Slik piner roerne seg mot VM-gull

Are Strandli (27) og Kristoffer Brun (27) konkurrerer under et ekstremt vektregime.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lac d´Aiguebelette (TV 2):

– Kroppen er ikke veldig glad i det, så det er klart det er en påkjenning. Men samtidig er det akkurat sånn at det er innafor, sier Are Strandli til TV 2 mens han ligger under dyna på hotellrommet med vinterklærne på. 

I fem år har Strandli og makkeren i lettvekt dobbeltsculler, Kristoffer Brun, gjennomgått et ekstremt rituale. Foran hver konkurranse svetter de av seg opptil to kilo, for å ikke overskride vektgrensen.

I lettvekt-roing kan ikke gjennomsnittsvekten overstige 70 kg for menn, og 57 kg for kvinner.

– Absurd nok er det litt gøy

Brun og Strandli tok VM-gull i 2013, og har vært enormt stabile med pallplasser i hver konkurranse siden da. For å nå til topps må alle "overflødige" gram svettes vekk for å nå konkurransevekten.

– Dagen starter med denne her, sier Brun og holder opp en digital vekt som viser vekten nøyaktig på desimalene.

Hvis vekten viser litt for mye, som den nesten alltid gjør, venter det et kvarter i en glodvarm dusj. Før de kler på seg vinterklær, og legger seg under dyna for å svette vekk mest mulig væske.

– Vi ligger her omtrent i en halvtime, avhengig av hvor mye vekt vi må ta av. Da drømmer vi om en iskald cola, og isbad. Det meste vi har svettet bort er vel fem og en halv kilo tilsammen, men det er ikke helt bra, sier Strandli og smiler.

De har rodd sammen siden 2009, og begynner å bli rutinert på å kontrollere vekten. Med 15 konkurranser i året kjenner de sine egne kropper ut og inn.

– Merkelig nok har man blitt helt avhengig av å gjøre det, for det har blitt en del av preppingen foran en konkurranse. De regattaene vi ror uten å gjøre det sliter man egentlig med å komme i den mentale riktige spennningen. Absurd nok så er det også på en måte litt gøy, sier Brun og ler.

– Da har du gjort det litt for lenge tror jeg?

– Haha, det tror jeg også. Det er helt sant.

Syv kilo tyngre utenfor sesong

Det er likevel ikke bare på selve konkurransedagene de har et strengt regime. Foran hver sesong går de ned hele syv-åtte kilo.

– Den tyngste biten er gjennom våren da man ofte er på underskudd av mat. Da er man sulten, og kanskje litt irritabel. Så det påvirker oss og de rundt oss kanskje litt mer enn man ønsker innimellom, men det blir en rutine det også, forteller Brun.

Før VM-semifinalen torsdag veide Strandli inn på 69,9 og Brun inn på drøye 70 kilo, etter å ha svettet vekk det som måtte til.

– Vi ligger rundt 78 kilo vi er oppe i på det meste utenfor sesong, og nå veier vi cirka 71 kilo før nedsvetting. Jeg trives jo kanskje best med å være litt rundere enn akkurat nå, men det blir vi om en ukes tid, sier Strandli og ler.

– Er dere misunnelige på de tyngre gutta i klassen over dere i dobbeltsculler som slipper dette her?

Jeg vil ikke si misunnelig, for det er jo noe vi har valgt selv. Det er en ekstra krevende ting med idretten å være så bevisst på kosthold, for det er jo helt avgjørende at vi har kontroll på vekten for at vi skal klare å prestere, understreker han. 

– Vi teller ikke kalorier

I idretter som for eksempel hopping, der det også er en ekstrem vektkontroll, har det vært alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser. Brun og Strandli mener likevel at de har kontroll.

– I perioder blir man jo litt opphengt i det, og man kan legge seg og være stresset over hva man veier neste morgen. Men vi er begge så glad i mat at jeg tror ikke det er noen fare, mener Brun.

Makkeren understreker at det ikke er snakk om å lese innholdfortegnelsen på matvarer, selv om de må passe vekten. 

– Nå har vi funnet den rette balansegangen på hva som er sunt og hva som ikker er det, men når vi begynte med dette her var vi nok nærmere den grensen. Derfor er vi veldig strenge på at vi ikke teller kalorier, og ikke veier maten vi spiser. For kommer man dit kan det fort bikke over, understreker Strandli.

– Hvilke matvarer er det vanskeligst å holde seg unna under sesongen?

– Jeg er jo veldig glad i sjokoloade og søtsaker, innrømmer Brun før Strandli skyter inn:

– Hvetebakst. Sånne skolebrød, eller solskinnsboller med rosiner. Det er jo ingenting som er bedre! Og pannekaker, og pizza. Jeg er jo svak for Grandiosa, det må jeg jo bare erkjenne, sier han og ler mens han drømmer seg bort.

Lørdag klokka 13.45 ror makkerne for sitt andre VM-gull. I fjorårets VM ble det bronse på roerne som beskrives som et av Norges støreste gullhåp i Rio-OL 2016.