BRUNSNEGLE: Brunsneglen er en nykomling, og uønsket i norsk natur. FOTO: WIKIPEDIA /
BRUNSNEGLE: Brunsneglen er en nykomling, og uønsket i norsk natur. FOTO: WIKIPEDIA /

Tar flommen knekken på flått og brunsnegl?

Flommen på Sør- og Østlandet ødelegger hus og hjem også for småkryp. Det kan være godt nytt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Pøsregn over flere dager har fått elver og vann på Sør- og Østlandet til å gå over sine bredder. 

Vannet renner ikke bare ned i kjellere og over veie, det dekker også store områder med skog og mark. Også der er det noen som får vann inn i hjemmene sine; dyr og forskjellige småkryp.

Noen av dem kan vi godt tenke oss litt færre av.

HER ER DET FLOM TORSDAG: Gult er middelflom, oransje mellom fem og 50-årsflom, rødt over 50-årsflom. Kart: Varsom
HER ER DET FLOM TORSDAG: Gult er middelflom, oransje mellom fem og 50-årsflom, rødt over 50-årsflom. Kart: Varsom

Flått og brunsnegl

Vil flomvannet ta knekken på dyr som flått og brunsnegl?

– Dyr som kan rømme kommer seg nok unna, men de som ikke har mulighet til å unnslippe ligger dårlig an under en flom. Mange småkryp drukner, og andre blir spist fordi de vaskes frem fra gjemmestedene sine, sier biolog Christiane Todt hos Rådgivende Biologer.

Bjørn Arild Hatteland. Foto: UiB
Bjørn Arild Hatteland. Foto: UiB
Christiane Todt. Foto: UiB
Christiane Todt. Foto: UiB

Færre brunsnegl

Biolog Bjørn Arild Hatteland ved NIBIO og Universitetet i Bergen er ekspert på brunsnegl.

– Brunsnegl puster med lunger, så de drukner fort i vann. Lokalt kan derfor flommen få store konsekvenser for dem, sier han.

Sneglene parer seg på sensommeren, og kan legge så mange som 400 egg. 

– Det er nå i september at du finner mest egg ute i naturen, sier Hatteland. 

BRUNSNEGL: Sneglene vaskes lett bort med flomvannet. FOTO: WIKIPEDIA
BRUNSNEGL: Sneglene vaskes lett bort med flomvannet. FOTO: WIKIPEDIA

Eggene tåler vann bedre enn de både unger og voksne snegl, men de er likevel utsatt under flommen. Hattestad forklarer:

– Eggene legges slik at de er godt beskyttet mot vær og vind. Dersom flommen vasker dem med seg vil de ødelegges ganske fort når vannet forsvinner.

Blir de liggende åpent spises de av dyr og insekter, eller de tørker opp.

Det kan ta tid før det er like mange brunsnegl som tidligere flomområdene. Sneglene beveger seg ikke så fort for egen maskin. Det er vi mennesker som har spredt dem rundt her i Norge.

– Med blomsterjord, under paller og trelast. Brunsnegl har også satt seg fast på biler og tatt med til nye områder, forteller Hatteland.

FLÅTT: Flåtten klatre opp på strå og blader for å kunne hekte seg på dyr som går forbi. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX
FLÅTT: Flåtten klatre opp på strå og blader for å kunne hekte seg på dyr som går forbi. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX

Mindre flått?

Sørlandet har vært det området i Norge med mest flått. Blir det litt færre av dem neste år?

– Sannsynligvis. De tåler litt vann, men mange drukner nå, og mange mange vaskes bort og blir spist av fugl og insekter, sier Christiane Todt.

Hatteland er enig.

– Også flåtten puster i luft, så de drukner i vann, sier han.

Begge biologene er usikre på hvor stor effekt flommen får på mengden flått neste sommer.

– Selv flommen skulle gjøre et helt område fritt for flått, kommer de nok fort tilbake med hjort og rådyr, sier Hatteland.