Hanna har kjempet seg ut av et liv som ufør

Vi er svært glade for at Hanna er tilbake i full jobb hos oss i Arbeidstilsynet. Det vi ikke er glade for er at Hanna i kampen for å komme tilbake har fått en ny bør å bære: stor gjeld. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

#2sitert-forfatter er André Kaarød, som er Hanna Vesteragers kollega og verneombud i Arbeidstilsynet i Oslo. Dette er hans åpne brev til helseministeren. 

Kjære helseminister Bent Høie,
Mitt navn er André Kaarød og jeg jobber sammen med Hanna Vesterager som inspektør i Arbeidstilsynet i Oslo.

Henvendelsen gjelder Hanna. Vi er så glade for at hun etter et langt sykefravær er tilbake i full jobb hos oss. Det vi ikke er glade for er at Hanna i kampen for å komme tilbake i jobb har fått en ny bør å bære: stor gjeld.

Saken er kort fortalt at Hanna for noen år tilbake fikk diagnose aggressiv MS. Hun begynte i 2007 å bruke bremsemedisiner til 230.000 norske kroner i året. Det forhindret ikke at hun ble 100 % sykemeldt. I november 2010 var hun på vei ut av Arbeidstilsynet. Hanna er en aktiv dame som ønsker å bidra til at folk trives på jobben, og hun trives med oppgaver og kollegaer i Arbeidstilsynet. Derfor sjekket hun alle muligheter for å komme seg tilbake til jobb. Hun kontaktet Karolinska Sykehus i Stockholm og ble henvist dit av sin lege på Ullevål sykehus.

For å forberede kroppen på cellegiftkuren (autolog stamcelletransplantasjon) på Karolinska, sluttet hun å bruke bremsemedisinen i begynnelsen av april 2011. Bremsemedisinen hadde ingen effekt på Hanna, og det fantes ingen annen behandling enn stamcelletransplantasjon. Så kom det beskjed fra helseforvaltningen at de ikke ville gi henne en betalingsgaranti. Hanna var i en fortvilet situasjon. Bremsemedisinen virket ikke, og hun så for seg et liv utenfor arbeidslivet. Hun bestemte seg for å forhandle med Karolinska og fikk avtalt at hun kunne betale selv. Behandlingen i Sveige kostet 600.000 norske kroner. Hun måtte ta opp privat lån.

Dette kunne vi som kollegaer ikke stå og se på uten å gjøre noe. Vi dannet en støttekomite som ble registret i Brønnøysund under navnet «Støtt Hanna Vesterager nå». Vi samlet fra ansatte i Arbeidstilsynet, venner og bekjente og fra noen legater inn ca. 165.000 kroner. Dette var et bra bidrag, men altså ikke nok til å dekke Hannas gjeld.

Det er fint at pressen skriver at det er kjente folk som Gunhild Stordalen som har ført til at det nå endelig åpnes for å gjennomføre denne behandlingen i Norge. Etter min mening er det en påstand som bør nyanseres. Det er de mange som i årevis har stått på som først og fremst bør få æren for at denne behandlingen nå blir vurdert gjort permanent tilgjengelig i Norge. Det er blant annet enkelte leger, MS- forbundet, pressen,– og ikke minst Hanna sin innsats, blogg og påvirkningsarbeid gjennom mange år.

Et offentlig helsevesen bør betale for utgifter til behandling av pasienter som blir henvist fra sykehus.

Hanna har kjempet seg ut av sykdom og et liv som ufør, avhengig av dyre medisiner, og er tilbake som skattebetaler i 100 prosent stilling, til glede for vårt og andres arbeidsmiljø.

Til tross for Hannas utrettelig innsats både for egen og andre MS-pasienters mulighet til å få denne behandlingen sitter hun fortsatt igjen med en stor regning. Det er etter min mening urimelig.

Jeg håper du kan bidra til at saken til Hanna blir vurdert på nytt, slik at hun kan få refundert sine behandlingsutgifter.

Oslo, 15.07.2015,
Med vennlig hilsen
på vegne av Støtt Hanna Vesterager nå,
André Kaarød

Brevet er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.