IKKE LOV: Flere barnehager har innført forbud mot å klatre i trær. FOTO: SIGRID OLSSON / COLOURBOX
IKKE LOV: Flere barnehager har innført forbud mot å klatre i trær. FOTO: SIGRID OLSSON / COLOURBOX

Barnehager forbyr treklatring, lek ved vann og tur i skogen

Forsker er bekymret for «Generasjon polstret», og mener sikkerhetshysteriet kan hemme barnas utvikling.

Når norske barnehager åpner dørene igjen etter sommerferien, har mange av dem innført flere sikkerhetstiltak og begrensninger enn tidligere for å hindre at barna skader seg.

I over ti år har førsteamanuensis Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole forsket på spennings- og risikofylt lek blant barn i barnehagealder. De siste årene har forskeren observert en sikkerhetsopptrapping hun mener kan være uheldig for barnas utvikling.

KRITISK TIL SIKKERHETSHYSTERI: Førsteamanuensis Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole.  FOTO: DMMH
KRITISK TIL SIKKERHETSHYSTERI: Førsteamanuensis Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole. FOTO: DMMH

– Flere barnehager har endret på uteområdet, og blant annet fjernet flere lekeapparater. Det er innført regler mot å klatre i trær. Flere barnehager drar ikke lenger i nærheten av sjø og vann, og har sluttet å dra på tur i skog og mark, sier Hansen Sandseter.

Kan skade barnas utvikling

Da forskeren intervjuet barnehageansatte om temaet for rundt ti år siden, viste de stor motstand mot å bli en del av et sikkerhetshysteri. Også de mente for mange begrensninger av barnas frihet og mulighet til utforskning kunne hemme utviklingen.

– De ansatte opplevde at barna gikk glipp av viktig læring, i form av opplevelser og utfordringer. Barn søker spenning og utfordring. De vil bryte grenser, og prøve ting de ikke er sikre på at de vil mestre. Når de så klarer det, gir det en god og viktig mestringsfølelse. Konsekvensen av å begrense barna for mye kan være at vi får barn som ikke er i stand til å håndtere risiko, får begrenset motorikk og ikke er mentalt robuste nok til å takle utfordringer, sier Hansen Sandseter.

Ikke redde

TV 2 møter Elisabeth Gade og sønnen Jonas (4) på Ingierstrand en sommerdag. De fisker krabber, og Gade er opptatt av at sønnen skal få frihet til å prøve og feile selv.

TRYGGE: Elisabeth Gade og sønnen Jonas (4) fisker krabber ved vannkanten på Ingierstrand i Oslo.  FOTO: MARGRETHE HÅLAND SOLHEIM / TV 2
TRYGGE: Elisabeth Gade og sønnen Jonas (4) fisker krabber ved vannkanten på Ingierstrand i Oslo. FOTO: MARGRETHE HÅLAND SOLHEIM / TV 2

– Jeg passer ekstra godt på ham her hvor det er vann, men det er viktig at barna får klatre i trær og utforske på egenhånd også. Det er en del av det å vokse opp, mener hun.

Småbarnsmoren synes ikke noe særlig om at det ikke skal være lov å klatre i trær i barnehager.

– Barna må få leke, og faller de så har de lært til neste gang. Jeg har barn med veldig mye energi, og mener det er viktig at de får bruke den energien og at de får utforske selv, sier Gade.

SKOGSTUR: Noen barnehager har sluttet å bruke skog og mark. FOTO: JURIJ / COLOURBOX
SKOGSTUR: Noen barnehager har sluttet å bruke skog og mark. FOTO: JURIJ / COLOURBOX
KAN FORSVINNE I FREMTIDEN?: Mange barnehager har fjernet flere lekeapparater. FOTO: TORMOD ROSSAVIK / COLOURBOX
KAN FORSVINNE I FREMTIDEN?: Mange barnehager har fjernet flere lekeapparater. FOTO: TORMOD ROSSAVIK / COLOURBOX

Ønsket ikke begrensningene

I en undersøkelse som ble gjennomført for to år siden i regi av Utdanningsdirektoratet, registrerte Hansen Sandseter for første gang en tydelig økning av begrensninger i barnehagene. 

Rundt halvparten av de 2000 barnehagene som deltok i undersøkelsen hadde begynt å innføre flere restriksjoner, til tross for at de barnehageansatte mente det ikke var hensiktsmessig.

Anbefalinger fra myndighetene og stor medieoppmerksomhet rundt ulykker var noen av årsakene, men også overbeskyttende foreldre spilte en rolle.

– Det er komplekse årsaker til at sikkerheten er blitt skjerpet, men foreldres krav ble nevnt som én av flere faktorer spilte inn, sier Hansen Sandseter.

Overbeskyttende foreldre er et problem

Barnehagenes rammeplan pålegger dem et tett foreldresamarbeid, og Hansen Sandseter understreker at foreldres involvering er svært viktig. Likevel kan det i enkelte tilfeller gå for langt.

– Generelt sett er det ønskelig og positivt at foreldre involverer seg. Problemet oppstår når overbeskyttende foreldre får en for sterk stemme, og presser gjennom restriksjoner som kan gå utover barnas utvikling, sier forskeren.

Doktorgradsavhandlingen til Hansen Sandseter omhandlet barns opplevelse av å drive med risikofylt lek og hva slags betydning denne leken har for dem. Forskningen viste blant annet at barn er flinkere til å vurdere risiko enn mange tror.

– Ofte undervurderer vi barna. De fleste barn er veldig oppmerksomme på den risikoen de tar. For eksempel det å klatre til topps i et tre, kan være et prosjekt de holder på med i flere år – det er sjelden de tør å klatre helt til topps første gang, sier Hansen Sandseter.

Ett av ti barn skader seg

Hvert år skader rundt ett av ti barn seg i norske barnehager. Da er alle typer skader inkludert. 

– Ser du på skadestatistikken, så er det en del småskader, som for eksempel skrubbsår. Men når det gjelder alvorlige skader er det veldig, veldig få. Flere kolleger jeg har snakket med synes nesten det er for få. De tviler på om barna får de utfordringen de bør ha, når det meldes om så få skader, sier Hansen Sandseter.

Forskeren er bekymret for at overbeskyttende foreldre kan være med og bidra til at utviklingen med flere begrensninger i barnehagene fortsetter.

– Hvis man ser til andre land hvor sikkerhetshysteriet har gått lenger enn hos oss, spiller foreldrene en veldig stor rolle. Sammenlignet med for eksempel USA, England og Australia er vi veldig lite sikkerhetshysteriske. Men vi ser en tendens til at vi blir mer like dem.