Klikk for å endre bildetekst
Klikk for å endre bildetekst

Forestill deg at det var ditt barn som hørte at alle andre hadde hatt det gøy i bursdag. Men som aldri selv ble invitert.

Vår jobb som voksne vil derfor være å hindre at barn får arr på sjelen. Sørge for at barn slipper å oppleve mobbing, og heller være med på å skape en barndom fylt av gode minner. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forestill deg, at det var ditt barn som gruet seg hver dag til å gå på skolen. Som hver kveld gråt seg i søvn, og som hver morgen våknet med en vond klump i magen.

Der det største ønsket i skolegården var å være «usynlig». Gjemt bort fra alle de andre. Et barn som ønsket seg bort, og i verste fall bare ønsket å dø.

Forestill deg, at det var ditt barn som konstant var redd for stygge kommentarer fra andre bare fordi barnet skilte seg litt ut utseendemessig.

Forestill deg, at det var ditt barn som alltid ble valgt sist i fotballbingen. Som sto igjen alene, dag etter dag, med et falskt tappert smil. Og som ikke engang ble valgt, men som til slutt bare ble sendt til det ene laget.

Forestill deg, at det var ditt barn som gikk rundt i skolegården og som var redd for å ikke bli akseptert av de andre bare fordi barnet gikk i arvet tøy, og ikke hadde tilgang på dyre merkeklær.

Forestill deg, at det var ditt barn som aldri ble invitert hjem til andre barn etter skolen, og som alltid fikk avslag på egne invitasjoner.

Forestill deg, at det var ditt barn som kom på skolen etter helgene, og hørte om alle andre som hadde hatt det gøy i bursdager. Men som aldri selv ble invitert.

Alt dette gir arr på sjelen.

Arr som kommer som følge av stygge blikk, kommentarer og utfrysning.

Arr som kommer som følge av slag og spark.

Arr som kommer som følge av å aldri bli sett.

Arr som kommer som følge av å alltid føle seg verdiløs.

Disse arrene lar seg vanskelig fjerne. Men med tiden kan de bleknes. Og hvor dybden på arrene vil være med på å bestemme hva slags menneske barnet ditt blir.

Vår jobb som voksne vil derfor være å hindre at barn får arr på sjelen. Sørge for at barn slipper å oppleve mobbing, og heller være med på å skape en barndom fylt av gode minner.

Vi voksne må tørre å handle.

Det er ikke lov å lukke øynene med et håp om at det forsvinner av seg selv. Det kreves at vi utviser handlekraft for barnas skyld.
Og vi voksne må inn på barnas ulike arenaer, være gode forbilder og sørge for at barna lærer seg respekt, toleranse og medmenneskelighet. Der hovedbudskapet må være at hver en av oss en unik, og at alle er like mye verdt.

Til slutt kan vi voksne starte med oss selv. Erstatte baksnakking med framsnakking. Vise respekt ved å lære navnet til både ditt barns klassekamerater og deres foreldre. Hilse og smile til hverandre, og ved behov – gi en utstrakt hånd.

Med ønske om et varmt og mobbefritt samfunn!

(Illustrasjonsbilde: Berit Roald, NTB Scanpix)