Klikk for å endre bildetekst
Klikk for å endre bildetekst

Når ordkrig blir lavmål

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg elsker sport. Det er altså så mye med idrettens vesen som tiltaler meg. Blodslitet, konkurransen, samarbeidet, det mentale spillet, utmattelsen, gleden og skuffelsen. Selve dramaturgien. Det er underholdning på høyt nivå. Det er prestasjoner på høyt nivå.

Mye av grunnen til at fotball er så populært ligger nettopp i sportens evne til å spille på hele følelsesregisteret. Derfor liker jeg godt rivalisering og en opphetet ordkrig mellom klubber før et viktig oppgjør. Det skaper temperatur og engasjement. Men i går synes jeg den nådde et lavmål for Tippeligaens vedkommende.

Uttalelsen fra Rosenborgs Kåre Ingebrigtsen om Stabæks sportslige leder Inge Andrè Olsen er under beltestedet og kraftig i strid med uskyldspresumsjonen som gjelder i Norge og som er nedfelt i den Europeiske menneskerettskonvensjon.

Uskyldspresumsjonen beskytter personer mot å bli ansett som skyldig både før domfellelse og etter frifinnelse. Å dra en gammel straffesak inn i en sportslig ordkrig er usselt og kan i prinsippet være straffbart dersom beskyldningen anses som ærekrenkende.

Bedre blir jo ikke dette av svaret fra Olsen som mener at dommere i det norske rettsvesenet ikke lar seg påvirke. Det er jo nettopp dette en rettssak handler om. Å påvirke dommere med beviser og juridisk funderte argumenter. Hans uttalelse er nok heller et svar på noe helt annet, nemlig en påstand om at det norske rettsvesenet lar seg korrumpere. Ingebrigtsen har aldri stilt spørsmålstegn ved habiliteten til det norske rettsvesenet. Hans kommentar var ufin, men baserte seg ene og alene på overgangssakens utfall. Olsen oppfatter derimot kommentaren feil og svarer på noen annet.

Konklusjon: Ordkrig kan skape temperatur og gi sportslig utbytte, men å gå inn i en juridisk polemikk før en fotballkamp kan bære helt galt av sted og også få konsekvenser utenfor banen. Spar oss!

Randi Gustad