RETTSPSYKOLOG: Pål Grøndahl tror at gruppetilhørigheten kan ha gjort det enklere å holde på hemmeligheten. FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB SCANPIX
RETTSPSYKOLOG: Pål Grøndahl tror at gruppetilhørigheten kan ha gjort det enklere å holde på hemmeligheten. FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB SCANPIX

Rettspsykolog: Slik kan en gruppe mennesker klare å holde tett om et drap i årevis

Ifølge rettspsykolog Pål Grøndahl er det svært uvanlig at noen klarer å holde tett om et drap i 15 år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Natt til søndag 24. september i 2000 forsvant 20 år gamle Tina Jørgensen fra Stavanger sentrum. Over én måned senere ble hun funnet i en kum ved Bore kirke, tre mil utenfor Stavanger. 

I mars 2013 valgte politiet å ta opp saken på nytt, etter å ha mottatt tips over en lengre periode. Denne uken ble fire barndomskamerater pågrepet og siktet for drap eller medvirkning til drap. 

– Hendelsene vil komme som en påminner til de som har gått og skjult drap. Dette minner dem om at politiet jobber med uoppklarte drapssaker. De vil mest sannsynlig minnes sin egen handling, sier rettspsykolog Pål Grøndahl til TV 2.

– De i gruppe er «heldigere»

Ifølge rettspsykologen er det uvanlig at mennesker klarer å holde tett om et drap gjennom mange år. Hvis det viser seg at de fire mennene i fra Lyngdal er skyldige, tror Grøndahl at gruppetilhørigheten kan ha gjort det enklere å holde på hemmeligheten.

– Når vi snakker om å være alene, så er vi mennesker forskjellig sammenskrudd. Noen klarer å foreta en alvorlig handling, og så går tiden og de klarer å dytte det bort. Men de klarer ikke å glemme det fullstendig. Andre tenker på handlingen, og plages ofte av det. Blant de siste tror jeg ikke at vi finner de som klarer å skjule dette i 15 år, fortsetter Grøndahl.

– De som er i gruppe er «heldigere». De har en felles opplevelse og kodeks, som at dette snakker vi ikke om. 

Grøndahl peker på to forhold som gjør at en gruppe mennesker kan klare å holde tett om et drap

– Det ene er tilhørigheten og lojaliteten til hverandre. Det andre er trusler om represalier. Det siste er utbredt i tunge kriminelle miljøer, sier Grøndahl.

Han presiserer at han ikke kjenner til de fire som er siktet i Tina-saken, som samtlige nekter straffskyld.  

Det var radiokanalen P4 som først intervjuet Pål Grøndahl om saken.

– Sannheten kommer for en dag

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen forteller at skam kan være en årsak til at enkelte holder tett om drap i lengre tid. Hun presiserer at også hun uttaler seg på et generelt grunnlag.

– Skammen knyttet til å si i fra om man er en drapsmann er så utrolig stor. Det kan være nok til at man holder seg taus, sier hun. 

Bjørnebekk tror, i likhet med Grøndahl, at gruppetilhørighet også kan ha en betydning. 

– Det spørs hva slags gruppe det er snakk om. Samvittigheten kan bli så sterk at man sier i fra. Men hvis det er en kriminell organisert gruppe med sanksjoner, så skal det i hvert fall veldig mye til, fortsetter hun.

– Nederlaget for å bli oppdaget blir så stort. Noen klarer å skyve det helt bort i bevisstheten sin, men så kommer det frem en eller annen gang. Det kan for eksempel være når man blir syk.

– Umulig å glemme drap

Rettspsykolog Pål Grøndahl tror ikke at det er mulig å glemme at man har begått et drap. 

– Internasjonal forskning viser at 33 prosent av de som har begått et drap påstår at de har glemt drapet. Men all forskning på hukommelse viser at hvis det er noe du husker her i livet, så er det de spesielle hendelsene, det vil si de positive, dramatiske og negative hendelser. 

– Man blir ikke kvitt slike minner. Det er ikke noen grunn til at drapsmenn skal ha en fundamentalt annerledes hukommelse. Jeg tror ikke at man kan glemme drap, unntaket må være folk som er sterkt ruset, sier Grøndahl.

Barndomskamerater

De fire mennene, som er siktet i for drap eller medvirkning til drap på Tina Jørgensen i 2000, ble fredag varetektsfengslet. Stavanger tingrett besluttet at tre av de siktede skal fengsles i fire uker. De to første ukene er i isolasjon med brev-, besøks- og medieforbud. Den fjerde, en 36 år gammel mann bosatt i Lyngdal, ble fengslet i to uker under fulle restriksjoner.

Alle fire siktede er barndomskamerater fra Lyngdal i Vest-Agder.

Det som nå har ført til det som kan være et gjennombrudd i drapsetterforskningen, skal etter det TV 2 kjenner til at den siktede 36-åringen fortalte noen om hemmeligheten han skal ha båret på i 15 år.