LITEN KISTE: Annie Linn Haaland Christiansens datter Mali ligger begravet i familiegraven i Sandefjord.  Foto: Privat.
LITEN KISTE: Annie Linn Haaland Christiansens datter Mali ligger begravet i familiegraven i Sandefjord.  Foto: Privat.

240 norske familier opplevde marerittet i fjor: Mange får ikke oppfølging 

Til tross for grusomt tap, blir mange avvist når de ber om profesjonell hjelp. Dette er ikke bra nok, innrømmer Helsedepartementet.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har fortalt historien til 32 år gamle Annie Linn som fikk avslag på psykologhjelp etter å ha mistet sitt ufødte barn på termindagen

Hun er ikke alene om å få mangelfull hjelp. 

– Mange familier får ikke den type hjelp de trenger på det tidspunktet det er mest nødvendig. Det er også ofte lange ventelister for de som får tilbud om psykolog, sier fagsjef Trine Giving Kalstad i Landsforeningen uventet barnedød til TV 2.

Må si de er suicidale 

Gjennom sine 15 år i foreningen har hun snakket med mange etterlatte som ikke har fått god nok oppfølging. Folk har fortalt at de må si at de er nærmest suicidale for å få hjelp, fordi deres sorg i seg selv ikke oppfattes som alvorlig nok.

Hun mener det ser ut til å være ganske tilfeldig hvor man får bra oppfølging og hvor man ikke får god nok hjelp.  Noen får svært god oppfølging, både av psykologer, psykiatriske sykepleiere og sosionomer.

– De er blitt møtt konkret på det som oppleves vanskelig etter tapet av et barn, som eksempelvis grubling, bekymring, vonde sanseinntrykk, søvnproblemer, sosial tilbaketrekning og energiløshet.

Hun sier at denne typen sorgspesifikk hjelp er avgjørende for å kunne oppleve økt mestring av den nye hverdagen, men at denne type kompetanse ikke er godt nok representert i hjelpeapparatet.

– Hos noen er oppfatningen at sorg ikke er noe man ikke trenger hjelp til å bearbeide, det er naturlig og vil gå over med tiden.  Andre blitt møtt med oppfatningen om at de lider av en depresjon, hvilket også kan medføre at de får en type behandling som ikke tar tak i de konkrete sorgspesifikke problemene. Dette kan derfor bli en tilleggsbelastning.

Vanskelig å komme seg videre

Trine Giving Kalstad mener at dersom komplisert sorg hadde vært en diagnose, så vil nok det utløse mer forskning og kunnskapsheving på området. Hun viser til at sterk sorg kan utvikle seg negativt for etterlatte som ikke får god nok hjelp, både akutt og over tid. 

– Erfaringen at jo lenger folk må vente på ønsket hjelp, desto vanskeligere kan det bli å fungere som normalt igjen. Faren for å utvikle komplisert sorg øker. En kartlegging vi har gjort av etterlatte viser at de aller fleste kommer seg tilbake i jobb, men når de begynner i jobb igjen avhenger av type jobb og hvor fleksibel arbeidsgiver er. 

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann ønsker at foreldre som mister barn skal prioriteres. Arkivfoto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann ønsker at foreldre som mister barn skal prioriteres. Arkivfoto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad.

Flere psykologer i kommunene

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann (H) innrømmer at tilbudet til denne gruppen ikke har vært godt nok. 

– Vi føler med disse familiene, og jeg vil si at det er veldig viktig at denne gruppen etterlatte får god helsehjelp. Det vil vi gjøre alt for å bidra til. 

Statssekretæren viser til at det er bevilget 200 millioner kroner til å få flere psykologer i kommunene. Hun sier at resultatene av denne satsingen allerede har begynt å komme, og at kommunene ansetter stadig flere psykologer ved hjelp av tilskuddsordninger. For slik det er nå er tilbudet varierende fra sted til sted. 

Fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød, Trine Giving Kalstad, har over 15 år møtt pårørende. Hun forteller at mange opplever mangelfull oppfølging når tragedien inntrer. Foto: Kjersti Johannessen / TV 2
Fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød, Trine Giving Kalstad, har over 15 år møtt pårørende. Hun forteller at mange opplever mangelfull oppfølging når tragedien inntrer. Foto: Kjersti Johannessen / TV 2

– Vi håper at denne satsingen kan komme denne gruppen til gode, sier Normann. 

– En mor mister datteren sin og opplever så å få avslag. Hvordan kan være slik? 

– Jeg vil oppfordre våre fagmiljøer å prioritere denne gruppen. De må få nødvendig hjelp. 

– Enkelte av de som faktisk får oppfølging forteller at kompetansen på sorg ikke er god nok. Hva kan dere gjøre med det? 

– Det tror jeg nok er helt reelt. Vi bruker nå en halv milliard på å heve kompetansen på helsepersonell i kommunen, og sorgoppfølging er blant feltene som må styrkes.

 

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK