Annie Linn (32) mistet datteren – fikk avslag da hun søkte om psykologhjelp 

– Jeg har opplevd det verste som kunne skje. Hvorfor kan jeg ikke få hjelp når jeg trenger det? 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Et halvår er gått siden Mali døde.

Mamma Annie Linn Haaland Christiansen hadde nedtelling til termindagen i februar. Men da dagen kom synes hun det ble veldig stille i magen. Hun var vant til å kjenne spark.

Da hun kom inn på sykehuset ble det raskt konstatert at barnet var dødt. Hun hadde fått navlestrengen rundt halsen og var blitt kvalt.

Annie Linn tar TV 2 med til Ekeberg gravlund i Sandefjord. Her ligger Mali i familiegraven. Hit kommer 32-åringen ofte alene for å minnes datteren og gråte ut.

Uflaks at datteren døde

Hun forteller om følelsene da hun fikk holde den lille jenta for første og siste gang.

– Jeg ville jo bare ha henne, og kjente på følelsen av at jeg ville gjort alt for henne. Det var da jeg innså hvor forferdelig det var å miste henne. Mali var en frisk og fin baby, etter et fullgått svangerskap. Til og med neglene var for lange, sier Annie Linn og smiler.

– Vi var bare rett og slett utrolig uheldige.

Mali døde på termindagen 13. februar. Hun ble født på Tønsberg sykehus to dager senere. Foto: Privat.
Mali døde på termindagen 13. februar. Hun ble født på Tønsberg sykehus to dager senere. Foto: Privat.

Hjemme fra sykehuset måtte hun og samboer Erik Hansen (36) pakke ned babytingene. Det føltes uvirkelig.

– Dette skulle vært den beste tiden i mitt liv. Samboeren min har to barn fra før, men dette skulle være vår tid sammen. Det har blitt veldig annerledes enn hvordan det skulle bli.

Hun sier at det hele føltes så urettferdig, og at halvåret som har gått har vært vondt. Det har vært tøft å være sammen med folk, og hun har trukket seg unna. Er hun sosial én dag, trenger hun to dagers pause etterpå.

– Ellers blir jeg helt ødelagt. Dette er veldig annerledes enn hvordan jeg har vært før.

Måtte ha hjelp

Annie Linn sier at hun ganske tidlig skjønte at hun trengte noen å snakke med. Hun trengte å bli tatt tak i, og ville ha hjelp til å bli klar for å komme seg tilbake på jobb.

– Jeg trengte hjelp til å forstå følelsene jeg gikk gjennom, og hvordan jeg skulle håndtere de ulike fasene. En stund prøvde jeg nesten å glemme hva som hadde skjedd. Jeg var ikke til stede i lang tid. Det var vanskelig å sove og å få i seg mat.

Hun tok kontakt med fastlegen, som søkte om psykologhjelp på vegne av Annie Linn. Etter tre uker kom avslagsbrevet.

– Fikk du noen begrunnelse for avslaget?

– Nei. Jeg rev i stykker brevet og tenkte «Nei vel. Hvis ingen vil hjelpe meg, så får det bare være». Det er tøft å be om hjelp i utgangspunktet. Og når man da får nei, føltes det veldig vanskelig. Det å miste et barn er noe av det verste man kan oppleve. Hvorfor blir man ikke da prioritert?

Fire måneder etter fødselen fikk de tilbud om å møte i sorggruppe, hvor det er to jordmødre til stede. Men av fem par var Annie Linn og samboeren de eneste som møtte opp. Det har bare vært ett møte før sommerferien.

– Det har vært vanskelig å føle at alle rundt meg har fått barn. Det er jo babybilder konstant på Facebook. Det er jo fint for de som får, men det er vondt for meg. Og når jeg ser babyer som er like gamle som Mali skulle vært, kjenner jeg på det.

Sauebønder får hjelp

Annie Linn står frem med sin historie i håp om at andre kanskje kan få bedre oppfølging enn det hun selv fikk når de mister barnet sitt.

– Man tenker «det der skjer ikke meg». Men jo – det kan skje deg. Det kan skje dine barn, det kan skje naboen din, det kan skje hvem som helst. Jeg synes det er rart ingen har tatt denne kampen tidligere. Hvorfor er det ikke gjort noe med tidligere, slik at jeg kunne fått denne hjelpen da jeg trengte det?

For noen uker siden ble det kjent at sauebønder i Nord-Fron får tilbud om psykolog for å takle sorgen etter rovdyrtap. Denne nyheten vekket reaksjoner hos Annie Linn.

– Det er fint at de får hjelp, og jeg unner dem det. Men hvis de automatisk får tilbud om psykologhjelp, hvorfor får vi som mister barna våre avslag? Dette ødela hele dagen min, og jeg ble kjempelei meg, sier Annie Linn.

240 familier opplevde å miste et barn i 2014. Mange blir avvist når de ber om profesjonell hjelp. Dette er ikke bra nok, innrømmer Helsedepartementet.

Felles trøst

For Annie Linn ble kollegaen og venninnen Marianne Gøytil Nome (39) redningen. Hun hadde selv opplevd tragedie året før, da hennes fire år gamle datter Ella døde uventet etter sykdom.

Venninnen Marianne ble redningen for Annie Linn da hun trengte noen å snakke med etter datterens død. Foto: Kjersti Johannessen / TV 2
Venninnen Marianne ble redningen for Annie Linn da hun trengte noen å snakke med etter datterens død. Foto: Kjersti Johannessen / TV 2

Også hun har opplevd å få avslag på søknad om psykolog i forbindelse med datterens sykdom.

– Når vi var inne på Rikshospitalet fikk vi veldig god oppfølging av hele familien. Men hjemme var vi overlatt til oss selv. Det var tungt og vanskelig. Jeg tok kontakt med fastlegen. Det ble søkt om offentlig psykolog, og jeg fikk avslag. Det ble en utrolig ekstrabelastning.

Men etter at datteren døde i fjor, har familien fått god oppfølging av en sosionom ved Tønsberg sykehus.

– Vi har vært til samtaler der hver fjortende dag i ett år. Det har vært godt, og hun har hjulpet oss til å ufarliggjøre de følelsene og tankene som har dukket opp underveis, sier Marianne til TV 2. 

Derfor synes hun det er ille at venninnen Annie Linn ikke får den samme oppfølgingen som hun selv og familien har fått.

– På sykehuset bekrefter de dette, at de som opplever dødfødsler faller mellom to stoler. Det er ingen ansatt på barsel som skal ta seg av disse familiene, og derfor får hun ikke noe tilbud. Det virker veldig feil samfunnsmessig, for en trenger jo virkelig hjelp for å klare å reise seg etter en slik alvorlig livshendelse. En del ender opp som uføre, sier Marianne.

I likhet med Annie Linn har Marianne vært i kontakt med flere andre kvinner som også har opplevd å få avslag etter å ha mistet barna sine.

Annie Linn er full av ros når hun beskriver hvordan Marianne har hjulpet henne i sorgen. 

– Hun har bekreftet at tankene og all angsten jeg har hatt har vært normalt. Det er slik man har det i en periode, og så går det bedre etterhvert. Så de svarene jeg kanskje kunne fått hos en psykolog, har jeg fått av Marianne. Men det er jo ikke alle som er så heldige å ha en sånn venn.

- Mali skal få se verden gjennom bamses øyne, sier Annie Linn. Her er bamse på toppen av Beseggen i sommer. Foto: Privat.
- Mali skal få se verden gjennom bamses øyne, sier Annie Linn. Her er bamse på toppen av Beseggen i sommer. Foto: Privat.

Nye baby på vei

Annie Linn er blitt gravid på ny. Hun sier at dagene er tøffe, og at sorg og hormoner er en vanskelig kombinasjon. Men det hjelper å tenke på at det ikke var noe galt med barnet i det første svangerskapet, men at døden inntraff av ren og skjær uflaks. Hun er nå tilbake i jobb i 50 prosent.

– Det blir et tøft svangerskap, men det er fint å kunne starte nedtelling til termin igjen. Så vi kan komme dit vi var igjen på et tidspunkt. Og jeg er lovet ekstra god oppfølging i dette svangerskapet.

Hun tenker på datteren konstant. Hver natt sover hun med bamsen hennes i senga, og tar den med seg når de er på tur. Hun sier hun vil vise Mali verden gjennom bamsen. En helt lik bamse passer på Mali i graven.

Bamsen har allerede besøkt London, Dubai, på padletur i Thailand, Filippinene og vært på toppen av Beseggen. Neste destinasjon for bamse, Annie Linn og Erik blir California og Hawaii.

Annie Linn sier at hun ofte tenker på et dikt hun leste en gang: 

«Jeg vil alltid huske deg. Jeg har gjemt deg i mitt hjerte.
Der er du trygg, og kjenner ingen smerte.
Overalt hvor jeg drar, tar jeg deg med.
Jeg skal vise deg alt du ikke fikk se.»

Lover bedring

Teamleder og jordmor ved barselavdelingen på Sykehuset i Vestfold Elisabeth Vedå Sørensen sier til TV 2 at de jobber med å få bedre system for oppfølgingen av de som opplever dødfødsler. Hun vedgår at tilbudet til nå har vært noe tilfeldig, og at det for noen ikke er godt nok. 

– Alle familier i denne situasjonen skal få tilbud om en samtale med jordmor innen tre måneder etter fødsel. Men det kan ha vært slik at enkelte har gått glipp av dette tilbudet. Det skal vi nå forhindre ved at en fagutvikler hos oss utarbeider prosedyrer for dette i tråd med nasjonale retningslinjer.

I tillegg til samtalen med jordmor, kalles alle inn til en legesjekk 6-8 uker etter fødsel. Her er også jordmoren til stede. På denne kontrollen går man i fellesskap gjennom fødselen og resultatene av eventuell obduksjon.  

– Sorggrupper tilbys familier som har mistet barn etter 2-3 måneder, sier Vedø Sørensen. Her samles flere familier i samtale med jordmor for å utveksle tanker og erfaringer i forbindelse med tapet.