Arbeiderpartiets historie

Partiet dominerte norsk politikk i etterkrigstiden, men det startet i det små.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det norske Arbeiderparti er Norges største parti. Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 og har hatt regjeringsmakt i store deler av tiden etter andre verdenskrig. Partiet har siden 2014 vært ledet av Jonas Gahr Støre med Trond Giske og Hadia Tajik som nestledere. 

Arbeiderpartiet fikk ved stortingsvalget i 2005 en oppslutning på 32,7 prosent som ga 61 representanter. For første gang siden samlingsregjeringen rett etter andre verdenskrig dannet Arbeiderpartiet regjering sammen med andre partier. Det førte til at Norge fikk flertallsregjering for første gang siden Kåre Willochs regjering 1983-85.

Det norske Arbeiderparti ble stiftet som et sosialistisk parti 22. august 1887 ved Ormetjern utenfor Arendal. Anders Andersen fra Hønefoss var partiets første formann. Det første programmet besto av fire punkter: Alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til streik.

Etter første verdenskrig utviklet Arbeiderpartiet seg til å bli et revolusjonært parti som valgte å bli medlem av den kommunistiske internasjonale. Det førte til splittelse av partiet. I 1923 tok flertallet på landsmøtet avstand fra Moskvatesene, venstrefløyen brøt ut og dannet NKP.

I 1920-årene gikk Arbeiderpartiet bort fra tanken om en væpnet verdensrevolusjon og i 1927 fikk partiet en oppslutning på 26,8 prosent og ble for første gang Stortingets største parti. Den posisjonen har Arbeiderpartiet beholdt ved alle senere valg.

Med ordene «Jeg er også kommunistenes konge» ga kong Haakon i 1928 for første gang oppdraget med å danne regjering til Arbeiderpartiet. Statsminister Christopher Hornsrud fikk ikke sitte lenger enn 18 dager, regjeringen ble felt allerede på tiltredelseserklæringen.

I 1935 ga Bondepartiet gjennom det såkalte Kriseforliket grønt lys til Johan Nygaardsvold til å danne ny regjering. Nygaardsvold var statsminister da andre verdenskrig brøt ut.

Etter krigen ble Einar Gerhardsen statsminister i en samlingsregjering. Ved valget i 1945 fikk Arbeiderpartiet 76 av 150 mandater på Stortinget og dermed rent flertall på Stortinget. Partiet sto i spissen for å bygge opp velferdsstaten og vektla en sterk statlig styring av økonomien.

I 1961 ble Sosialistisk Folkeparti representert på Stortinget. SF ble startet av en gruppe utbrytere fra Arbeiderpartiet som lenge hadde vært uenige i partiets utenriks- og sikkerhetspolitikk, særlig Nato-medlemskapet.

Da EF-saken kom på dagsorden inntok Arbeiderpartiet et ja-standpunkt. Da det ble nei-flertall i folkeavstemningen i 1972 gikk regjeringen til Trygve Bratteli av.

Gro Harlem Brundtland ble 4. februar 1981 Norges første kvinnelige statsminister. Hun var statsminister i tre ulike regjeringer i til sammen 10 år. Da hun gikk av i 1996 overlot hun regjeringsansvaret til Thorbjørn Jagland. Han stilte nærmest kabinettsspørsmål til folket ved å si at regjeringen gikk av dersom den ikke fikk samme oppslutning som ved forrige valg, 36,9.

Et valgresultat på 35 prosent førte til at Norge fikk en regjering under ledelse av Kjell Magne Bondevik. Sentrumsregjeringen ble felt på gasskraftsaken og Jens Stoltenberg ble statsminister for første gang 17. mars 2000.

Valget i 2001 ble med 24,3 prosent Arbeiderpartiets dårligste siden 1924. Stoltenbergs første regjering gikk dermed av.

Dannelsen an en borgerlig samarbeidsregjering i 2001 fikk Arbeiderpartiet til å tenke på samarbeid med andre partier. Foran valget i 2005 ble det innledet forhandlinger med SV og Senterpartiet med sikte på å danne regjering sammen. Den rødgrønne regjeringen under Jens Stoltenbergs ledelse så dagens lys 17. oktober 2005.

Ved stortingsvalget i 2009 var Arbeiderpartiet det eneste av de tre regjeringspartiene som gikk frem til 35,4 prosent. Partiet fikk 64 mandater og sørget dermed for at den rødgrønne regjeringen kunne fortsette med flertall i Stortinget, selv om et flertall av velgerne hadde stemt å andre partier.

Ved stortingsvalget i 2013 mistet de tre rødgrønne partiene flertallet i Stortinget og gikk av. Jonas Gahr Støre overtok som partileder på et ekstraordinært landsmøte i 2014.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK