørelsen til FA, er det litt enklere å forstå hvorfor de føler det slik.

PS! Gabriel er fremdeles siktet av FA for usportslig oppførsel. Hva som blir utfallet av den saken, er fremdeles uvisst. Kanskje er det muligheten FA har til å ta til fornuft.