ØSTBLOKKEN FIKK VITE OM NORSK UBÅTOPPDRAG: Den norske Stasi-agenten «Hein» leverte minst 50 rapporter til den østtyske statssikkerhetstjenesten på 1970- og 80-tallet. Denne utskriften viser at «Hein» i november 1984 avga rapport om norske ubåter på rekognoseringsoppdrag i Østersjøen. Rapporten ble videresendt til KGB samme dag. FOTO: KJELL PERSEN / TV 2
ØSTBLOKKEN FIKK VITE OM NORSK UBÅTOPPDRAG: Den norske Stasi-agenten «Hein» leverte minst 50 rapporter til den østtyske statssikkerhetstjenesten på 1970- og 80-tallet. Denne utskriften viser at «Hein» i november 1984 avga rapport om norske ubåter på rekognoseringsoppdrag i Østersjøen. Rapporten ble videresendt til KGB samme dag. FOTO: KJELL PERSEN / TV 2

USA vil ikke dele østtyske spionavsløringer med Norge

Nordmannen med kodenavnet «Hein» ga opplysninger om norske ubåttokt og forsvarsinstallasjoner, samt interne forhold i regjeringen og Arbeiderpartiets ledelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I juni 2014 rettet norske myndigheter en henvendelse til CIA for å komme til bunns i om nordmenn spionerte for det østtyske statssikkerhetstjenesten Stasi under den kalde krigen.

Da Berlinmuren falt, klarte den amerikanske etterretningstjenesten å kuppe nøkkelen til det omfattende Stasi-arkivet:

De såkalte Rosenholz-filene avslører identitetene som skjuler seg bak registreringsnumre og kodenavn.

Syv aktive da Berlinmuren falt

Spionasjen foregikk helt til Berlinmurens fall i 1989, men ingen av agentene er tiltalt eller dømt i Norge. De fleste rapportene dreier seg om forsvar, politikk og etterretning.

Over 30 av informantene var norske borgere. De ni mest aktive som ga opplysninger om Norge til det østtyske kommunistregimet, sendte over 600 rapporter fra 1969 til 1989.

Rapporten om det norske ubåttoktet ble sendt av nordmannen «Hein». FOTO: KJELL PERSEN / TV 2
Rapporten om det norske ubåttoktet ble sendt av nordmannen «Hein». FOTO: KJELL PERSEN / TV 2

I 2011 bekreftet daværende justisminister Knut Storberget at Politiets sikkerhetstjeneste har dokumenter fra Stasis arkiver. Syv norske borgere var aktive agenter i 1989, heter det i en redegjørelse fra overvåkingssjefen i februar 1997.

BLANT DE MEST AKTIVE: To rapporter «Hein» leverte til den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi 9. desember 1981. De omhandlet det norske kampflyet F-16 og hvordan regjeringsskiftet påvirket de «militærpolitiske aktivitetene» i Norge. Begge rapportene gikk til KGB samme dag. FOTO: KJELL PERSEN / TV 2
BLANT DE MEST AKTIVE: To rapporter «Hein» leverte til den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi 9. desember 1981. De omhandlet det norske kampflyet F-16 og hvordan regjeringsskiftet påvirket de «militærpolitiske aktivitetene» i Norge. Begge rapportene gikk til KGB samme dag. FOTO: KJELL PERSEN / TV 2

TV 2 har gjennomgått utskrifter fra Stasis elektroniske databank fra 1969 til 1989, og kan i dag gjengi innholdet i noen av de minst 50 rapportene som den norske agenten «Hein» ga til Stasi.

Ubåttokt og grensekontroll

Dokumentene avdekker at «Hein» ga opplysninger om norske forsvarsplaner og forsvarsinstallasjoner, interne forhold i regjeringen og Arbeiderpartiets ledelse.

I mange tilfeller ble rapportene videresendt samme dag til KGB. Den jevne strømmen av rapporter fra «Hein» utover 1980-tallet, stoppet imidlertid opp sommeren 1983.

Så, først ti måneder etter at byråsjef Arne Treholt ble pågrepet og siktet for spionasje, sendte «Hein» tre rapporter til Stasi. Den ene av dem, en tre siders rapport om hvordan norsk grensekontroll utøves, ble sendt til Stasis residentur på Kypros.

En annen rapport på tre sider som omhandlet norske ubåter på rekognoseringstokt i Østersjøen, gikk til KGB samme dag.

«Hein» hadde registreringsnummeret XII/33/72, noe som betyr at den østtyske spionasjetjenesten enten vervet ham eller opprettet en mappe på ham i 1972.

Mappen hans ble høsten 1999 sperret for innsyn i Tyskland, angivelig etter anmodning fra norske myndigheter. Årsaken var trolig at Politiets overvåkingstjeneste (POT) jaktet på mulige norske Stasi-spioner, og «Hein» var en av de viktigste. Allerede i november 1995 spurte POT tyskerne om ni navngitte nordmenn i Stasi-arkivene.

Justisminister Grete Faremo måtte gå av da det ble avslørt at POT undersøkte Berge Furre mens han var medlem av Lund-kommisjonen, og Riksadvokaten beordret stans i undersøkelsene. Etterforskningen mot «Hein» ble senere henlagt. I 2003 ble arkivopplysningene om «Hein» tilgjengelig i Tyskland.

Hvem var «Hein»? Tilhørte han Arbeiderpartiets ledelse?

«Hein» synes å ha vært godt orientert om en lederstrid i Arbeiderpartiet, samtidig som østtyskerne også fikk vite om det norske militærets syn på atomvåpenfrie soner i Nord-Europa. Disse rapportene ble videresendt til KGB samme dag som Stasi fikk dem, i september 1981.

Tre måneder tidligere hadde Stasi fått en firesiders rapport om Arbeiderpartiets syn på kjernevåpen. Også disse opplysningene gikk samme dag til KGB.

På 1970-tallet informerte «Hein» det østtyske regimet om tilstanden til den norske hæren og norske forsvarsplaner fra 1979 til 1983, og han rapporterte om norske maoister. En rapport i mars 1978 omhandlet Ap-regjeringen og spørsmålet om vesttyske tropper på norsk jord.

Disse rapportene ble også sendt til KGB samme dag:

  • Februar 1981: Om hvordan ledelsen i den norske fagbevegelsen forholder seg til Polen.
  • April 1981: Om Ap-regjeringens interne diskusjoner knyttet til Madrid-forhandlingene og etableringen av atomvåpenfrie soner.
  • Februar 1982: Den nye AWACS-basen i Norge.
  • Juli 1982: Orientering i Arbeiderpartiets stortingsgruppe om norsk forsvarspolitikk.
  • Juli 1982: Radaranlegget på Flekkerøy.

CIA-nei til norsk innsyn

I alt rapporterte over 350 personer om norske forhold under den kalde krigen, men hvem som skjuler seg bak kodenavnene i Stasis arkiver, forblir en CIA-hemmelighet. For tidligere i år fikk Politiets sikkerhetstjeneste svar fra USA: CIA kommer ikke til å utlevere de såkalte Rosenholz-filene til Norge.

– Justis- og beredskapsdepartementet har i mai 2015 fått tilbakemelding fra amerikanske myndigheter. Tilbakemeldingen tilkjennegir at det ikke foreligger annet eller ytterligere materiale som kan stilles til rådighet for norske myndigheter, opplyser seniorrådgiver Anne Rustad i Justis- og beredskapsdepartementet til TV 2.