I tolv år trodde alle at Martin var hjernedød: – Jeg så og hørte alt

Martin Pistorius (40) blir født i Johannesburg i Sør-Afrika en desemberdag i 1975, og vokser opp sammen med foreldre og to yngre søsken. I tolv år lever han som en helt frisk gutt.

Så en dag i 1988 blir Martin plutselig mystisk syk. Han slutter å spise, sover mye, og blir til slutt umulig å kommunisere med. Samtidig slutter kroppen hans å fungere. 

Legene erklærer ham hjernedød. 

Det de ikke vet, er at man Martin fremdeles kan høre, se og forstå. Han greier bare ikke å si ifra.

– Det var som om jeg ikke eksisterte. Alt ble bestemt av andre enn meg selv, sier Martin til God morgen Norge.

Drømte seg vekk

Foreldre og søsken forsøker som best de kan å ta vare på ham. Hver morgen steller faren hans ham og tar han med på et avlastningshjem. Hver kveld får han komme hjem.

På pleiehjemmene opplever Martin å bli mishandlet, både verbalt, fysisk og seksuelt.

– Jeg rømte inn i min egen fantasi, og så for meg alle mulige fantastiske scenarier. For eksempel at jeg klatret inn i romskip og bare fløy av gårde, eller at rullestolen min forvandlet seg til en James Bond-bil med raketter og missiler, forteller Martin.

Moren ønsket ham død

Familiens fortvilelse var stor, og et av de vondeste øyeblikkene for Martin er når hans egen mor ber ham om å dø. 

– Det var veldig vanskelig for meg å høre henne si det. Jeg ble sjokkert og lei meg, men jeg har aldri båret nag til moren min. Det var en veldig tøff periode for henne også, og hun visste jo ikke at jeg forsto, sier Martin.

Vendepunktet

Tolv år skulle det ta før noen forstod at Martin fremdeles var der inne. Pleieren Virna blir det store vendepunktet.  

Hun insisterer på at legene skal teste Martin. At han kan kommunisere, bare han får riktig verktøy. Hun får rett. Martin responderer på testene. Han er ikke hjernedød.

– Det var et av de utroligste øyeblikkene i mitt liv. At en annen person erkjenner at du eksisterer, er viktig. Ikke bare for meg, men for oss alle. Det får deg til å føle at du betyr noe, sier Martin.

Gradvis begynner kroppen hans å fungere igjen. Han får tilbake fysisk styrke. 

Fant kjærligheten

Martin tar utdannelse, lærer å kjøre bil, og får seg jobb. I 2008 møter han også møte sin store kjærlighet. Året etter blir Joanna hans kone. 

– Da jeg så ham, falt jeg pladask for smilet hans, sier Joanna. 

Hun møtte Martin gjennom søsteren hans, og beskriver ham som en ærlig og målrettet person. 

– Han er et menneske jeg har enormt mye respekt for.

Et mysterium

Hva som faktisk skjedde med Martin den dagen i 1988, er fortsatt et mysterium. Han testet positivt for hjernehinnebetennelse og tuberkulose i hjernen, og ble behandlet for begge deler, men utover det fikk han aldri noen diagnose. 

Martin understreker at han ikke ønsker å dvele for mye ved fortiden, og at han heller vil se fremover. Han håper boken hans, som nå er tilgjengelig på norsk under tittelen «Da jeg var usynlig», vil kunne være en tankevekker for alle.

– Jeg vil at folk skal behandle andre medmennesker med respekt og verdighet, uansett om de tror at vedkommende oppfatter det som skjer eller ikke, avslutter Martin.