– Skikkelig luremus... Å nei, jeg håper ikke dere tar det med på tv

Isabelle Pedersen oppsummerer sin egen VM-innsats.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

BEIJING (TV 2): Det ble dagen for de blandede følelsene for Isabelle Pedersen. Selv oppsummerer hun innsatsen på dagens semifinale på sin karakteristiske måte etter å ha gått glipp av finalen.

Se innslaget med Pedersen øverst!

– Smil rundt munnen
– Jeg er fornøyd, og jeg kommer til å legge meg med et smil rundt munnen. Men jeg skjønner jo folk kommer til å tenke, åh, du var så nær – skikkelig luremus, ler Pedersen, før hun innser hva hun har sagt.

– Å nei, jeg håper ikke dere tar den med på tv!

Men samtidig innrømmer hun at de blandede følelsene er vanskelig å håndtere.

– Sånn er hekk. Det er derfor vi elsker det, og samtidig hater det. Det er så små marginer mellom suksess og fiasko.

– Hører hjemme i verdenstoppen
Da TV 2 møtte Isabelle Pedersen og hennes amerikanske trener, Dustin Imdieke, etter løpet, satt de lenge på tomannshånd og snakket ut om VM-opplevelsen, mens de fulgte oppvarmingen til de jentene som var klare for finale.

– Jeg stilte henne en del spørsmål om hva hun hadde lært av mesterskapet. Det er det vi trenere er opptatt av, at man skal reise herfra med en følelse av å ha lært noe, sier Imdieke til TV 2.

– Hva svarte hun?

– Hun svarte at hun har lært at hun er bedre enn hun har trodd. Hun har bevist at hun hører hjemme på dette nivået, blant de beste i verden.

Skjebnen
Pedersen selv mener hun har mye å gå på, og hevder det bare er små detaljer som mangler før hun løper på tider rundt 12,60, som vil gjøre henne kapabel til å nå internasjonale finaler jevnlig.

– Det er en hekkepassering der «ræven» min jobber som som den skal, og anklene mine gjør jobben, så er alt fint, ler hun.

For å avslutte det hele litt hverdagsfilosofisk, legger hun ordet i munnen på sin mor.

– Det er som hun pleier å si. Det er en mening med alt, så kanskje det ikke var meningen at jeg skulle til finalen denne gang. Mamma bruker å ha rett med sånne ting, smiler hun.

– Jeg vet at jeg skal komme dit, men er innstilt på at det tar tid, på å gjøre jobben, og det er jeg.