KAMPER I KAMPEN: Både keeperne, stopperne, de sentrale midtbanespillerne, magikerne offensivt, spissene og managerne vil bli svært avgjørende i rundens toppkamp i Premier League. Foto: Scanpix/montasje
KAMPER I KAMPEN: Både keeperne, stopperne, de sentrale midtbanespillerne, magikerne offensivt, spissene og managerne vil bli svært avgjørende i rundens toppkamp i Premier League. Foto: Scanpix/montasje

Gigantduellene ingen har råd til å tape

Søndag kveld kan Manchester City være fem poeng foran Chelsea. Les deg opp på TV 2s analyse av nøkkelduellene forut for storkampen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se Manchester City-Chelsea klokken 17.00 på TV 2 Sport Premium og tv2sumo.no!

Rundens storkamp i Premier League spilles på Etihad Stadium søndag ettermiddag.

Forrige sesongs ligamester Chelsea drar til Manchester City, som etter en strålende åpningsrunde igjen minnet om laget som vant tittelen både i 2011/12 og 13/14-sesongene.

Dersom de lyseblå vinner på eget gress søndag, vil de allerede etter to Premier League-runder være fem poeng foran José Mourinhos blå ligafavoritter etter sistnevntes poengtap hjemme mot Swansea i premieren.

Hvem har du på ditt lag? Spill Premier League-manager
Premier League i altomfotball.no: Tabell | Terminliste | Statistikk

Det var Manuel Pellegrinis menn aldri forrige sesong, da de blå tok kommandoen fra start og virket utilnærmelige så å si fra start til mål. 

Da lagene spilte 1-1 på Etihad Stadium i femte runde forrige sesong, var faktisk Chelsea allerede fem poeng foran. 

Forspranget ble tatt igjen på et stadium, men City endte til slutt åtte poeng bak forrige sesongs mestere. De gjorde de etter en sesong der flere av de største stjernene underpresterte.

I sentrallinjen som i begge de to mestersesongene er blitt sett på som hovedgrunnen for suksess fungerte ikke mer enn tre av de fem leddene. Joe Hart holdt nullen flest ganger av samtlige i ligae og Sergio Agüero ble toppscorer, mens til dels David Silva også hadde en sesong det går an å være bekjent av. Til gjengjeld leverte både Vincent Kompany og Yaya Touré det som må regnes for å være svake sesonger.

Derfor var det nok ekstra deilig for City-fansen å se serieåpningen denne sesongen. Hart holdt nullen, mens Silva, Touré og Kompany scoret målene i 3-0-seieren borte mot WBA.

Her skaffer du deg TV 2 Sport Premium!

Forut for helgens kamp ser vi nærmere på sentrallinjene, og seks dueller som kan bli direkte avgjørende, både i helgens kamp og i sesongen som kommer, der de to siste sesongers ligamestere igjen er favorittene til å løfte pokalen i mai. 

– Chelsea hadde det mest komplette laget forrige sesong, og den sterke sentrallinjen var helt avgjørende. I tillegg til denne gjengen så hadde de selvsagt spillere som Ivanovic og Fàbregas, og i sum den jevneste elleveren. Men Citys sentrallinje, kombinert med revansjelysten, gjør at jeg har tippet dem på toppen av tabellen denne gangen. Chelsea var rimelig overlegne forrige sesong, men selv om City var det laget som underpresterte mest så var de allikevel laget som havnet nærmest Chelsea. Samtidig: Hvis de ikke kommer tilbake til det nivået de har hatt i to foregående mestersesonger, så har de ikke en sjanse, sier Petter Myhre.

TV 2s ekspert går i dybden på duellene, mens kommentator Simen Stamsø Møller kommer med sine betraktninger rundt hvordan de forskjellige duellene kan bli kampavgjørende søndag.

Keeperduellen: Joe Hart vs Thibaut Courtois (Asmir Begovic)
Petter Myhre:
– Joe Hart har tatt store steg og er en veldig god keeper, men når flere engelskmenn snakker om at han er ligaens beste keeper, så er jeg uenig i det. Jeg synes både Courtois og de Gea er bedre. Vi husker kampen mot Barcelona forrige sesong, der han alene sørget for at det ikke ble styggere enn det ble, og han har noen kanonkamper innimellom. Allikevel synes jeg at når begge to er på sitt beste, så er Courtois bedre. Hart tilhører de ypperste, er god nok til å bli kampavgjørende og det er ikke på keeperposisjon noen av disse lagene må forsterke seg.

– Det var sentrallinjen til Chelsea som ble avgjørende for at de tok seriemesterskapet forrige sesong, og helt bakerst hadde de en klassekeeper i Courtois. Han var den eneste som ble vurdert opp i mot David de Geas prestasjoner forrige sesong, og det sier ganske mye i og med at de Gea var matchvinner i såpass mange kamper som han var. Courtois er den moderne, offensive keeperen som avverger mye ute i feltet. Jeg har veldig sansen for at han ofte er ute og avverger allerede før det blir sjanser i situasjoner der andre keepere blir tvunget til å gjøre redninger.

(I og med at Courtois har karantene denne runden ble det også bedt om noen ord om Asmir Begovic denne helgen.)

– Begovic er et par hakk ned fra Courtois. Han er absolutt en god keeper, men ikke i Joe Hart-, David de Gea-,Hugo Lloris- og Thibaut Courtois-klassen. Han er ikke i den ligaen der, men han er en god backup. Han hadde ikke en voldsom sesong i Stoke forrige sesong, men har vært god der tidligere år. Jeg ville ikke gått med ham som førstekeeper en hel sesong hvis ambisjonene var å bli ligamester.

Simen Stamsø Møller:
– Joe Hart har en veldig bra sesong bak seg. I flere kamper var han lagets soleklart beste. For ham og City var det godt å komme avgårde med seier og «clean sheet». Få forstod hvorfor en så god keeper som Asmir Begovic ville bli reservekeeper i Chelsea, men her har han sjansen allerede til å vise seg som en reell utfordrer til Thibaut Courtois. Begge er nødt til å være maksimalt skjerpet, for denne kampen blir fort avgjort av ett mål.

Stopperduellen: Vincent Kompany vs John Terry
Petter Myhre:
– Kompany var ligaens beste stopper da de vant titlene, spesielt den første gangen de gikk helt til topps. Han har hatt en nedadgående kurve, og spesielt forrige sesong synes jeg han var svak, men han er ikke eldre enn at når han nå har hatt den nedturen så kan han gå i seg selv og heve seg. Så lenge han holder seg skadefri så har jeg sagt at jeg tror han kommer til å levere på topp igjen denne sesongen og igjen være blant ligaens beste stoppere. Han har ikke hatt noe EM- eller VM-sluttspill som har tæret på kroppen i sommer, og jeg tror han slår grusomt tilbake. Det er en følelse jeg har, og jeg kan ikke begrunne det med noe annet enn at jeg synes toppnivået hans er så bra at og at jeg tror han nyter godt av å ha den sulten. Hvis han holder seg skadefri og klarer å holde seg selv i angrepsposisjon, så er han der han skal være. Men han må også være på det nivået som City var i tittelsesongene dersom de skal ha sjans til å gjøre det samme denne sesongen.

– John Terry var jo på en måte avskrevet i Chelsea. Jeg husker med gru tilbake til Villas-Boas-tiden, da han så ut som «Bambi på isen» i mange kamper. Det gjorde han på grunn av måten Villas-Boas ønsket at laget skulle spille på, og Terry ble satt opp i situasjoner som han var ukomfortabel med med tanke på sine ferdigheter. Hadde de fortsatt på samme måten, så tror jeg godt han kunne vært ferdig i Chelsea nå. Men så kom José Mourinho inn igjen, med en helt annen tinærming til det å spille forsvarsspill, som gjør at Terry blomstrer igjen. han var kanskje ligaens beste stopper forrige sesong, og jeg var mektig imponert. jeg synes det er ekstra deilig når klubbspillere greier å bite seg fast. det blir færre og færre av dem, og han er en avgjørende figur både i garderoben, på banen og på treningsfeltet. han er en kontinuitetsbærer, og  det er ikke noe du kan kjøpe det. Det er viktig når nå flere av de andre er borte. Det blir interessant å se om han kan følge opp forrige sesong og holde seg skadefri. han er kommet til et stadium der alderen kan begynne å tynge, og dersom du får lengre skadeavrekk så mister du ofte hurtigheten og det trøkket som du  ha. Men det at han spilte samtlige minutter forrige sesong er både en kjempeprestasjon og også noe som viser at han er ved god helse. Derfor er det store muligheter for at han holder seg «fit for fight» også denne sesongen.

Simen Stamsø Møller:
– Dette er også kapteinsduellen. Kompany fikk definitivt en bedre start enn Terry, men så møtte han også et mye svakere lag. Forrige sesong var sistnevnte ligaens beste midtstopper, mens Kompany av mange ble avskrevet. Kompany står slik jeg ser det bedre til å demme opp for Costas kvaliteter enn Terry gjør til å tagge Agüero og Sterling. I disse to 4-2-3-1-lagene avhenger også mye av hjelpen midtstopperne får av guttene like foran seg.

Midtbaneduellen: Yaya Touré vs Nemanja Matic
Petter Myhre:
– Det er forrige sesongs beste sentrale midtbanespiller mot den beste sesongen før. For selv om Matic var forrige sesongs beste, var Touré den beste sesongen i forveien. Det er vel få spillere jeg har fulgt de årene vi har vist Premier League som har gitt meg flere grå hår i hodet, kombinert med store oppturer, som Yaya. Vi kan snakke om kroppsspråk, som til tider kan være svært destruktivt. Det ser av og til ut som om han kjeder seg og egentlig kunne tenkt seg å være helt andre steder. Det går også utover spillet hans, men så har han jo noen ferdigheter som går utenpå alle i Premier League. Sist de vant ligaen, da det dro seg til mot slutten av sesongen, så både lagkamerater og manageren og alt som var til Yaya Touré. Han kunne ta med seg ballen, gå over hele banen og banke ballen i hjørnet, og når han først har gassen inne er han tilnærmet umulig å stoppe. de to siste sesongene har vi sett to vidt forskjellige sider av ham, men forrige sesong var det både Afrikamesterskapet, denne manglende bursdagskaken og alle ryktene som svirret rundt ham som stjal oppmerksomhet. Jeg setter ham i samme bås som Kompany, og mener at han selv om han blir eldre fremdeles har toppnivået inne. Jeg enig med dem som sier at City har et aldrende lag, men de er ikke så gamle at de ikke kan vinne ligaen denne sesongen. Det er ingen av dem som er for gamle til at de kan spille på europeisk toppnivå, og denne sesongene har ikke Yaya noe særlig annet å konsentrere seg om heller. Man skal ikke dømme etter én kamp, men det så ut som om han hadde det gøy i den første matchen.

– Jeg liker Nemanja Matic svært godt som spillertype. Der man før har hatt en balanserende sentral midtbanespiller, som kun har fungert som et skjold, er Matic blitt noe nytt. Chelsea har tidligere hatt Mikel, og andre lag har og har hatt typer som Coquelin og Lucas Leiva, som bare ligger der og er vaktbikkjer, men Matic har noe ekstra i spillet sitt. Han er kreativ framover, han han ser alltid løsninger gjennom ledd, han blir med framover, han har et kroppsspråk og en «attitude» som jeg har sansen for og som jeg tror smitter voldsomt. Når han må inn i egen 16-meter og røske unna, så hjelper han stopperne, og når de må trøkke på eller score på en dødball, så ser du frykten i motstanderens øyne når han tar turen opp i motstanderens 16-meter. I den rollen han har så synes jeg han var ligaens beste midtbanespiller forrige sesong. Det må han være denne sesongen også, om det skal bli suksess, og det har jeg troen på at han kan være også.

Simen Stamsø Møller:
En kanonkamp av Yaya mandag kveld. Her var han tilbake der vi kjenner ham fra de gode tidene. Når tenningsnivået sitter er han fortsatt blant de beste i verden i sin posisjon. Matic, som var fjorårets King Kong av sentrale midtbanespillere, slet derimot mye mot Shelvey & co. hos Swansea. Han er nødt til å heve seg noen hakk nå som han står overfor vesentlig mer tyngde og finesse.

Artistduellen: David Silva vs Eden Hazard
Petter– Du ser at det er noen spillere som det ser ut som om spiller på «løkka» hver gang de spiller fotballkamper. Det ser ut som om de spiller slik som de har gjort fra de var sju-åtte år gamle og spilte med kompiser, der det er om å gjøre å ha ballen mest mulig, gjøre fikse ting og gjøre det uventede. David Silva ser det som andre ikke ser. Han har ikke noen ekstrem fart, men en ballbehandling og en fotballforståelse som er så kjapp at det ser ut som om han alltid har god ting. Det er en kunst, og det gjelder dem begge. De kunne underholdt på sirkus, med sjonglering og triks, men de har også en funksjonell spillestil. De dribler ikke for å drible, men både for å underholde og fordi det er nyttig på laget. Det er det jeg setter mest pris på, for de som er gode til å trikse i pausen finnes det mange av, men de som gjør dette samtidig som de underholder og avgjør kamper er de største. Det er to av ligaens artister. Du får lyst til å finne fram colaen og potetgullposen hver gang de skal spille kamp, fordi du vet at det blir kos. Og da blir det dobbeltkos når du kan nyte det med godt tilbehør i tillegg. 

– Det er også artig at det er de minste som er de største. Når det ikke er fysikken, som ved Matic og Toure, som danner en av hovedgrunnene til at de er så gode som de er, men helt andre ting. Hazard og Silva må spille på helt andre strenger, men klarer allikevel å være så imponerende at det imponerer meg. Takk for at fotballbanen er såpass stor og at det er såpass mange komponenter man må ta hensyn til at det ikke blir 22 basketballspillere som skal ut og slåss. Det er fremdeles plass til små, tekniske spillere, fordi fotballens egenart er som den er. Hazard var den beste spilleren forrige sesong, og offensivt var det kun Alesis Sanchez som var i nærheten. Han gir dette Chelsea-laget den X-faktoren de trenger, for i dette maskinmessige Chelsea-laget med Courtois' autoritet, sjefen Terry og Matics tilstedeværelse så trenger du noen typer som er annerledes. Hazard er i mine øyne den største artisten, både i Chelsea og i Premier League. Han kan gjøre det avgjørende når laget ikke fungerer, for når ikke pasningsspillet og ikke bevegelsene fungerer så kan du alltid gi ballen til Hazard og satse på at han kan gjøre ting alene. Han oser klasse, og er en spiller jeg digger å se på.

Simen Stamsø Møller:
– Disse er nok ligaens to mest produktive og minst forutsigbare spillere – dog på hver sin måte. Mens Silva er en mester på å styre spillet sentralt, og finne rom til å slå gjennombruddspasninger, er Hazard det perfekte uromomentet på siden. Kvalitetsmessig sliter jeg med å skille dem, men Silva er nok enklere å «ta ut» av kampen enn hva Hazard er.

Spissduellen: Sergio Agüero vs Diego Costa
Petter Myhre:
– Jeg har i flere sesonger ment at Sergio Agüero er ligaens beste spiss. Han hadde god konkurranse av Luis Suárez, spesielt i den siste sesongen hans, men ellers synes jeg Agüero har vært den beste spissen i Premier League over lengre tid. Diego Costa er en maskin som røsker opp i forsvaret og hiver seg inn i dueller for å score med alt som er av kroppsdeler, men han er litt mer avhengig av medspillere enn det Agüero er. Agüero kan få ballen feilvendt mot to forsvarere og allikevel komme seg til avslutning. Han er ikke avhengig av at backene kommer til innlegg eller at Silva og Touré trer ham gjennom på tomt mål, selv om han også scorer slike mål. Med sin eksplosivitet, lave tyngdepunkt og ballferdigheter så klarer han å skape ting på egenhånd som skiller ham fra alle de andre gode spissene i Premier League. Suárez hadde det samme, men når du kommer til Costa, Giroud, Sturrige, Rooney og så videre, så føler jeg de er mer avhengige av medspillere enn det Agüero er. 

Simen Stamsø Møller:
– De to beste spissene fra forrige sesong. De hadde på tidelen like høyt målsnitt. De er født samme år. Agüero har aldri scoret fra åpent spill i hjemmekamp mot Chelsea, men nå har han en veldig god sjanse mot et plutselig mindre trygt Chelsea-forsvar. Costa spilte 24 storoppgjør mot Barcelona og Real Madrid nede i Spania, men i disse gjorde han bare to mål. Noe sier meg at Terry/Cahill har mer grunn til å skjelve enn Kompany/Mangala har.

Managerduellen: Manuel Pellegrini vs José Mourinho
Petter Myhre:
– Sett utad er han kanskje motparten til mer omtalte Mourinho. Der hvor Mourinho blir kritisert for å være litt destruktiv, så blir Pellegrini gjerne beskyldt for å være for naiv og at han bare skal spille angrepsfotball og tenke offensivt hele veien. Sånn sett er de ganske forskjellige, med tanke på både tilnærming til spillet og også i adferden sin. Både på benken og på pressekonferansene så fremstår de veldig forskjellige, der Pellegrini er den rolige bestefaren som klapper gutta på skuldrene og skaper tillit og trygghet. Men det er klart at når du har oppnådd det han har oppnådd og er blitt hentet til de klubbene han har, så har du mer å fare med enn bare det. At han gir spillerne «hårfønere» innimellom og «henger dem opp til tørk» i garderoben er en selvfølge. Det blir en myte at han er for snill. Det har med ledelsesfilosofi utad å gjøre, og ikke hva han sier inne i garderoben. Han er av den oppfatning at han skal opptrå rolig utad og spre trygghet gjennom det, og så får garantert Nasri og den gjengen i garderoben høre det når de ikke gjør jobben sin. Jeg mener også kontraktsforlengelsen er viktig, og at den ikke er et spill for galleriet. Det var det eneste rette. Enten måtte de ha kvittet seg med ham før sesongen, eller forlenge den nå, for hadde spørsmålene rundt hans posisjon oppstått underveis i sesongen så hadde de ikke hatt sjanse å holde følge i toppen.

– Det er bare å se på merittene, og da er det veldig lett å si at Mourinho er en av tidenes beste managere. Ja, han har vært i gode klubber hele veien, men den største prestasjonen hans var å vinne Mesterligaen med Porto. Gjennom den jobben han gjorde der har han også fått muligheten i de beste klubbene rundt om i Europa. Det er i kraft av hans kvaliteter som manager. Så blir det interessant å følge ham nå i hans tredje sesong i den andre perioden i Chelsea. Han er en så energisk person at det har ført og igjen kan føre til slitasje. Men han skrev en ny fireårskontrakt og har sagt at dette er klubben som står hans hjerter nærmest, og at det eneste som betyr noe for ham nå er å få være i Chelsea i manage år og å få det til der. Så vi får håpe at det blir et lykkelig vennskap også i mange år framover. Han er enormt flink til å få spillergruppen med seg, og bygger inn en «oss mot resten av verden»-mentalitet. Jeg tror han er veldig godt likt i spillergruppen, og så har han dette ved seg at han ikke bryr seg ett sekund om hva andre mener med tanke på hans tilnærming til fotballen. For han handler det om å vinne, og det er det eneste som betyr noe. Så får vi se om gamblingen som de traff 100 prosent på i fjor er noe han tør å satse på igjen. Jeg er litt av den oppfatning at stallen etter en slik suksessesong kunne hatt godt at noe nytt som kunne gitt friskt blod. Det blir en enda større utfordring for ham å piske den gruppen selv, når han ikke har noen nye spillere som kommer inn og skremmer litt. I fjor var de den største favoritten, tett fulgt av City, men i år er det jevnere og tettere. De må opp et hakk de også, selv om de fremdeles har den beste elleveren hvis en tar utgangspunktet i det som er prestert det siste året.

Simen Stamsø Møller:
– Suksessmanagere med bøttevis av erfaring fra store kamper. Det er grunn til å tro at Mourinho legger opp sin kampplan mer etter motstanderen enn hva Pellegrini gjør til denne kampen. Og på det feltet er portugiseren bestemann. Får han laget til å mure igjen, slik de kan, vil sjansene framover komme. Fordel Mourinho i denne duellen.

Hva tror du? Ta diskusjonen med andre fotballfans på våre Facebook-sider!