Luis Suárez og Andy Carroll ble hentet inn som erstattere for Fernando Torres etter en svært så hektisk deadline day i 2011. FOTO: ANDREW YATES / AFP
Luis Suárez og Andy Carroll ble hentet inn som erstattere for Fernando Torres etter en svært så hektisk deadline day i 2011. FOTO: ANDREW YATES / AFP

Slik jobber Premier League-gigantene på Deadline Day

Har du noensinne lurt på hvordan Deadline Day egentlig fungerer? Monacos tidligere sportsdirektør, Tor-Kristian Karlsen, gir deg svaret!

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Deadline Day» er utvilsomt en av de store merkedagene på fotballkalenderen. Takket være flere spektakulære storoverganger har den siste dagen for overganger i den vestlige verden blitt et «event» i seg selv – og i så måte kan minne om spillerdraftene i Nord-Amerika.

Mindre kaos nå enn før

I dag er de største klubbene derimot blitt så strukturerte og profesjonelle at sensasjonskjøpene man tidligere var vitne til i siste minutt – Fernando Torres til Chelsea og Andy Carroll og Luis Suarez til Liverpool for å nevne noen – nå nærmest er utenkelige. Allikevel skaper en sterk Premier League-økonomi og et enormt konkurransepress forutsetninger for at det fortsatt kan utveksles relativt store penger før kjøpsfristen tirsdag kveld.

For den store majoriteten av klubbfunksjonærer er Deadline Day en relativt behagelig dag. Kanskje et par spillere forsvinner på lån eller man gjøre noen små kjøp som i hovedsak handler om kosmetiske endringer i stallen. De aller fleste overgangene som konkluderes på den siste dagen har også ligget i «pipeline» i mange dager og kun små bagateller gjenstår før signaturen er faktum. Det er altså veldig sjelden at man starter på en helt ny transfer på Deadline Day-morgen.

Unntaket er om man får et bud på en viktig spiller (som legger press på klubben for å bli solgt) eller at man av politiske årsaker nesten er presset – av eiere, media eller supportere - til å bruke penger. Da utløses en dominoeffekt som virkelig får markedet til å spinne.

Slik starter arbeidet

Men om man så befinner i den uheldige situasjonen at man må handle på de siste timene før vinduet lukkes, blir dagen hektisk og faktisk ganske interessant. Normalt sett vil flere av klubbens sportslige avdelinger være på stand-by. I den første fasen vil det sportslige apparatet – hovedtrener, sportsdirektør og sjefsspeider – bruke morgenkvisten på å kartlegge hvilke alternativer man realistisk kan finne på markedet og hvilke dealer som i det hele tatt er mulig å gjennomføre.

En kort liste, kanskje to-tre navn, vil bli presentert til styret eller eier, som vil ta en beslutning basert på nøkkeltallene (lønn, overgangssum, andre kostnader) som er presentert. Ved grønt lys starter sportsdirektøren en intens ringerunde hvor alle forhold rundt spillerobjektet kartlegges. Det er viktig å presisere at erfarne sportsdirektører – som en del av sitt daglige virke – allerede vil ha en rimelig god forståelse om den utpekte spilleren er interessert i en overgang og hvorvidt klubben han spiller for er åpen for å selge. Slik informasjon blir man nemlig foret med av agenter og andre kilder på daglig basis. Derfor er det sjelden man starter fra nullpunktet på Deadline Day. De fleste av fremstøtene gjøres mot spillere man vet er åpne for nye utfordringer.

I tillegg må det medisinske apparatet være på full alert med tanke på den obligatoriske legesjekken, samtidig som juridiske medarbeidere må konsulteres i kontraktsforhandlingene. Spesielt når det handler om internasjonale overganger og signering av utenlandske spillere trenger man assistanse fra fagfolk som kjenner papirarbeidet ned til den minste detalj. I hasteforhandlinger verdt mangfoldige millioner er det selvsagt viktig at kontraktene kvalitetssikres juridisk. Potensielle fallgruver kan eksempelvis være klausuler og tolkninger i oversettelsen av overgangsavtalen som kan vise seg å bli ekstremt kostbare om det ikke blir gjort riktig. Skattemessige hensyn rundt spilleren og hans familie er også sentrale.

«Operasjonssenter» i London

Mens man tidligere fartet rundt øyriket (og til en viss grad Europa) i privatfly og helikopter for å få alle brikkene på plass før overgangsfristen, er man nå i langt større grad forberedt og koordinert. De fleste klubbene fra nord eller det sentrale England som forventer aktivitet på Deadline Day, installerer seg gjerne i et slags «operasjonssenter» i London. En delegasjon sendes gjerne til en suite i et av hotellene langs Park Lane.  I hovedstaden er nemlig de fleste logistiske utfordringer løst og man er langt nærmere flyplasser og andre nyttige fasiliteter.

Fra London kan legesjekkdelegasjonen eventuelt reise fort og effektiv til stedet spilleren befinner seg om det ikke er mulig for spiller å reise til England. Utrolig nok sammenfaller sluttdatoen på sommermarkedet nesten alltid med landslagspausen hvilket betyr at den mulige nysigneringen gjerne kan befinne seg på en landslagssamling i motsatt hjørne av Europa. Dessuten befinner de største agentene og mellommennene i fotball-Europa seg i London på slutten av overgangsvinduet, dermed er man seg alltid i nær radius av personene som trekker i overgangstrådene.

De største utfordringene man står ovenfor om man skal gjennomføre en storhandel på Deadline Day handler om helse, kvalitet og finanser. Logisk nok får man langt kortere tid til å gjennomføre den medisinske sjekken når klokken tikker raskt mot en deadline enn under normale omstendigheter. Små detaljer som kanskje i sum vil kunne ødelegge en overgang i juli, vil i verste fall skli gjennom i siste time. Dette er selvsagt ingen drømmesituasjon for klubbens øverste medisinske ansvarlige, og det er heller ikke tvil om at doktorene nå settes under langt større press til å signere helseattester.

Her dreier det seg om siste sjanse til å forsterke laget, på sikt muligens et være eller ikke i toppdivisjonen – eller en Champions League-plass som kan ryke. Forholdet mellom hovedtrener og medisinsk avdeling testes til det ytterste på Deadline Day.

Siste steg: FIFA Transfer Matching System

I forhandlingssituasjoner på Deadline Day gjelder det mer enn noen gang å holde hodet kaldt. Når man først er aktiv i markedet på den siste dagen må man akseptere at man svært sannsynlig vil måtte betale et ekstra «premium» på lønn og overgangssum (såfremt dette ikke dreier seg om spillere som vil bort eller som klubber ønsker fjernet fra lønnsbudsjettet – i slike tilfeller kan man bruke tidspresset til egen fordel).

Prioritet nummer én er finne å den riktige balansen mellom kvalitet og kostnad samtidig som man forsøker å sette en pris på behovet. Hvor mye vil det koste og hva er konsekvensen av å vente til januar? Hva er worst case scenario om stallen ikke styrkes? Ville man ha kjøpt akkurat denne spilleren om man hadde bedre tid til å gjennomføre handelen? Å verditakstere denne type scenarier er ingen enkel oppgave, men om man ikke kommer grundig forberedt til en potensielt stressende overgangsforhandling, er man sjanseløs.

Det siste hinderet når klubbene er enige, spilleren har takket ja og helsesjekken overstått og gjennomført, er av ren byråkratisk natur. Ved kjøp av ikke-EU-spillere til Premier League må det søkes om arbeidstillatelse, men denne prosessen er gjort mye enklere gjennom et nytt «fast track»-system. I alle tilfeller må klubbene bekrefte avtalen gjennom å punsje inn matchende informasjon om spilleren og overgangen på det web-baserte «FIFA Transfer Matching System». Dette systemet har eksistert siden sent på 00-tallet og skapte en del hodebry for klubbene de første årene. Men etter forenkling av modellen og mange runder med opplæring, går registreringen nå unna smertefritt gjennom noen raske tastetrykk.

Deadline Day fremstår trolig som mer kaotisk enn hva det i realiteten er. Hovedandelen av kjøpene har man allerede hatt to måneder på å gjennomføre, og så lenge man ikke blir «tvunget» til å selge nøkkelspillere som følge av store bud, vil man heller ikke havne i en desperat, dominoaktig situasjon der man jakter i blinde i den tolvte time.